Hvor mye ta hensyn til eks

[Gjest gjest]

Hei

Hvor mye bør jeg ta hensyn til eksen min sine følelser (som sliter etter samlivsbruddet for 1 år og 3 mnd siden) nå som jeg har ny kjæreste?

Tar dere hensyn i det hele tatt?

da tenker jeg på å fortelle om ting vi gjør sammen (om han spør), reise på ferier sammen (og fortelle om det hvis han spør), gjøre familieting med han og barna våre etc.

Hvordan evnt gjøre det lettere for eksen som er helt knust?

Tenker dere på slikt i det hele tatt?

Jeg møtte min nye etter at bruddet var et faktum (ca 6 mnd etter), det har ikke vært utroskap (selv om eksen ikke tror på det, han mistenker at jeg har kjent kjæresten lenge - men så er han også en svært sjalu mann).

[Rosalie]

Så lenge det ikke er barn inne i bildet, trnger du ikke å ta hensyn til eksen i det hele tatt.

[Gjest gjest (ts)]

Så lenge det ikke er barn inne i bildet, trnger du ikke å ta hensyn til eksen i det hele tatt.

...og hvis det ER det?

[Pokahonta]

...og hvis det ER det?

...så må man ta alle hensyn til barnets beste..

[Gjest gjest (ts)]

...så må man ta alle hensyn til barnets beste..

Selvfølgelig!

Men nå tenkte jeg eksen, da...

[Gjest jomfrua]

Jeg synes du skal forholde deg til din x med respekt.

Han har det vanskeligere enn deg - og det er lettere for deg å være litt overbærende enn han akkurat nå.

Vær hyggelig, men prøv kanskje å skape litt distanse i hva dere skal kommunisere om, men gjør det respektfullt

Med tid og stunder så kan det hende du har en livskamerat om du takler dette klokt

[Rosalie]

Selvfølgelig!

Men nå tenkte jeg eksen, da...

For barnets beste vil man måtte gå varsomt i dårene overfor eks.

Men når det er over ett år siden bruddet, mener jeg at eks ikke har noenting han skulle sagt på hvem man er sammen med og hva man gjør med vedkommende.

[juliane]

Man kan si hva man vil om at man ikke har noe ansvar for eksen sin etter at det har vært slutt i over et år, men det betyr ikke at man ikke kan oppføre seg på en måte som gjør ting lettere for eksen. (Så lenge man ikke ender opp med å gå på akkord med seg selv.) Man kan jo være et medmenneske ovenfor eksen i samme grad som man er det ovenfor venner, naboer eller hun i kassa på Rimi.

Jeg hadde ingen barn med eksen, men et vennskapsforhold i månedene etter at det ble slutt. Da jeg etter ni måneder fikk meg ny kjæreste viste det seg at eksen likevel ikke var over meg, og han tok det ikke så bra at jeg fikk meg ny kjæreste. Jeg lot selvfølgelig ikke hans følelser påvirke mitt nye forhold, men har allikevel tatt litt ekstra hensyn. For min del har det særlig vært en avveining av hva jeg skulle skrive på Facebook og ikke; jeg valgte å ikke sette meg opp i et forhold de to første månedene vi var sammen, jeg lot være å skrive statusoppdateringer der jeg skrek ut hvor kvalmende lykkelig jeg er, og da jeg boblet over av glede over fin julegave fra kjæresten valgte jeg å skjule akkurat den statusoppdateringen for eksen og familien hans. På den måten har jeg forsøkt å hindre at han får seg et slag i magen hver gang han logger på facebook.

Jeg vet ikke hva som er riktig for TS og din eks, men i mitt tilfelle ville jeg ikke snakket med eksen om den nye kjæresten hvis han ikke spør direkte. Og hvis han spør ville jeg gitt klare svar uten å utbrodere. Og så ville jeg vært forsiktig med å involvere kjæresten for mye med våre felles barn til å begynne med. Ikke bare fordi det sikkert er det aller verste for eksen - men aller mest for barnas skyld.

[Gjest mann]

Jeg mener man kan vise litt hensyn til ekser, så lenge eksen ikke var utro eller noe. Det er tross alt en av de personene som kjenner deg best, og som du har tilbrakt mest tid med.

Da mener jeg ikke at man skal grave seg ned i en hule og aldri vise seg for omverdenen, men man trenger ikke akkurat trykke den nye flammen opp i trynet på eksen.

Dette er også grunnen til at det er best å kutte kontakt etter brudd, imo. Har blitt dumpet to ganger selv, og ingen av dem har jeg snakket med siden. Aner ikke hvordan det går med dem og hva de har gjort i ettertid.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes man kan ta hensyn til eksens følelser, men ikke la det gå ut over forholdet ditt. Det er over og det er meningen at du skal gå videre, du kan ikke la overdrevent hensyn til andres følelser holde deg tilbake. Det er han som må jobbe med følelsene sine, ikke du som må føye deg etter dem.

Om han spør og graver mye så er det en litt vanskelig situasjon, for man vet jo ikke helt hva som er smart å svare. Er det verst for han å få detaljene eller å ikke vite? Selv har jeg en eks som spør litt og da svarer jeg klart og kort. Har på følelsen at han gjerne skulle visst mest mulig om mitt nye forhold, men dette er for det første privat og for det andre sikkert ikke så sunt for han å ligge og tenke på. Jeg håper virkelig han får ny kjæreste selv snart slik at jeg kan være lykkelig med god samvittighet.

[Gjest mari kontrari]

Man kan si hva man vil om at man ikke har noe ansvar for eksen sin etter at det har vært slutt i over et år, men det betyr ikke at man ikke kan oppføre seg på en måte som gjør ting lettere for eksen. (Så lenge man ikke ender opp med å gå på akkord med seg selv.) Man kan jo være et medmenneske ovenfor eksen i samme grad som man er det ovenfor venner, naboer eller hun i kassa på Rimi.

Jeg hadde ingen barn med eksen, men et vennskapsforhold i månedene etter at det ble slutt. Da jeg etter ni måneder fikk meg ny kjæreste viste det seg at eksen likevel ikke var over meg, og han tok det ikke så bra at jeg fikk meg ny kjæreste. Jeg lot selvfølgelig ikke hans følelser påvirke mitt nye forhold, men har allikevel tatt litt ekstra hensyn. For min del har det særlig vært en avveining av hva jeg skulle skrive på Facebook og ikke; jeg valgte å ikke sette meg opp i et forhold de to første månedene vi var sammen, jeg lot være å skrive statusoppdateringer der jeg skrek ut hvor kvalmende lykkelig jeg er, og da jeg boblet over av glede over fin julegave fra kjæresten valgte jeg å skjule akkurat den statusoppdateringen for eksen og familien hans. På den måten har jeg forsøkt å hindre at han får seg et slag i magen hver gang han logger på facebook.

Jeg vet ikke hva som er riktig for TS og din eks, men i mitt tilfelle ville jeg ikke snakket med eksen om den nye kjæresten hvis han ikke spør direkte. Og hvis han spør ville jeg gitt klare svar uten å utbrodere. Og så ville jeg vært forsiktig med å involvere kjæresten for mye med våre felles barn til å begynne med. Ikke bare fordi det sikkert er det aller verste for eksen - men aller mest for barnas skyld.

Måtte bare kommentere for å si meg helt enig med dette - fint å se at det finnes folk som er bevist på å ta hensyn og tenke på andre enn seg selv. Det går fint an å være hyggelig mot andre uten at det koster en selv noe, tvert i mot får det ofte positive effekter.

[alyaah]

Jeg ville nok tatt hensyn til eksen. Det er jo ikke noe galt i å være venner med eksen mener jeg da. Jeg var i et forhold i et år, også slo han opp med meg fordi han traff en ny. Vi valgte å være venner etter det. Jeg valgte å ikke være sur på han fordi han var ærlig, og man kan jo ikke gjøre noe med følelsene sine. Han sa ifra til meg før han gikk inn i et nytt forhold. Jeg var jo ikke over han, men jeg sa det aldri til han. Etter en måned sluttet han all kontakten med meg og byttet nr. Fikk høre senere av vennene hans at han ikke fikk lov av sin nye dame å ha kontakt med meg . Det såret meg veldig at han kunne høre på henne når jeg til og med sjulte mine følelser for at han skulle ha det bra. Når han ser meg nå på veien eller noe så smiler han kjapt og bare ser ned og går videre. Dette skjedde for 4 år siden, og jeg er fortsatt såret over dette. Har jo kommet meg videre, fått meg ny kjæreste, men det arret kommer alltid til å være der for meg. Når det ikke går ut over forholdet ditt så syns jeg at du kan ta hensyn til han. Han har det nok vanskelig. Han er den eneste eksen jeg ikke har noe kontakt med, alle andre har jeg klart å ha et vennskapelig forhold til uten noe problem

[Gjest Gjest]

Positivt overrasket over at så mange mener det er greit og naturlig å ta et visst hensyn til eksen som sliter. Ikke fordi man MÅ, men fordi man bryr seg om han og ikke ønsker at han skal ha det vondere enn nødvendig.

Dette har jeg savnet i diskusjoner tidligere. Det har vært MANGE diskusjoner der svarene ofte er at man har ingen som helst grunn til å ta hensyn til en eks.

Godt å se at det finnes flere enn meg som mener det. Jeg har selv vært igjennom en slik situasjon i RL, og det var faktisk mange, både venner og utenforstående, som reagerte negativt på at jeg tok et visst hensyn. (Jeg satte ikke livet mitt på vent, men jeg gikk ikke inn for å gni det inn heller liksom..)Sannsynligvis hadde de vel ønsket mer drama, lidelser og uvennskap, men til deres store fortvilelse ble de snytt for dette. I ettertid er jeg veldig glad for slik jeg gikk frem, og vi har et kjempegodt forhold i dag, alle sammen.

[LitaPia]

Jeg har aldri tatt hensyn til noen av eksene mine, har prøvd å ha så lite kontakt som overhodet mulig etter et brudd. Men det er klart, har man barn sammen så er man faktisk pokka nødt til å forholde seg til hverandre. Og hadde jeg vært i den situasjonen så ville jeg nok prøvd å ta mest mulig hensyn, ikke med å vente med å finne en ny kanskje, men jeg ville latt vær å gni det inn.

[Gjest gjest (ts)]

Positivt overrasket over at så mange mener det er greit og naturlig å ta et visst hensyn til eksen som sliter. Ikke fordi man MÅ, men fordi man bryr seg om han og ikke ønsker at han skal ha det vondere enn nødvendig.

Dette har jeg savnet i diskusjoner tidligere. Det har vært MANGE diskusjoner der svarene ofte er at man har ingen som helst grunn til å ta hensyn til en eks.

Godt å se at det finnes flere enn meg som mener det. Jeg har selv vært igjennom en slik situasjon i RL, og det var faktisk mange, både venner og utenforstående, som reagerte negativt på at jeg tok et visst hensyn. (Jeg satte ikke livet mitt på vent, men jeg gikk ikke inn for å gni det inn heller liksom..)Sannsynligvis hadde de vel ønsket mer drama, lidelser og uvennskap, men til deres store fortvilelse ble de snytt for dette. I ettertid er jeg veldig glad for slik jeg gikk frem, og vi har et kjempegodt forhold i dag, alle sammen.

Eksen min sliter noe veldig. Både mht bruddet, men også pga en psykisk lidelse. Vi har to barn.

Jeg har kommet meg "videre2, fått ny kjæreste, kjøpt meg en fin leilighet osv, mens han henger igjen i sorgen og bor hos sin mor. Jeg synes veldig synd på han, men det var helt umulig å fortsette eksteskapet.

Jeg føler meg selvsagt grusom, men jeg er lykkelig i livet mitt nå (etter mange ulykkelige år). Føler ikke helt at jeg fortjener lykken, når han har det så kjipt. Liker ikke å fortelle eksen om den nye kjæresten (men han vet om det og har truffet han). Når han spør hvor jeg har vært, og jeg har vært hos kjæresten min, så er jeg ærlig, men jeg har mest lyst til å lyve eller bortforklare, for å skåne han. Men jeg vet ikke om det er riktig, heller. hvor mye er jeg "forpliktet" til å fortelle?

Innspill?

[Gjest mary]

Man bør kunne ta en viss hensyn til eksen, men samtidig ta hensyn til den nåværende kjæresten. Om man hadde valgt å ikke holde hender med kjæresten, fordi man så eksen rundt hjørnet, mener jeg det er å bry seg mere om eksen enn om sin nåværende kjæreste. Man må alltid huske at det er KJÆRESTEN det handler om nå, og ikke eksen..