Gidder du hjelpe meg skjønne meg selv?

[Gjest Pim]

Hei, dette kan høres rart ut (håper ikke det men) jeg vet ikke hva følelsen "savne" er for noe tror jeg. JEg skal utredes for dyskalkuli snart, men kan dyskalkuli være en faktor i at jeg ikke savner f.eks broren min som er død, faren min som har vært i utlandet nå over ett år (tror jeg), den andre broren min som jeg ser 2 ganger i året bare 2 timer om gangen eller noe sånt, moren min som jeg ser sjeldent.

Faren min ringer meg og spør, savner du meg? Og da må jeg lyve og si "ja". Men egentlig så kjenner jeg ingen verdens ting!

Jeg har aldri hatt hjemmelengsel om det har noe å si.

Men jeg tror ikke jeg helt vet hva det å ssavne, betyr for noe. Flere som har det slik? Eller noen som har noe de vil si?

Jeg har episoder hvor jeg kan få uvirkelighetsfølelse at min bror er død, og at det er helt forferdelig angstfylt, men jeg vet ikke om det er å savne? NOen ganger prøver jeg å forestille meg eksen som egentlig jeg har lyst skal sitte ved siden av meg i sofaen, men så gjør han ikke det og da blir jeg lei meg innvendig osv.. Er det det som er å savne noen?

[Gjest Psiv]

Savn og andre følelser kan manifestere seg på mange forskjellige måter; det finnes ikke noen "oppskrift" på hvordan å føle.

Det du beskriver kan i høyeste grad defineres som savn.

[Floranda]

Jeg vil si det å savne noen er å tenke at du gjerne skulle hatt de der hos deg. Jeg savner kjæresten min som er i millitæret. Ønsker han kunne ligge ved siden av meg om natten og at han kunne være her og dele dagene med meg. Jeg saver måten han smiler til meg på når jeg har sagt noe teit, og gleder meg til neste gang jeg får se han igjen.

Da bestemoren min døde var jeg veldig lei meg de første ukene. Men det hele virket så merkelig og "uekte", at hun var borte. Selv nå etter mange år tar jeg meg selv i å si ting som "ja, det liker bestemor". Men det blir jo litt feil. Det er som jeg "glemmer" at hun ikke er her mere. Men det ser jeg på som en forsvarsmekanisme. Jeg er av den typen som helst vil fortrenge det i stede for å ta tak i tingene, for det er mye enklere.

Jeg savner heller ikke broren min som er på andre siden av landet. Det er fordi vi ikke hadde det spesielle båndet. Vi hadde ikke den kjemien som skal til for at jeg går rundt og skulle ønske han var her. Han pleide jo ikke å bry seg om meg, og syns jeg bare var plagsom. Mens med en eks er det noe spesiellt. Dere har delt noe sammen og har veldig ofte en god kjemi, tiltrekkning og et spesiellt bånd mellom dere.

Jeg tror du savner eksen din. Men det at du kanskje ikke føler du savner faren din er kanskje for at du nå klarer deg veldig fint uten han, mens han savner deg veldig mye, siden du er hans lille øyenstein.