Savner han, men irritert når vi møtes.

[Gjest 18]

Har vært ilag med typen i 3 år snart.. Vi var sammen hver dag de første 2 årene, og har vært mindre og mindre.. Bor ikke sammen, men ser hverandre et par dager i uken.

Ihvertfall, jeg savner han når jeg er borte fra han. Blir kjempeglad når jeg får bilder av han ogsånt. Men ringer han, blir jeg sur med en gang.

Og når han kommer på bessøk så er jeg BARE sur og sint og forbanna. Bitcher og klager, ingenting er bra nok og jeg blir irritert når han skal kysse meg. Når han er i tullehumør blir jeg skikkelig grinete og sint, og kjefter på han fordi han klenger..

Jeg elsker han, men vi har hatt det dårlig i det siste. Går liksom bare nedover. Elsker han virkelig med hele mitt hjerte..

Men ting er så vannskelig. Og jeg er så sur hele tiden. Sliter med psyken ogsånt, og skal prøve ut medsiner nå snart, så håper det kanskje blir bedre nå.

Men er så slitsomt for oss begge at jeg er så sint hele tiden.. Han gjør jo dumme ting han og, men er som regel meg som ødelegger. Oppfører meg som en 4åring..

Noen som vet hvorfor jeg savner han når jeg ikke er med han, men vil bare ha han ut av huset når han er på besøk?

[Gjest Gjest]

Fordi når han ikke er der savner du forestillingen du har skapt om han, i din lille jente prinsesse boble fantasi, mens derimot når han er der ser du at kartet ikke følger terrenget!

Kan det være så enkelt? Nei vent... du skal jo få piller som retter opp ditt sjelslivs optiske feil. Hva vet jeg!

[Gjest lolita___]

Skjønner ikke at han holder ut.Gjør det slutt finn deg selv må være slitsomt å være sammen med deg herrigud og du tror piller ordner alt.

Det er jo ikke normalt å være sånn,men du trenger ikke medisiner det ødelegger deg mer.

Ta deg en pause tenk hva du egentlig ønsker,og ikke plag stakars gutten.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet veldig godt hvordan det er, hadde det på samme måten for noen år siden.

Jeg hadde det ikke spesielt bra psykisk, og jeg og kjæresten min bodde 4 mil unna hverandre.

Savnet han fryktelig, og elsket han selvsagt kjempehøyt, men når vi snakket på telefonen eller han kom på besøk, så hendte det ofte at jeg ble utrolig sur/irritabel/lei meg, og vi kranglet mye.

Det handlet ikke et øyeblikk om prinsessenykker eller denslags.

Når man har det vondt psykisk, kan det å være i et forhold være en stor påkjenning, særlig når man ikke ser kjæresten sin så ofte.

Det høres rart ut, men når man savner hverandre sånn, så vil man så gjerne at den tiden man er sammen skal være superbra, og så begynner man å stresse, og ingenting er bra nok (f.eks når han tuller, så føler man underbevisst at han ikke setter pris på den verdifulle tiden osv).

Man vil gjerne at kjæresten skal se en og forstå akkurat hva man tenker, enda man kanskje ikke gjør det selv engang..

Du bør nok fortelle kjæresten din hvordan ting henger sammen, så han ikke føler at du tråkker på ham.

Medisiner kan være en bra ting det (vil vedde ganske mye på at "lolita" ikke har den medisinske kompetansen eller kjenner deg godt nok til å kunne påstå at medisiner ødelegger deg mer ).

Mener ikke at de kommer til å løse noen problemer av seg selv, men kanskje det at du får roet ned de turbulente følelsene dine kan være godt for forholdet dere imellom

Og så er det veldig viktig at du får snakket med noen andre! Og da mener jeg ikke kjæresten din.

En kjæreste er ikke noe godt hobbypsykologemne, denslags ødelegger bare mer, det er viktig at du får hjelp av noen andre til å sortere tankene dine!

Lykke til

Ps. Kjæresten min og jeg er gift i dag, så vanskeligheter trenger ikke nødvendigvis å bety "the end".

[SymfoniBlomst]

Hvorfor er dere mindre sammen? Hva er årsaken til at dere har det dårligere? Er det ditt humør eller er du misfornøyd med han generelt?

[Gjest ts]

Hvorfor er dere mindre sammen? Hva er årsaken til at dere har det dårligere? Er det ditt humør eller er du misfornøyd med han generelt?

Nei det har skjedd mye de siste mnd, han har gjort mye dumt som har såret meg.. Og jo mer han har gjort, jo mer irritert har jeg blitt..

Vi er mindre sammen fordi før var begge arbeidsledige, mens nå jobber begge. Vi bor også en halvtimes biltur unna hverandre

Jeg er ikke misfornøyd, er jo dager hvor jeg er kjempeglad og kosete og forelsket. Men stort sett er jeg i dårlig humør..

Tusen takk for ordentlig og langt svar "AnonymBruker"