Hvor lenge sammen før en frir?

[Gjest Gjest_ellen_*]

Hvor lenge bør man ha vært sammen før man forlover seg?

Ble sammen med exen igjen før jul. Vi bor sammen hver helg (tors.-søn.), og har gjort det siden 1.januar. Vi har vært naboer hele livet, kjenner han mer eller mindre ut og inn.. Jeg er helt sikker på at dette er mannen jeg skal gifte meg med, men vil folk synes det er rart at noen forlover seg etter 3 mnd.?

(vi var sammen lenge, før det ble slutt en periode pga avstand til hans arbeidsplass). Vi er forresten 21 år gamle begge to.

Forresten - jeg har lest noen tråder her inne; og JA, jeg ønsker forlovelse fordi jeg vil gifte meg innen 3-4 år, ikke fordi det gir meg noen "status" av noe slag.

[Barcelone]

Spørs jo litt hvor lenge dere var sammen tidligere. Er jo ikke sånn at forholdet deres er helt "nytt". Det er vel egentlig ikke noen grense for hva som er for tidlig synes nå jeg. Det er noe dere må føle på og bestemme sammen. Kjæresten min fridde etter 10 mnd. Jeg hadde sagt ja om han hadde gjort det mye før det også. Vi begynte å snakke om å gifte oss etter relativt kort tid, men jeg er litt ganneldags av meg så jeg ville at han skulle fri, så jeg sa at det fikk være opp til han når han følte seg klar

[Gjest Gjest]

Det finnes ikke noe fasitsvar på det. Det er jo opp til det enkelte par. Men om det nettopp har vært slutt er det jo ganske stor sannsynlighet for at det skjer igjen. Jeg har aldri vært bort i et par som har hatt en pause, uten at det blir slutt igjen noen måneder eller år etter pausen.

Selv var jeg sammen med mannen min i seks år da vi forlovet oss, og giftet oss et år etter det igjen. For meg var det helt uaktuelt å gifte meg før jeg var nærmere 30. Jeg har alltid sett på det som barnslig og umodent å absolutt skulle gifte seg ung, det har vært noe jeg assosierer med lav utdannelse og få ambisjoner i livet. Når det gjelder "status" delen må jeg si jeg er enig i majoriteten i tidligere tråder. Forlovelse er når man har satt en dato, ikke i 2-3 år der man skal "gifte seg en gang i fremtiden".

[Barcelone]

D Jeg har alltid sett på det som barnslig og umodent å absolutt skulle gifte seg ung, det har vært noe jeg assosierer med lav utdannelse og få ambisjoner i livet.

Hvis man finner den man skal dele livet med så har vel ikke det noe med hvor gammel eller ung man er. Ganske fordomsfullt av deg synes jeg!

[Gjest jenteløve87]

Det finnes ikke noe fasitsvar på det. Det er jo opp til det enkelte par. Men om det

Selv var jeg sammen med mannen min i seks år da vi forlovet oss, og giftet oss et år etter det igjen. For meg var det helt uaktuelt å gifte meg før jeg var nærmere 30. Jeg har alltid sett på det som barnslig og umodent å absolutt skulle gifte seg ung, det har vært noe jeg assosierer med lav utdannelse og få ambisjoner i livet. Når det gjelder "status" delen må jeg si jeg er enig i majoriteten i tidligere tråder. Forlovelse er når man har satt en dato, ikke i 2-3 år der man skal "gifte seg en gang i fremtiden".

Vi forlovet oss nå i januar. Da hadde vi vært sammen i ett og et halvt år. Han er 25 og jeg er 22. Jeg er ferdig utdanna og stortrives med min bachelorgrad i sykepleie. Har IQ på 137 og klarer meg greit med det. Synes kanskje at det er noe fordomsfullt og vitner egentlig om lite kunnskap om forståelse når man skal fremme seg selv og sin plan for livet fremfor andres. At man gifter seg ung trenger ikke bety annet enn at det er en prioritering man ønsker! Vi ønsker å dele livet vårt sammen, og ser på ingen måte noen grunn til å vente til vi er 30 for at det liksom skal være "godkjent" og for at jeg ikke skal bli sett på som lite ambisiøs eller at det stilles spørsmål ved min utdanning. Vi ønsker jo også barn etterhvert, gjerne FØR vi er 30 og da har vi lyst til å ha noen år for oss selv før det. Det skal dog sies at dersom vi ikke hadde vært sikre på at vårt forhold har det som trengs og eller vært usikre på om det var om det var oss, så hadde vi også venta. Det har ingenting med alder å gjøre, men å være moden nok i huet til å skjønne hva man går til og ikke minst hvorfor.

Samtidig forstår jeg hva du mener. En god del tar altfor lett på det med giftermål, og gjør det overilt. Litt for å innha statusen som har blitt nevnt tidligere her. Og jeg må nok også si meg enig i at dersom det har blitt slutt én gang, så er jo definitivt sjansen større for at det kan skje igjen... Hvorfor gjorde dere (TS) det slutt da det ble avstand? Visste dere ikke da at det skulle bli dere? Og ikke minst, hvorfor ble dere sammen igjen?

Sier meg også enig i at man er forlova når man har en dato, eller plan om å finne en dato i nærmeste fremtid

[Amandapus]

det varierer vel gutten min fridde etter 2 måneder.

[Shopoholiker]

Jeg har alltid sett på det som barnslig og umodent å absolutt skulle gifte seg ung, det har vært noe jeg assosierer med lav utdannelse og få ambisjoner i livet.

Gutten min og jeg har vært sammen i litt over 2 år. Jeg stresser egentlig ikke med å forlove meg og gifte meg. Men vil gjerne gjøre det før jeg er 30. Men som sagt, er ikke noe jeg stresser med.

Synes mye av det du sa der var rett og slett stygt sagt.

Det har jo ingenting med alder å gjøre, eller ambisjoner osv. Handler jo om om man tror man har funnet den man vil dele livet sitt med.

Og det med lav utdannelse? Bare fordi enkelte finner ut at en lang skolegang ikke er noe for de, er det jo ikke sagt at de er noe dummere enn andre. Synes det blir så utrolig ignorant å kunne si noe sånt...

[Anglofil]

Det finnes ingen fasitsvar på akkurat dette, men inngår man forlvelse tidlig må man nok vente at folk sier sin mening om det. At vi forlovet oss etter to måneder falt ikke i god jord hos en del folk som ikke kjente oss, mendet får så være. Jeg anbefaler at man gjør det som er riktig for deg og din kjære og ikke tenke så mye på hva alle andre mener.

Mvh Yvonne

Endret 18. mars 2010 av Yvonne