Jeg er lei av livet

[Gjest Gjest]

Jeg synes livet er kjedelig, jeg kjeder meg mye, jeg blir fort lei aktivitetet jeg gruer meg til helgene fordi jeg ikke klarer å få meg folk på å finne på noe.

[Gjest Gjest]

spill litt wow, og du vil føle at livet kanskje har en mening allikevel

[Gjest Gjest]

spill litt wow, og du vil føle at livet kanskje har en mening allikevel

Jeg har ikke noe lyst til å spille spill. Jeg orker verken å spise eller tanken på å lage mat. Jeg har vurdert å gå en skitur, men tanken på å gå alene er så lite givende at jeg snur hver gang jeg kommer til døra.

[Gjest Gjest]

Skjønner akkurat åssen du har det. Jeg hadde det akkurat sånn selv før. Faktisk føler jeg det litt sånn enda. Jeg er lei av alt, synes ingenting er så veldig spennende. Lei av TV, lei av filmer, lei av å glo på dataen.. Ting blir kjedelig etterhvert. Jeg gidder ingenting, trene er bare slitsomt. Men jeg er ikke deprimert, bare lat. (Også er jeg jo arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen, så det er kanskje litt av forklaringen til at jeg blir lei) Men før var jeg veldig deprimert og dritt lei livet. Følte livet var bare noe dritt som var tvunget på meg.

Det som reddet meg fra å være så lei av livet var å få meg kjæreste. Da har du alltid noeå glede deg til. Bare det å være sammen med kjæresten og ikke gjøre noenting er spennende. Kanskje ikke akkurat det du vil høre, men..

Mange sier at det er feil å få seg kjæreste fordi man har det kjipt, og en kjæreste kan ikke gjøre deg lykkelig sånn helt uten videre. At man må ha det bra med seg selv først og bla bla bla.. Men det er bare piss! Å få deg kjæreste gjør deg lykkelig over natten! Få deg kjæreste, så skal du se livsgnisten kommer tilbake. Take my word for it

[Gjest Gjest]

Skjønner akkurat åssen du har det. Jeg hadde det akkurat sånn selv før. Faktisk føler jeg det litt sånn enda. Jeg er lei av alt, synes ingenting er så veldig spennende. Lei av TV, lei av filmer, lei av å glo på dataen.. Ting blir kjedelig etterhvert. Jeg gidder ingenting, trene er bare slitsomt. Men jeg er ikke deprimert, bare lat. (Også er jeg jo arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen, så det er kanskje litt av forklaringen til at jeg blir lei) Men før var jeg veldig deprimert og dritt lei livet. Følte livet var bare noe dritt som var tvunget på meg.

Det som reddet meg fra å være så lei av livet var å få meg kjæreste. Da har du alltid noeå glede deg til. Bare det å være sammen med kjæresten og ikke gjøre noenting er spennende. Kanskje ikke akkurat det du vil høre, men..

Mange sier at det er feil å få seg kjæreste fordi man har det kjipt, og en kjæreste kan ikke gjøre deg lykkelig sånn helt uten videre. At man må ha det bra med seg selv først og bla bla bla.. Men det er bare piss! Å få deg kjæreste gjør deg lykkelig over natten! Få deg kjæreste, så skal du se livsgnisten kommer tilbake. Take my word for it

Jeg har prøvd, men jeg har insett at jeg aldri kommer til å få meg kjæreste. Jeg har jobb, og jeg trives der, men jeg er lei av å stresse som en gal for å få noen til å finne på noe med meg et par timer i helgen. Helger og kvelder er kjedelig. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre, så tror jeg blander meg en stor drink!

[Gjest Elijah]

Hva med å finne seg et formål i livet?

Noe som gjør at du har lyst til å stå opp om morgenen? Noe du brenner for? Sett deg litt høye mål og se om du greier å nå dem. Spennende!

Hva med å begynne med frivillighetsarbeid? Kanskje møter du noen der?

Om du "innser" at du aldri kommer til å få deg kjæreste, så har du egentlig allerede bestemt deg.

Jeg foreslår at du heller er åpen for muligheten, men ikke nødvendigvis er aktivt søkende og desperat. Dvs, du må selvfølgelig kapitalisere når en mulighet dukker opp.

Fyll livet ditt med ting du liker og se om du i det hele tatt får plass til en dame der (mitt problem akkurat nå).

Vår partner kan aldri være formålet eller meningen med livet vårt.

[Ego]

Skjønner akkurat åssen du har det. Jeg hadde det akkurat sånn selv før. Faktisk føler jeg det litt sånn enda. Jeg er lei av alt, synes ingenting er så veldig spennende. Lei av TV, lei av filmer, lei av å glo på dataen.. Ting blir kjedelig etterhvert. Jeg gidder ingenting, trene er bare slitsomt. Men jeg er ikke deprimert, bare lat. (Også er jeg jo arbeidsledig og sitter hjemme hele dagen, så det er kanskje litt av forklaringen til at jeg blir lei) Men før var jeg veldig deprimert og dritt lei livet. Følte livet var bare noe dritt som var tvunget på meg.

Det som reddet meg fra å være så lei av livet var å få meg kjæreste. Da har du alltid noeå glede deg til. Bare det å være sammen med kjæresten og ikke gjøre noenting er spennende. Kanskje ikke akkurat det du vil høre, men..

Mange sier at det er feil å få seg kjæreste fordi man har det kjipt, og en kjæreste kan ikke gjøre deg lykkelig sånn helt uten videre. At man må ha det bra med seg selv først og bla bla bla.. Men det er bare piss! Å få deg kjæreste gjør deg lykkelig over natten! Få deg kjæreste, så skal du se livsgnisten kommer tilbake. Take my word for it

Det hørtes da forferdelig enkelt og greit ut. Hvordan går man så fram?

Det er da virkelig ikke bare å få seg kjæreste, som om det var noe man bare kunne bestemme seg for og så gjennomføre. Som shopping.

Tror jeg skal ut å shoppe kjæreste idag jeg.. Funker dårlig.

[inga:)]

vet ikke om du er gutt eller jente... men hva med å finne en hobby? Kan høres banalt ut, men jeg var i din situasjon for noen år tilbake. Jeg vurderte faktisk å ta livet av meg fordi jeg var ensom, kjedet meg og følte ikke livet hadde noen mening.

Satt meg ned og skrev en liste over ting jeg kunne tenkt meg å oppleve og lære meg hvis jeg bare hadde en måned igjen å leve, og så ble det så mye på papiret at jeg fant ut at jeg ikke hadde tid å dø LOL

Det endte med at jeg fikk meg flere nye hobbyer og nå opplever jeg så mye fint med disse at jeg håper jeg lever til jeg er 100 :O)

[Gjest Gjest]

For å få det avklart så er jeg jente. Problemet er at det ikke er så mange ting i livet jeg har lyst til å gjøre. Jeg har lyst til å leve med masse venner og kjæreste som de fleste andre. Ha noen å slappe av meg på fredager, og ha noen å dra på turer med osv. Jeg har noen få venner, men ofte er de opptatt og mesteparten av tiden er jeg alene. Jeg er veldig flink til å melde meg på kurs og å prøve ut nye ting osv, men det blir liksom aldri noe mere ut av det. Jeg trives i den jobben jeg har nå, så jeg synes det er hyggelig å dra dit hver eneste morgen. Men så kommer jeg hjem også er jeg litt for sliten til å finne på noe, Mistenker at det er psykisk, for hvis jeg har noe konkret å gjøre så går det greit, men må jeg ta initiativ til noe er det vanskelig. Jeg klarer aldri å slappe av med god samvittighet, da irriterer jeg meg bare over at livet er kjedelig og alt for kort til å surre bort, også går det ennå mer tid bort til ingenting. Grunnen til at jeg fortsatt lever er at det er noen få ting i livet som jeg synes er gøy, og at jeg håper ting skal bli bedre en gang.. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha skrevet ned på et papir, jeg kommer liksom ikke på noe...

[inga:)]

For å få det avklart så er jeg jente. Problemet er at det ikke er så mange ting i livet jeg har lyst til å gjøre. Jeg har lyst til å leve med masse venner og kjæreste som de fleste andre. Ha noen å slappe av meg på fredager, og ha noen å dra på turer med osv. Jeg har noen få venner, men ofte er de opptatt og mesteparten av tiden er jeg alene. Jeg er veldig flink til å melde meg på kurs og å prøve ut nye ting osv, men det blir liksom aldri noe mere ut av det. Jeg trives i den jobben jeg har nå, så jeg synes det er hyggelig å dra dit hver eneste morgen. Men så kommer jeg hjem også er jeg litt for sliten til å finne på noe, Mistenker at det er psykisk, for hvis jeg har noe konkret å gjøre så går det greit, men må jeg ta initiativ til noe er det vanskelig. Jeg klarer aldri å slappe av med god samvittighet, da irriterer jeg meg bare over at livet er kjedelig og alt for kort til å surre bort, også går det ennå mer tid bort til ingenting. Grunnen til at jeg fortsatt lever er at det er noen få ting i livet som jeg synes er gøy, og at jeg håper ting skal bli bedre en gang.. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha skrevet ned på et papir, jeg kommer liksom ikke på noe...

Jeg er ingen lege, men det kan virke som om du har litt personlige problemer eller er deperimert? Hadde det hjulpet å hatt en psykolog å snakke med innimellom? Som kan hjelpe deg å se livet litt i perspektiv? Hjelpe deg å se hva du savner og trenger i livet ditt for at du skal få det bedre? Kjenner igjen tingene du skriver, kjenner igjen følelsene. For meg hjalp det å snakke med psykolog, så jeg kunne se ting litt utenifra. Om du skulle ønske å prøve psykolog, så er det bare å si til fastlegen din at du ønsker en henvisning til psykolog, at du sliter litt med enkelte ting trenger noen til å hjelpe deg å sette pris på livet igjen. Klem

[Gjest Gjest]

Det høres akkurat ut sånn som jeg har det. Og har hatt det en lang stund. Vet ikke om jeg har så mye smart å si bortsett fra at det ikke bare er deg som har det sånn.

[Gjest Gjest]

Har du vurdert å få deg en hund?

[Gjest Gjest]

Skjønner hvordan det er, trådstarter.. Been there, done that. Men heldigvis kommer det lysere tider i møte

[Gjest Gjest]

Det høres akkurat ut sånn som jeg har det. Og har hatt det en lang stund. Vet ikke om jeg har så mye smart å si bortsett fra at det ikke bare er deg som har det sånn.

Jeg har hatt det sånn siden begynnelsen av tenårene, og nå er jeg midt i 20 årene. Enkelte dager er bedre enn andre dager selvsagt, men jeg blir aldri ordentlig lykkelig. Har gått til psykolog tidligere, og har tenkt til å oppsøke en igjen. Likevel er jeg usikker på om det er mulig å virkelig forandre på det, eller om jeg rett og slett bare er satt sammen på denne måten.

Hun liker jeg ikke, heller ikke andre dyr. Jeg har ingen tro på at det pluteselig skal komme lyse tider i møte, har jo hatt det sånn i over tid år 10 år ca halve livet mitt, så kan kan jeg ikke bare regne med at ting ordner seg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver.

Selv er jeg litt misunnelig på deg, for jeg er arbeidsledig og føler litt av meningen vil komme tilbake om jeg får en interessant jobb (og litt av gleden vil nok komme tilbake med flere penger - ikke fordi jeg må være rik, men alle som har vært skikkelig fattige vet hvor deprimerende det er). Slik det er nå har jeg liksom lite å leve for. Jeg gjør ingenting spennende eller interessant og er lei av alt. Som yngre følte jeg livet hadde så uendelig mye å by på og så mange muligheter, nå føler jeg at det er ingen muligheter og i tillegg så er jeg elendig på å gripe dem eller jobbe for noe. Jeg er lat, søler bort dagene og irriterer meg over at jeg søler dem bort.

For min del tror jeg løsningen er å gjøre ting, å få en mestringsfølelse og kanskje til og med oppnå noe verdifullt etter hvert (en jobb, f eks!). Men når man først er deprimert så kommer man inn i en vond sirkel, man orker ikke gjøre noe.

Jeg har forøvrig kjæreste, og selv om han gjør meg lykkelig så drar det deg ikke nødvendigvis ut av en depresjon. Har venner å finne på ting med også, men det hjelper ikke når man bare ikke gidder.

Du må jobbe med deg selv, og da tror jeg psykolog er en bra ting. Ellers så har trening hjulpet veldig på meg, dessverre er jeg så lat at jeg ikke gidder å gjøre det engang nå. Selv så har jeg satt opp noen prosjekter og mål og prøver å motivere meg selv litt, men jeg sliter.

[Gjest AnonymBruker]

Nå er det vel egentlig ikke sånn at jeg har en depresjon, men jeg synes livet er tris kjedelig og ensomt og blir deprimert av det. Jeg har lyst til å finne på ting og blir med hver gang jeg blir spurt, men veldig sjelden folk ringer meg og de alle fleste er opptatt med seg og sitt. Jeg har prøvd å trene litt, men jeg mister folk motivasjonen. Jeg føler det jeg gjør aldri blir belønnet. Om jeg har gjort en kjempeinnsats på f.eks trening kommer jeg likevel hjem til tomt hus, og det er ingen som skryter av at jeg har vært flink osv. Jeg har tenkt til å komme meg til psykolog. Jeg har gått til psykolog tidligere og det hjalp en del. Likevel tror jeg vel innerst inne at jeg aldri kommer til å få det bra. Det blir lenger og lenger mellom hver gang jeg opplever noe hyggelig og gøy.

[Marshmallow]

Du er ikke alene om å ha en slik periode i livet ditt. Jeg hørte en gang et asiatisk (kinesisk?) visdomsord:

This too will pass

Og det stemte faktisk for min del. Jeg var også 100% overbevist om at jeg aldri ville finne meg en kjæreste, og lærte meg å leve med det. Til slutt lærte jeg meg å være fornøyd med singeltilværelsen, sette pris på å ha tid for meg selv. Men plutselig en dag dukket han opp likevel...

[ExMuslimAtheist]

Jeg synes livet er kjedelig, jeg kjeder meg mye, jeg blir fort lei aktivitetet jeg gruer meg til helgene fordi jeg ikke klarer å få meg folk på å finne på noe.

Skal ikke gå inn på hvor dårlig jeg hadde det, og prøvde ta livet ett par ganger, men det er sant tid leger alt, det skjer noe nytt hele tiden...

nå vet jeg ikke hvordan økonomisk situasjon du har, men det kan virkelig handikappe livet hvis man ikke har råd til å gjøre det du trenger...

hvis du har tid og råd, Reis, nyt livet, fall in love or in lust, bare vær deg selv og møt nye mennesker, prøv noe nytt du ikke har gjort før, gjerne ha en venn ved din side som er villig til å bli med, hvis du ikke har muligheten, prøv å finn deg en hobby, finn ut hva du er flink til, ellers så kan du hjelpe mennesker som ikke har det like bra som deg, man får faktisk mye ut av det, psykisk og emosjonelt, du føler du er en del av noe større

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har prøvd ca 100 forskjelllige aktiviteter, men ikke endt opp med å få noe av det som hobby. Jeg har god økonomi så det er ikke der problemet ligger heller. For min del er ikke dette en periode av livet, men jeg har hatt det sånn helt fra jeg begynte å blir voksen og gradvis mer selvbevisst. Jeg er i midten av 20 årene i dag og har hatt det sånn siden jeg var 13-14.

Jeg har forsøkt det med å hjelpe andre mennesker, men jeg vet ikke om det passet så bra for meg. Jeg jobbet som støttekontakt en periode og det krevde mye energi og pågangsmot som jeg ikke hadde.

Noen som har noen medisiner å anbefale? Enten naturmedisin eller reseptbelagte. Gjerne noen som påvirker psyken sterkt og kan få meg til å bli mer utadvendt og initiativsrik.

[ExMuslimAtheist]

Jeg har prøvd ca 100 forskjelllige aktiviteter, men ikke endt opp med å få noe av det som hobby. Jeg har god økonomi så det er ikke der problemet ligger heller. For min del er ikke dette en periode av livet, men jeg har hatt det sånn helt fra jeg begynte å blir voksen og gradvis mer selvbevisst. Jeg er i midten av 20 årene i dag og har hatt det sånn siden jeg var 13-14.

Jeg har forsøkt det med å hjelpe andre mennesker, men jeg vet ikke om det passet så bra for meg. Jeg jobbet som støttekontakt en periode og det krevde mye energi og pågangsmot som jeg ikke hadde.

Noen som har noen medisiner å anbefale? Enten naturmedisin eller reseptbelagte. Gjerne noen som påvirker psyken sterkt og kan få meg til å bli mer utadvendt og initiativsrik.

har du prøvd å ta opp dette med en psykolog, en som kan dette bedre...

jeg har lyst å anbefale deg noe, men vet at det ikke er for alle, jeg har selv prøvd å leve ett mer naturlig liv, det man spiser påvirker alt, og ingen ting har gitt meg mer glede enn det å spise naturlig økologisk og vegetabilsk mat, hvis du prøver å rense kroppen, trene drikke mye vann forandre dietten, deretter fylle livet ditt med positive ting, så blir du en helt annen person, men du må ta slike valg hver dag, jeg vill anbefale deg å ikke begynne på medisiner...

jeg ble overasket over hvor glad jeg ble, det påvirker mentaliteten min, eller kanskje du har folk rundt deg som ikke er så positive?

det kan være lurt å kutte ut dem du ikke får så mye ut av, slike som ikke har en positiv virking på deg, hvis du har noen av dem?

men hvis du ønsker å gå på medisiner må du først kontakte en psykolog, og de kan hjelpe deg anbefale deg de beste medisinene osv…