Vi har ingen respekt for hverandre

[Gjest snufs]

Jeg klarer ikke se hva som er riktig lengre. Alltid er det min feil.

Vi har vært sammen i over 2 år men er ikke samboere.

Jeg skal nevne noen eksempel her på når jeg blir irritert og håper noen kan fortelle meg hva som er galt. Er det meg eller er det han...

*Jeg spør hvorfor vi ikke kan legge oss sammen når jeg er hos han.

Han blir irritert over maset og sier vi trenger ikke legge oss samtidig hver kveld. Da har jeg lagt meg alene hos han i over en uke. Det blir en stor krangel.

*Han er "for" opptatt til å ta telefon når han er på jobb. Jeg snakker med han en gang for å avtale hvor vi skal sove også skrur han av telefonen. Av praktiske årsaker prøver jeg å kontakte han men mobilen er alltid slått av. Dette irriterer meg.

Eks, om han har spist, om jeg skal handle og om vi skal spise middag. Ellers går det i snitt 3 timer før jeg får svar på sms.

*Jeg har ofte 12 timers dager og er sulten når jeg kommer hjem til han. Han gidder verken handle eller lage noe og har gjerne tømt skaper for mat.

*Han sitter og lager rare lyder fra kjøkkenet og jeg spør etter en stund hva han holder på med. Han svarer med at han er på kjøkkenet.

Jeg spør hva han holder på med igjen pga de rare lydene. Han svarer samme svaret, jeg omformulerer spørsmålet "ja men hva er de lydene?" og han klikker fullstendig fordi jeg ikke kan godta svaret hans. Ellers blir han ofte irritert når jeg snakker til han mens han ser tv. Dette blir jeg irritert av.

*Han eksploderer alltid når vi har en diskusjon og kansellerer alle planer vi har en uke i forveien. Jeg blir irritert. Han sier han er drit lei meg 10 ganger på rad. Gir meg all skyld for kranglingen. Han bestemmer seg for å være sint og irritert i x antall dager fremover. Det å prøve ordne opp er ikke et alternativ.

*De gangene vi møter folk han kjenner så introduserer han meg ikke.

Jeg har nevnt det flere ganger og han svarer med han skal gjøre det neste gang. Jeg ender opp med å bli irritert.

Er han slem med meg eller overreagerer jeg? Hva er normalt?

[Gemini70]

Kanskje dere burde prøve å ta en pause i forholdet? Virker som om dere irriterer hverandre mer enn å glede hverandre. Vil garantert ikke blir bra fremover dersom dere allerede nå hakker på hverandre... Kankje dere ganske enkelt ikke passer sammen..

[kanel23]

Jeg vet ikke om jeg vil si han er slem med deg. Det virker mer som om du er i et forhold med en som ikke vil vere i et forhold med deg og at du ikke tar hintet. Dersom dette faktisk er hans måte å vere i et forhold på, er han derimot slem.

Edit: Ser nå at spørsmålet var: Hvordan få respekten tilbake. Hvor lenge har forholdet vært slik det er nå? Alltid, eller bare i en periode? Slik det høres ut fra innlegget ditt trenger han mer plass enn det du gir ham nå. Kanskje han er litt lei, eller kanskje han bare trenger litt fred. Mitt råd er at du prøver å vere litt mer for deg selv fremover. Ikke ring ham på jobben. Spis hjemme hos deg selv eller med venner. Finn på ting selv istedenfor å vere hos ham. Dersom du blir lei deg når du sover hos ham fordi han ikke vil legge seg samtidig som deg, sov hos deg selv i stedet. Se hvordan han reagerer på dette. Savner han deg?

Jeg vil tro at både du og han ville hatt det bedre om du baserte din lykke litt mindre på ham og det å vere rundt ham 24/7.

Endret 17. mars 2010 av kanel23

[Cannavaro]

*Han eksploderer alltid når vi har en diskusjon og kansellerer alle planer vi har en uke i forveien. Jeg blir irritert. Han sier han er drit lei meg 10 ganger på rad. Gir meg all skyld for kranglingen. Han bestemmer seg for å være sint og irritert i x antall dager fremover. Det å prøve ordne opp er ikke et alternativ.

Tror definitivt dere bør ta en pause i dette forholdet. Han sier klart ifra at han er dritlei deg. Dette er jo et åpenbart klart uttrykk for at han egentlig ikke ønsker seg deg i hans nærhet.

Etter det jeg leser så er kommunikasjonen mellom dere preget av sure oppgulp, mangel på respekt og ikke minst det viktigste : kjærlighet til hverandre. Noen som dypt elsker hverandre og er glad i hverandre oppfører seg IKKE på denne måten.

Han vil tydeligvis ikke gjøre det slutt fordi han er vel for feig da, og du : hvorfor tolererer du dette ???

Bo for deg selv, skru av telefonen og kos deg heller alene en stund fremfor å omgi deg med så mye negativt gnål som dette. Man må vise at man ikke tolererer alt her - gjennom handling.

[Gjest snufs]

Det er utrolig sårende å høre alt dette og "tolorerer" det ved å ignorere det.

Hvorfor kan han ikke bare si det som det er? Hvis dere mener han med denne oppførselen ikke vil være i forhold med meg, hvor ikke bare si det rett ut?

Istedet for dag inn og dag ut lage oppgulp? Jeg sier vi ikke har respekt for hverandre, men han nekter for det. Jeg klarer ikke få respekt for en mann som ikke en gang klarer å stå for den han sier.

Nå har jeg foreslått at vi fremover møtes mye mindre. Håper det kan hjelpe.....

[Gjest navnelapp]

Menn si evne til å "si det som det er" får plass i ein bitteliten kopp, kanskje til og med eit fingerbøl. Sånn er det berre. Dropp han, han er tydelegvis piss lei, og klarer ikkje å seie det.

[Havbris]

Jeg er ganske sikker på at dere har et gedigent kommunikasjonsproblem og det kommer til uttrykk i irritasjoner over det som tilsynelatende er bagateller. Men - krangling og vonde ord om bagateller peker som regel mot andre, og mer kompliserte konflikter i et forhold. Når to parter irriterer seg over hverandre er det ofte uttrykk for at man ikke har snakket nok om ønsker, behov, forventninger og grenser. Når dette er utydelig for begge må begge leve i en evig gjettekonkurranse. Det er slitsomt. Da handler det ikke om hvem som har mest rett - eller om at man blir irritert over alt mulig, da er man ikke på samme frekvens lenger - og alt blir mistolket, man får en lavere toleransegrense for at den andre ikke er lik seg selv (han blir irritert fordi du snakker til ham etc.... du liker ikke at han blir irritert over at du snakker til ham mens han ser på TV osv osv)

Dere er inne i en rundløype og trenger å lære å snakke sammen på en skikkelig måte som ikke inneholder anklager og kritikk. Anklager og kritikk er som gift i de fleste forhold.

Få med kjæresten din på et samlivskurs. Der kan dere sammen lære teknikker (tale-lytte-teknikker)som strukturerer samtalene og som sikrer at begge får uttrykt det h*n ønsker å si og sikrer at den andre oppfatter den andres budskap slik det er ment.

Endret 18. mars 2010 av Havbris

[I Grosny]

Jeg tror dere bør følge Havbris sin plan (samlivskurs) hvis dere skal redde forholdet. Jeg er egentlig skeptisk til å ta pause, og tror mer på vinn eller forsvinn. Pause tror jeg er en hakkete måte å slå opp på, med seigpining og av og på kjærlighetssorg. Da har jeg mer tro på ett rent brudd.

Ta en skikkelig samtale med typen din , og spør hva han egentlig vil. Fortell hva du vil, så kan dere forhandle litt. Forhandlingen bør lede til framgang, forandring, brudd eller videre forandringer.

Kanskje han ønsker brudd. Kanskje han ønsker samlivskurs, eller kanskje han ønsker å ha deg som elskerinne ett par ganger i måneden. Er det greit for deg?

Til slutt så tenker jeg på barn. Vil du ha barn? Vil dere ha barn sammen? Hvis dere ikke har sammenfallende ønsker der (som forutsetter samlivskurs), så vet du at dere må slå opp innen rimelig tid.

[Havbris]

Jeg tror dere bør følge Havbris sin plan (samlivskurs) hvis dere skal redde forholdet. Jeg er egentlig skeptisk til å ta pause, og tror mer på vinn eller forsvinn. Pause tror jeg er en hakkete måte å slå opp på, med seigpining og av og på kjærlighetssorg. Da har jeg mer tro på ett rent brudd.

Ta en skikkelig samtale med typen din , og spør hva han egentlig vil. Fortell hva du vil, så kan dere forhandle litt. Forhandlingen bør lede til framgang, forandring, brudd eller videre forandringer.

Kanskje han ønsker brudd. Kanskje han ønsker samlivskurs, eller kanskje han ønsker å ha deg som elskerinne ett par ganger i måneden. Er det greit for deg?

Til slutt så tenker jeg på barn. Vil du ha barn? Vil dere ha barn sammen? Hvis dere ikke har sammenfallende ønsker der (som forutsetter samlivskurs), så vet du at dere må slå opp innen rimelig tid.

Enig med I Grosny her! Pauser er som regel bare en forskyvning og fordreining av problemene. Man kan rekke å savne hverandre men man får ikke gjort noe med det som skurrer. Kanskje havner man sammen igjen fordi man savner "det å være sammen med" men det går kanskje ikke lang tid før man er tilbake der man slapp. Man krangler om det samme som før. Ingenting er forandret.

[Gjest Gjest]

*Jeg spør hvorfor vi ikke kan legge oss sammen når jeg er hos han.

Han blir irritert over maset og sier vi trenger ikke legge oss samtidig hver kveld. Da har jeg lagt meg alene hos han i over en uke. Det blir en stor krangel.

*Han er "for" opptatt til å ta telefon når han er på jobb. Jeg snakker med han en gang for å avtale hvor vi skal sove også skrur han av telefonen. Av praktiske årsaker prøver jeg å kontakte han men mobilen er alltid slått av. Dette irriterer meg.

Eks, om han har spist, om jeg skal handle og om vi skal spise middag. Ellers går det i snitt 3 timer før jeg får svar på sms.

*Jeg har ofte 12 timers dager og er sulten når jeg kommer hjem til han. Han gidder verken handle eller lage noe og har gjerne tømt skaper for mat.

*Han sitter og lager rare lyder fra kjøkkenet og jeg spør etter en stund hva han holder på med. Han svarer med at han er på kjøkkenet.

Jeg spør hva han holder på med igjen pga de rare lydene. Han svarer samme svaret, jeg omformulerer spørsmålet "ja men hva er de lydene?" og han klikker fullstendig fordi jeg ikke kan godta svaret hans. Ellers blir han ofte irritert når jeg snakker til han mens han ser tv. Dette blir jeg irritert av.

*Han eksploderer alltid når vi har en diskusjon og kansellerer alle planer vi har en uke i forveien. Jeg blir irritert. Han sier han er drit lei meg 10 ganger på rad. Gir meg all skyld for kranglingen. Han bestemmer seg for å være sint og irritert i x antall dager fremover. Det å prøve ordne opp er ikke et alternativ.

*De gangene vi møter folk han kjenner så introduserer han meg ikke.

Jeg har nevnt det flere ganger og han svarer med han skal gjøre det neste gang. Jeg ender opp med å bli irritert.

Er han slem med meg eller overreagerer jeg? Hva er normalt?

For å svare på et par av disse punktene.

Jeg og mannen min legger oss skjelden samtidig, fordi vi har forskjellig døgnrytme, forskellige arbeidstidet etc. Likevel har vi et fint smaliv og krangler ikke om dette. Det er liten vist at den ene skal legge seg og litte lys våken i to timer til liksom

Han er for oppatt til å ta telefonen på jobb. Vel, han er PÅ JOBB... da skal han jobbe. Dere får gjøre avtaler og slikt utenom jobb tiden. Du kan da ikke mene at det er en negativ ting at han ønsker å konsentrere seg om jobben sin når han er på jobb vel?

12 timers dager og er sulten. Enten ber du ham handle inn mat, eller så handler du med mt selv. Du kan ikke forvente at han skal lese tankene dine. Ja, det hadde vært hyggelig om han laga mat til deg, men du kan goså ta ansvra selv og ikke forvente at han skal gjette seg til dette. Når jeg ikke bodde sammen med kjæresten min så handla jeg inn mat og tok med når jeg visste jeg ville ha. Forventa ikke at han hadde mat stående til meg når vi ikke bodde sammen.

Han lager rare lyder på kjøllenet. Om du splr og han svarer så respekterer du svaret hans. Jeg skjønner godt at han blir irritert over at du skal snoke i hva lydene kommer av. Om du lurer så mye så gå da heller inn i setdet for å mase på ham gang på gang vel. Han har da ikke rapporteringsplikt til deg om hva han foretar seg på kjøkkenet vel? Om mannen min spurte tre ganger om samme spørsmål når jeg hadde svart hadde jeg også blitt irritert

De to siste punktene er jeg enig i er et problem. Men i over halvparten av tilellene du skisserer er det du som gjør kranger av ingenting. Jeg kna godt skjønne at han er lei av deg og at du er lei av ham. Jeg mener egentlig at dere begge har godt av å finne dere noen andre. Du kan finne deg en du kan bestemme over når det kommer til leggetid, hilke lyder han lager og når han skal ta telefonen og ikke feks.

[Gjest sunna]

Hmm....jeg tenker at dere to er forskjellige. Hadde du vært som gjest_gjest_* så hadde dette sannsynlig vært greit for deg.

Men slik er du ikke. Du blir lei deg og såret og dere krangler.

Jeg syns det høres ut som at dere to ikke passer sammen. Nå har dere vært sammen i 2 år. Nå kjenner du han som slik han er. Det er ikke noe poeng i å prøve å endre på han. Du må enten respektere han for slik han er eller glemme han.

Jeg anbefaler deg å finne en mann som er mer lik deg selv.

Et eksempel her:

Det er helt normalt å legge seg samtidig, men det er også normalt å ikke gjøre det. Men du ønsker at dere skal legge dere samtidig. Hadde det ikke vært fint å hatt en mann som også likte dette?

Jeg mener at like barn leker best. Jeg mener at det er viktig at den en skal leve resten av livet sitt sammen med, deler verdier og holdninger og har noen like og noen egne interesser eller hobbyer. Det skaper minst trøbbel.