Barn og middag

[Gjest Gjest]

Som barn fikk mange av oss gjerne gjentatt "Tenk på barna i Afrika" hver gang vi var uheldige og forsynte oss med for mye mat eller ble servert noe vi ikke likte, med det resultat at vi måtte tvinge maten ned omtrent med spy i halsen.

Derfor er mange i dag veldig obs på at man ikke skal tvinge mat i noen som er mette eller ikke liker det man har servert. Og her tror jeg mange går for langt og ender opp med å gjøre ungene sine en bjørnetjeneste.

Jeg synes det må være greit å si at "Dette har vi til middag i dag, om du ikke vil ha det, får du vente til kvelds.", og at det er himmelvid forskjell på det og det å tvinge i dem mat de ikke liker.

Som voksen synes jeg det er veldig praktisk å kunne spise ting jeg ikke akkurat er overbegeistret for, når jeg får det servert i selskaper, bryllup, jobbmiddager osv osv. Det er uendelig mange situasjoner dette er nyttig, og vokser man opp uten å bli utfordret på dette området, lærer man heller ikke dette.

I min verden er det veldig lov å ikke like ting, og jeg ville aldri med vitende og vilje servert noen noe jeg vet de virkelig ikke liker, hverken barn eller voksne. Men når det forandrer seg over natta hva ungen liker og ikke liker, ser jeg ikke på det som noen stor krise om han en dag skulle måtte spise bare poteter til middag fordi han plutselig ikke likte noe han elsket i går.

Fra et ernæringsmessig hold er heller ikke middag viktig. Vi trenger ikke varme måltider, og proteiner og grønnsaker kan man fint få i seg på andre måter, så om ungen spiser normalt til de andre måltidene, hadde jeg ikke bekymret meg nevneverdig over lite middag.

Så sant som det er sagt. Og understreker det du sier at favoritten i dag blir spyttet ut i morgen ol... da kan man ikke kjøre "safe".

Vi har smakeplikt og ikke spiseplikt. Men ingen får si de ikke liker før de har smakt - mange ganger. Og ved bordet klikker jeg om jeg hører æsj. Det hørte jeg senest i går i kantinen på jobb og sa akkurat hva jeg mente. Min kollega lærte tydeligvis ikke verken manerer eller folkeskikk hjemme, og det sa jeg fra om. Makan til oppførsel.

Mine unger skal ikke spise ting de spyr av, men de skal lære å te seg, hjemme og blant folk.

(og fiskepinner er virkelig ikke god mat)

[Gjest så]

Nei... Jeg mener ikke at man skal servere pøler og pizza hver dag. Overhodet ikke. Men det finnes da andre ting som barna også liker. Men jeg ville aldri ha laget middag som jeg visste at ungene ikke likte. Er jo stort sett for dem man lager middag da..... Og ja, jeg er også enig i at det er viktig at barn får i seg sunn mat. Men det er mange måter å få til det på, rå grønnsaker, lapskaus (som de fleste liker) frukt osv... Mange muligheter. Men å servere noe og si at "dette er det vi har i dag, det blir ikke noe annet"... tja...vet ikke jeg...

Hvis jeg hadde blitt servert noe jeg ikke likte så hadde jeg nok vært sulten igjen ganske kjapt etter måltidet, og da hadde jeg blitt relativt sur dersom jeg ble nektet annen mat etterpå....

Det som ungen er veldig glad i og som glir ned på høykant i en periode kan fort bli til noe de hater i en annen periode. Og motsatt også. En annen ting er at det ikke er bare barna som bor i huset men også de voksne som gjerne vil ha noe de liker også, og jeg mener man gjør barna en bjørnetjeneste ved å servere egen middag for barna og noe annet for de voksne. Det er 7 middager i en uke og det skulle være rart om ingen fant noe de likte i løpet av uken, og 7 middager kan varieres.

Her er det heller ingen spiseplikt men jeg vil at de skal smake på maten. Jeg lager ikke gryteretter og annen "sammenrasket" mat med alle ingredienser i en stor gryt for det har jeg erfart er sånn "liker ikke ditt og liker ikke datt"-mat. Så det blir ris/poteter/pasta for seg, og kjøtt/fisk for seg og sausen og grønnsakene for seg. Da plukker alle det som de liker.

Middag kan være et styr i perioder men ungene vokser seg heldigvis til og ting glir lettere ned ettersom de vokser og modnes.

[Gemini70]

Ja.. akkurat det har jeg også erfart. At ting glir lettere etterhvert som ungene blir større. Når barna mine var 5 - 6 år så var de myyyye mer kresne enn de er i dag. Men jeg har aldri pushet på at de skal spise det vi har til middag ellers blir det ikke noe annet. Da har jeg heller gitt de ei brødskive eller noe annet (men aller helst laget middag de vil spise). Og jeg ser ingenting galt i det. For nå som de er blitt såpass store så smaker de automatisk på mer, og er blitt mye mer altetende. Det skjer også andre veien, at de ønsker noe til middag (f.eks. fiskegrateng eller fiskepinner) men det liker ikke jeg noe særlig. Da lager jeg selvsagt det til de, og tar meg noe lettvint selv....

[Gjest Gjest]

Jeg hadde samme holdning som mange her inne. Helt til jeg fikk et barn som ikke passet inn i min tankegang. Det er faktisk ikke bare-bare å få barn til å spise/ smake mat!

Hvorfor ikke bare lære barnet at det som blir servert til middag faktisk er det eneste som kommer til å bli servert til middag. Og at dersom hun ikke smaker/spiser, så får hun heller ikke noe annet. Om hun velger å la være å spise seg mett, så er det hennes problem. Hun dør ikke av å gå sulten frem til kvelds.

Man trenger definitivt ikke like all mat, men tidvis så må man spise mat man ikke synes er så god.

Dette har vi gjort, men da går sønnen min sulten til sengs og spiser litt ekstra til frokost i steden. (Og i tillegg sover dårligere fordi han er sulten)

Barn er faktisk ikke så sære i matveien, det er noe de lærer. Hva tror du barn rundt omkring i verden egentlig spiser?

Sønnen min spiste ALT frem til han var ca. 2 år, og da likte han plutselig ingenting. Hvordan har han plutselig lært dette? Vi endret ingenting i forhold til mat eller serveringen. Han spiser dessuten ting som er "rart," men det er mange "vanlige" ting han ikke liker f.eks. pølser.

Ehhh... jo, det kan man. Og mitt barn har aldri fått fiskepinner (oppbladet gu med litt fisk, pakket pent inn) eller liker pølser, men elsker feteost og dorade-fisk og liker skikkelig mat, ikke all denne møkkamaten som ofte serveres barn "for de liker ikke noe annet".

Venn barna til fra dag 1 å like ulike smaker og så må man finne seg i at de er forskjellige og liker ulikt. Et barn må smake en ting kanskje 20 ganger.

Vi sliter også med middagen av og til, og da er det ikke mat før kveldsmat. Dessert er for de som har spist middag.

Ellers kan jeg anbefale boken til Kari Jaquesson "Ketsjup er ålreit".

Mange gode tips og vekkere for både unger som spiser og ikke spiser. Og mange flotte oppskrifter.

Som jeg skrev til forrige sitat: min sønn har fått servert "vanlig" sunn mat hele tiden, og likte det tidligere, men vil ikke spise det nå. Han har dermed blitt vant til ulike smaker, men det hjelper ikke stort nå når han ikke vil spise noe!

Vi har smakeplikt og ikke spiseplikt. Men ingen får si de ikke liker før de har smakt - mange ganger.

Hvordan praktiseres dette? Vi prøver å få sønnen min til å smake, og han får jo ikke si at han ikke liker, men han smaker ikke og sier likevel at han ikke liker. Å presse i ham maten er ikke aktuelt.

Heldigvis så er sønnen min veldig glad i brød og sunt pålegg og han elsker også frukt, så jeg mener at han får i seg nok næring, selv om han ikke spiser varm mat. Og så jobber vi hele tiden med å prøve å få han til å spise middag, uten å mase, og håper at han gjennomgår en fase akkurat nå. (Han er 4)

[Gjest Iril]

Jeg hadde samme holdning som mange her inne. Helt til jeg fikk et barn som ikke passet inn i min tankegang. Det er faktisk ikke bare-bare å få barn til å spise/ smake mat!

Dette har vi gjort, men da går sønnen min sulten til sengs og spiser litt ekstra til frokost i steden. (Og i tillegg sover dårligere fordi han er sulten)

Sønnen min spiste ALT frem til han var ca. 2 år, og da likte han plutselig ingenting. Hvordan har han plutselig lært dette?

Da jeg var barn, var kaviar det beste jeg visste i hele verden. Helt til jeg begynte å barnehagen og fikk høre hvor ekkelt og vondt det var. Alt bare lærer trenger ikke komme fra foreldrene.

[Gjest Gjest]

Da jeg var barn, var kaviar det beste jeg visste i hele verden. Helt til jeg begynte å barnehagen og fikk høre hvor ekkelt og vondt det var. Alt bare lærer trenger ikke komme fra foreldrene.

Dessverre ikke ukjent. jeg har mange ganger vært sår på barnet mitt sine vegne når hun sitter og koser seg med ting hun liker og så er det bare en kommentar så liker hun det plutselig ikke. Det skjedde en gang på en barnehageavslutning til jul, tror jeg, en kake som var så deilig, og så en drittunge som sa det ikke var godt og hun ble helt forfjamset og ville ikke ha mer.

gulrot har også vært en favoritt her hjemme og da spurte vi hvem andre som heller ikke likte det og fikk to navn i barnehagen.

Vi har gjort barnehagen oppmerksom på dette og bedt dem følge med på sånt og ta det der og da med de ungene det gjelder.

[Gjest Gjest_Wilma_*]

Fant dette tipset . Har prøvd det og det funker. Slipper det evige maset om at barnet må spise.

[Furstina]

Mina barn är som helhet duktiga på att äta det som serveras. Några riktlinjer som jag försöker ha är att

Maten serveras samma tid varje dag, vardagar, helger och under semester.

Frukost ca kl 7, lunch ca 11:30, Frukt på eftermiddagen och middag 17-18 (varken tidigare eller senare). Då är de hungriga när maten serveras och glada emellan. Vad vi äter däremellan försöker jag begränsa, och sen en liten kvällssmörgås eller välling innan sängen.

Det är de tider de har hos dagmamma och i skolan också.

De ska smaka på allt, tycker de inte om pastasåsen en dag får de äta pasta med grönsaker och tillbehör. Jag lagar inget speciellt.

Ibland kommer kommentarer

"Mmmmm VEM har lagat den goda maten?"

eller "uähh... vad är det hääär?" (och oftast räcker det med att ge ett svar på den konstiga maten som om det är det mest naturliga i världen)

[Gjest SmallTalk]

Jeg bruker fremdeles denne metoden jeg.. Men jeg tvinger ikke barna til å spise opp middagen sin - det husker jeg mamma gjorde med meg. Spiser de lite til middag, så spiser de jo mer til kveldsmat noen timer senere - men de får ikke brødskive til middagen.

Resultatet har blitt at barna er blitt veldig flinke til å smake på det som er til middag - og de finner stort sett noe de liker. Kanskje spiser de bare ris og saus eller bare agurk og paprika en dag - men da spiser de det gjerne mye av det de liker. Også blir det jo kveldsmat på de litt senere

Og jeg kommer til å bruke den på fremtidige barn.

Mamma brukte denne med meg (men jeg ble ikke tvunget til å spise opp). Jeg er nesten altetende, og de få tingene jeg ikke liker er ting jeg har så mye vegring imot at jeg hverken klarer lukta eller synet av. Dette er ting som mamma virkelig så at jeg ikke klarte, og og fikk heller la være å forsyne meg av det de gangene dette ble servert. Særbehandling har jeg aldri fått, bort sett fra for mat som har vært/er allergibomber for meg.

[Gjest Vilma]

Hvorfor ikke bare lære barnet at det som blir servert til middag faktisk er det eneste som kommer til å bli servert til middag. Og at dersom hun ikke smaker/spiser, så får hun heller ikke noe annet. Om hun velger å la være å spise seg mett, så er det hennes problem. Hun dør ikke av å gå sulten frem til kvelds.

Man trenger definitivt ikke like all mat, men tidvis så må man spise mat man ikke synes er så god.

Du kan da risikere og få en unge som ikke spiser middag i noen år, noe som er i mot sin hensikt da man faktisk prøver å få ungen til å like mat.

Her i huset er det ikke noe problem å bruke denne metoden, ungen hopper over et måltid, verre er det ikke. Problemet da er jo at ungen ikke lærer å spise middag, noe som jo er hensikten.

Vi kjører en slags mellomting av dette og bestemme selv. Vi lager alltid noe til middagen som vi vet barnet liker, og enkelte dager er barnets dager å bestemme. På denne måten vet barnet at mat kan være godt og blir fristet til å spise mer og prøve nye ting.

[Blowers daughter]

Jeg har noen (voksne) venninner som er svært svært kresne i matveien, og det er noe herk. Helt umulig å invitere med på noe som helst fordi de ikke kan spise ditt og datt. Så jeg kommer til å oppdra mine barn til at det er smakeplikt, men ikke spiseplikt. MEN etter en viss alder forventer jeg at man også klarer å spise litt av ting man ikke nødvendigvis er overbegeistret for.

[Gjest Gjest]

Da jeg var barn, var kaviar det beste jeg visste i hele verden. Helt til jeg begynte å barnehagen og fikk høre hvor ekkelt og vondt det var. Alt bare lærer trenger ikke komme fra foreldrene.

Nei, det er sant. Men det som er rart er at min sønn ikke liker det som er "vanlig" å like, som pølser, fiskepinner eller ketchup, men liker andre ting som er litt mer "sære." Jeg kan ikke tenke meg at barna i barnehagen har påvirket han på det området.

Jeg har noen (voksne) venninner som er svært svært kresne i matveien, og det er noe herk. Helt umulig å invitere med på noe som helst fordi de ikke kan spise ditt og datt. Så jeg kommer til å oppdra mine barn til at det er smakeplikt, men ikke spiseplikt. MEN etter en viss alder forventer jeg at man også klarer å spise litt av ting man ikke nødvendigvis er overbegeistret for.

Hvordan har du tenkt å gjennomføre dette? Jeg hadde også planer om det, men når gutten sitter og nekter å smake blir jeg litt rådvill. Han vil heller gå sulten enn å smake...

[Caramba]

Det nytter ikke å tvinge min 3-åring til å smake på noe han ikke liker, men jeg spør ham alltid om han vil smake, feks på potetene (som han hater smaken av). Jeg stresser alikevel ikke så mye med middagene, selv om jeg innerst inne skulle ønske han var enklere i matveien. Jeg elsker all slags mat selv, og vil gjerne at sønnen skal gjøre det samme, men jeg skjønner at det er en vei å gå for å komme dit med ham.

Jeg har hørt at man hvertfal skal vente til de er fire med å "tvinge" dem til å smake på alt, ellers kan man skape enda verre mat-vegring hos barnet. Vi praktiserer at han skal smake på deler av middagen (det jeg vet han liker). Hvis vi serverer mat han liker, så skryter han veldig "det var deilig middag, mamma", "mmmmm, torsken var nydelig" osv osv. Kjempesøt

Jeg innser nå at med sønnen min så kommer middags-spisingen til å gå fremover med museskritt. I starten, da jeg begynte å lage middag til ham, så ble jeg rett og slett skuffet da han gang på gang blånektet å smake på mat jeg hadde laget så møysommelig fra bunnen av og tenkt på forhånd at han sikkert kom til å like kjempegodt. Etter å ha prøvd og prøvd, så gidder jeg ikke lenger prøve så hardt, ei heller stresse.... Men han skal sitte ved middagsbordet sammen med oss, OG smake på littegrann av maten.

Før jeg fikk barn, så tenkte jeg aldri at middag skulle være et problem, jeg som er helt middagsgal selv... Jeg har alltid fnyst av folk med kresne unger og tenkt at det skal ikke JEG ha

Endret 17. mars 2010 av Caramba

[Blowers daughter]

Hvordan har du tenkt å gjennomføre dette? Jeg hadde også planer om det, men når gutten sitter og nekter å smake blir jeg litt rådvill. Han vil heller gå sulten enn å smake...

Jeg må innrømme at jeg ikke har noen oppskrift akkurat nå, men jeg antar at de må være over en viss alder før man kan innføre det ordentlig. Det blir hvertfall ikke laget alternativer til middagen, og så får de heller gå sultne. Jeg håper at ved å involvere de i matlagingen, og kansje dyrke noen få grønnsaker i hagen vil hjelpe på, og at de vet at det ikke er et forhandlingstema. Men som sagt, sønnen min er bare 8 mnd nå, og det kan tenkes at jeg må spise i meg hvert ord.

[Gemini70]

Tror ikke det er så lurt å la barn som i utgangspunktet er småspiste og kresne gå sultne... Jo mindre de spiser, jo mindre sultne blir de jo....

[Gjest Gjest]

Er ikke noe rart at det er så mange kresne unger rundt om kring.

Så fort de ikke "liker" noe de har smakt på løper jo mamman rett på kjøkkenet å disker opp noe annet. Hvordan i alle dager skal det barnet lære seg å like mat?

Her i huset blir det kun servert en middag til hele familien. Noen dager er det mat jeg vet hun liker veldig godt og noen dager mat vi liker spesielt godt. Hun spiser/smaker alltid på all maten. Men må ikke spise opp om hun ikke vil/ er sulten.

Hun er veldig glad i grønnskaer og spiser det meste. Men så får hun heller ikke noe annet alternativ enn det som blir servert.

Er ungene sultne så spiser de det som blir servert!

Er mange som er ekstremt flinke til å sy puter under armene til barna sine.

Til dere som lager 2 middager hver dag.. Hvordan har barna deres det når de er

på besøk hos venner å får servert middag de ikke vilha?

Forlager de noe annet?

Er snakk om å gi barna våre god folkeskikk også...

[Gemini70]

Uff... er kanskje bare meg som ikke klarer å være så bestemt, hehe... Gjør vel det samme med mine barn som jeg hadde det i oppveksten tenker jeg... Jeg spiste bl.a. aldri grønnsaker til middag, og foreldrene mine maste da aldri på at jeg måtte det... Først nå i voksen alder har jeg begynt med det... Jeg har selv heller aldri blitt tvunget til å smake på mat.

Og når ungene er hos venner og får mat de ikke har lyst til å spise så sier de bare at de ikke er sulten... Har da veloppdragne barn likevel da

[addict]

Har ikke lest alt som har blitt skrevet, så mulig ting er blitt nevnt før

Snakker av erfaring med min søster som jeg og sambo passer en del. Hun er rukket å bli 8 år. Når jeg lager middag så serveres det som serveres, sålangt det ikke er noe spesielt som jeg kan forstå at barn ikke liker. MEN lager vi feks spagetti med kjøttsaus så er det ok at hun kun spiser spagettien, lager vi hjemmelaget pizza så lager vi en barnevennlig en til henne, lager jeg kyllingform så kan vi plukke ut det hun ikke liker osv. Så lenge hun spiser det som serveres og prøver, så er det ok. Slik har vi gjort det siden vi flyttet sammen, og da var hun 6.

Jeg og sambo er ganske strenge på det at hun ikke får bestemme seg på forhånd at hun ikke liker det. Hun skal alltid smake, i det minste.

Slik har vi som sagt gjort det hver gang vi har laget middag, og det har funket kjempefint. Hun er forsåvidt en ganske snill unge også, da. Og hun vet at jeg ikke liker at hun trasser (har nok noe med at hun er tryggere på foreldrene sine, naturlig nok).

Stefaren min, derimot, skjemmer henne litt bort og "regner med" hun ikke liker middagen. Derfor har han det med å alltid lage egen mat til henne, alltid fiskepinner eller et eller annet enkelt. Jeg synes det blir feil, for det blir aldri rom for at hun utvikler seg i smaksvegen. Hun er tross alt ikke en unge som nekter å spise det hun får servert, og da synes jeg hun har godt av å bli litt utfordret til å smake nye ting også.

[Caramba]

Er ikke noe rart at det er så mange kresne unger rundt om kring.

Så fort de ikke "liker" noe de har smakt på løper jo mamman rett på kjøkkenet å disker opp noe annet. Hvordan i alle dager skal det barnet lære seg å like mat?

Her i huset blir det kun servert en middag til hele familien. Noen dager er det mat jeg vet hun liker veldig godt og noen dager mat vi liker spesielt godt. Hun spiser/smaker alltid på all maten. Men må ikke spise opp om hun ikke vil/ er sulten.

Hun er veldig glad i grønnskaer og spiser det meste. Men så får hun heller ikke noe annet alternativ enn det som blir servert.

Er ungene sultne så spiser de det som blir servert!

Nå er det vel ikke mange her som skriver at de lager noe annet til barnet? Hvor har du det fra?

Hvis dattern din spiser alt, så vet du jo ingenting om hva det vil si å ha kresne unger. Min sønn har vært vanskelig i matveien helt fra babystadiet. Jeg vet også forskjellen for jeg har et tvillingpar på 9 mnd som er altetende og bare gaper og gaper uansett hva som kommer, slik var aldri min sønn. Innføringen av fast føde var en lang og møysommelig prosess.

Vi har kommet kjempelangt på vei med vår 3-åring, nå spiser han bittelitt mer middag for hver måned som går, men det er ikke enkelt og det er noe som jeg selv synes er en vanskelig problemstilling. Han spiser ikke, selv om han er aldri så sulten! Sånn er det...

Det gleder meg virkelig at tvillingene mine er så matglade, jeg kan se alt nå at mat ikke blir noe problem med dem.

Det der med at unger som er sultne spiser alt som blir servert er sånn typisk setning man får servert fra folk som ikke vet hva de snakker om, det er en sannhet med store modifikasjoner....

Endret 18. mars 2010 av Caramba