Barn og middag

[Gjest Gjest_frøken råtass_*]

Jeg lurer på om det er fler som sliter med barn som ikke vil spise middag?Datteren min på 6 vil verken spise grønnsaker,kjøtt eller fisk.Hvor viktig er egentlig middagsmåltidet? Er det greit å hoppe over det måltidet når det bare ender med gråt hver eneste gang?

Hva skal til for at hun spiser det hun får servert?

[Gemini70]

Hvorfor ender det med gråt??? Høres da ille ut. Du kan ikke forvente at en 6 åring spiser det som blir servert.... Barn har ofte veldig enkel smak i matveien, f.eks. spaghetti, fiskepinner, pølser osv. Hva med å servere det barnet faktisk liker? Også avansere etterhvert som barnet blir eldre... De fleste barn liker også frukt og rå grønnsaker. Kanskje lurt å lage ett fat med oppskåret frukt/grønnsaker og sette frem??? Det viktigste er jo at barnet får i seg noe, for ingen sulter seg frivillig... Har også hørt råd om å ta med barnet på matlagingen osv...

[Gjest *Mim*]

Dette blir fort en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av, dessverre.

Jeg tror det er viktig å ha en positiv stemning rundt måltidene. Minst mulig mas om mat, det skal være positivt å samles rundt bordet. Oppfordre gjerne barnet til å smake, men jeg tror ikke på å tvinge noen til å spise opp mat.

La gjerne barnet være med å bestemme (til en viss grad) og lage maten. Og vær et forbilde selv: kos deg med maten!

[Gjest SmallTalk]

Hvorfor ikke bare lære barnet at det som blir servert til middag faktisk er det eneste som kommer til å bli servert til middag. Og at dersom hun ikke smaker/spiser, så får hun heller ikke noe annet. Om hun velger å la være å spise seg mett, så er det hennes problem. Hun dør ikke av å gå sulten frem til kvelds.

Man trenger definitivt ikke like all mat, men tidvis så må man spise mat man ikke synes er så god.

[Gemini70]

Hvorfor ikke bare lære barnet at det som blir servert til middag faktisk er det eneste som kommer til å bli servert til middag. Og at dersom hun ikke smaker/spiser, så får hun heller ikke noe annet. Om hun velger å la være å spise seg mett, så er det hennes problem. Hun dør ikke av å gå sulten frem til kvelds.

Denne metoden ble vel praktisert for 100 år siden, men tror ikke den funker noe særlig

Endret 16. mars 2010 av Gemini70

[Leanne]

Spiser hun ingen grønnsaker?

Barn liker ofte rå grønnsaker fremfor kokte - men finnes jo unntak..

revet gulerot, gulerot stenger, agurk, paprika, mais, kålrot, hodekål som serveres i hver sin skål - slik at man kan smake på hver enkelt.. Kanskje prøve å servere med dip hvis hun ikke liker noen type grønnsaker..

Ta henne med i en innvandrer butikk eller en matbutikk med mye forskjellig frukt/grønnsaker og la henne plukke ut noe selv..

La henne delta i matlagingen.. Kjøp/ lån kokebøker på biblioteket som er laget for barn - bla igjennom sammen og finn noe dere vil prøve å lage. Bli enige om at man MÅ smake, men trenger ikke å spise opp?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

Kjenner igjen problemet her i gården,og skjønner deg kjempegodt, man blir jo fortvilet når det alltid blir en slik kamp. Min sønn som snart er 6 år er veldig kresen, men han spiser i alle fall noe heldigvis. Funnet ut her at saus er drepen for han, trodde først at han bare var sær og vanskelig ift det, men har skjønt etter hvert at han faktisk ikke liker noe saus, ikke brun hvit, eller ketchup og tomatsauser av noe slag. Så her går det i sauseløs middag og det er i grunn en utfordring få til også :-) Likevel, det blir ofte til at jeg lager det samme til oss begge, men uten saus til han, og da går det fint.

Har funnet et triks som jeg bruker ganske ofte, og det er at jeg lar han ta en del valg ift middag. Bla. sier jeg ofte til han nr jeg leverer han i barnehagen at han kan få finne ut hva vi skal ha til middag til jeg kommer og henter han, og når jeg da kommer på ettermiddagen har han som regel funnet på noe, eller han finner det ut på vei til butikken. Som oftest er det ganske fornuftige valg av middag også, gjerne kylling, pasta, fersk fisk, kjøtt osv, og da blir det som han har valgt :-)

Når vi var til kontroll sist på helsestasjonen spurte jeg helsesøster spesifikt ift dette da jeg syntes det var veldig vanskelig alt sammen, også ift når vi er borte hos noen å skal spise middag. Rådene fra henne var nettopp å la han også bestemme litt, la han være med å lage middag og gjerne gjøre litt gøy og lek ut av det, skjære ut grønnsaker i former osv ( utrolig hva pepperkakeformer kan brukes til :-)). Samtidig sa hun at det er faktisk ingen stor krise om middagen i seg selv droppes av og til, la han heller få en brødskive eller noe annet å spise, det skader ingen ting ifølge henne. Det skjer faktisk av og til når vi er på middagsbesøk hos noen at jeg spør pent om de kan lage en skive til han i stedet, og når jeg forklarer hvorfor går det veldig greit. Men altså prøve å være litt kreativ og skape hyggelig stemning er et lurt triks :-)

Masse lykke til !

[Leanne]

Hvorfor ikke bare lære barnet at det som blir servert til middag faktisk er det eneste som kommer til å bli servert til middag. Og at dersom hun ikke smaker/spiser, så får hun heller ikke noe annet. Om hun velger å la være å spise seg mett, så er det hennes problem. Hun dør ikke av å gå sulten frem til kvelds.

[quote name='Gemini70' date='16.03.2010 (23:01) ' post='7914542'

Denne metoden ble vel praktisert for 100 år siden, men tror ikke den funker noe særlig

Jeg bruker fremdeles denne metoden jeg.. Men jeg tvinger ikke barna til å spise opp middagen sin - det husker jeg mamma gjorde med meg. Spiser de lite til middag, så spiser de jo mer til kveldsmat noen timer senere - men de får ikke brødskive til middagen.

Resultatet har blitt at barna er blitt veldig flinke til å smake på det som er til middag - og de finner stort sett noe de liker. Kanskje spiser de bare ris og saus eller bare agurk og paprika en dag - men da spiser de det gjerne mye av det de liker. Også blir det jo kveldsmat på de litt senere

[Gemini70]

Blir du fremdeles tvunget til å spise mat du ikke liker eller?

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Kanskje prøve at hun får velge litt av det som skal bli servert av og til f.eks skal vi ha grønnsakssuppe eller stekt fiskepudding i dag lille Lise?(vi velger bevisst noe som barnet spiser men som ikke er favoritten, da har hun iallefall valgt middagen helt selv. Husk å rose henne masse for det bra valget av middag og hvor godt det var.)

Det kan også være greit at barnet bestemmer noe selv hvor mye som skal på tallerken av hvert. At barnet iallefall må smake på tingene før man sier man ikke liker det. Vi har hatt et barn som er ganske kresent, som velger seg ut en eller to ting hun vil spise (som oftest det med mest karbohydrater som potetmos eller poteter) og som regel ikke alle grønnsakene eller salaten.

Pga den rutinen vi har med at hun iallefall må smake på hver ting har hun etterhvert blitt vant med maten hun egentlig ikke vil ha, og etterhvert begynner hun å spise disse tingene mer og mer. Vi passer på at selv om hun sier hun ikke vil ha en ting så ligger det på tallerken hennes for det, og hun får ikke noen annen mat hvis hun ikke spiser opp maten sin,den blir stående selv om hun får gå fra bordet. Vil hun ha mat litt senere så må hun spise kald middag eller gå sulten. Vi mener selvfølgelig ikke at hun må skrape tallerkenen hver gang, men mesteparten iallefall. Så hos oss er det ikke lov å si at man ikke liker noe før man har smakt på maten.

Ja jeg vil si middag er veldig viktig, det er jo her man får i seg mest næring i løpet av dagen, og mest grønnsaker sannsynligvis. Hva med å lage grønnsaksmos av gulrøtter og kålrabi f.eks? Med litt melk eller fløte i er det kjempegodt. Man kan lage pure av erter også. Man kan putte litt erter eller amerikansk grønnsaksblanding i potetmosen. Jeg har erfart at gryteretter, pastaretter, former o.l. hvor man "kamuflerer" grønnsakene litt funker bedre. Vi prøver å snakke litt om grønnsakene og maten om hvor den kommer fra, hvordan plantene gror(f.eks gulerøtter vokser nedover i bakken, mens brokkoli og asparges osv vokser opp av bakken, lille persille diktet osv. har også noen urter stående i vinduskarmen og har forklart litt om disse og nå liker hun plutselig persille, noe hun ikke gjorde før :)Hun kan jo bare gå og smake på urtene hvis hun vil.

Vi prøver også å ikke kikke for mye på barnet når det spiser og heller tvinge i gang en liten samtale mellom de voksne eller med barnet også, om hvordan det har vært i barnehagen i dag osv, så fokuset blir på å ha det koselig og ikke på det å tvinge i barnet mat.

Jeg vet hvor frustrerende det kan være, men prøv å ikke få ungen til å gråte ved bordet, det skaper dårlig vibber for barnet til neste gang dere sitter ned.

Hvis barnet spiser mye yoghurt enten til frokost eller i barnehagen har jeg merket at det ikke spiser så mye middag, kanskje prøve å kutte ut dette en periode?

Og til slutt, vi brukte belønninger før for at barnet skulle spise opp, men det endte med at hun begynte å forhandle hvor mange biter av den og den hun måtte spise før un var ferdig med middagen, noe som vi følte var veldig uheldig. Nå som vi kuttet ut belønningen/desserten(yoghurt) så er hun faktisk blitt flinkere til å spise.

Vel dette er noen av våre erfaringer, men barn er jo så forskjellige så det er ved prøving og feiling at man lærer og kommer frem til gode løsninger. Lykke til da (sorry dette ble liiitt langt, men det får gå.)

[Gjest Gjest]

Her i huset blir det servert 1 stk barnevennlig middag om dagen. F.eks, potetmiddager med fisk eller kjøtt og saus som passer til, pastaretter, risretter, supper osv.... Hvis barnet plutselig får for seg at hun ikke liker et eller annet så får hun spise det hun liker. Noe annet blir ikke servert. Veldig typisk i barnehage/småskole er at det blir "in" å ikke like en eller annen type mat. F.eks fisk, grønnsaker... Så da får frøkena vente til neste måltid blir servert...

Selvfølgelig; lager jeg en spesiell matrett som jeg vet at mitt barn ikke klarer i hele tatt så lager jeg et alternativ...det skjer som oftest når vi har lørdagkosemat. Da tenker jeg f.eks på bacalao som min mann og jeg er innmari glad i. Eller gyros... Da lager jeg sammens m frøkena minipizza der hun er med å legge på fyllet som hun liker.

Men til hverdags er det; spis det du liker, neste måltid er kvelds!

Frøkena er 6 år.....og det må sies at det er ikke mye hun ikke liker lengre. Hun har hatt sine runder med fisk, poteter, gulrøtter og endel andre grønnsaker...

[Gemini70]

Er noe jeg lurer på her.. og det gjelder ikke bare barn som ikke vil spise middagen sin... Hvorfor i all verden er dere så strenge med barna deres?? Er det for å lære dem folkeskikk eller hva??? Er ikke ment som ett spydig spørsmål altså, men jeg bare lurer på det????

[Caramba]

Er noe jeg lurer på her.. og det gjelder ikke bare barn som ikke vil spise middagen sin... Hvorfor i all verden er dere så strenge med barna deres?? Er det for å lære dem folkeskikk eller hva??? Er ikke ment som ett spydig spørsmål altså, men jeg bare lurer på det????

Mener du at man er streng med barna sine hvis man ikke gir dem pølser og pizza hver dag, men serverer det familien har til middag og ingenting annet?

Jeg har en 3-åring som ikke er særlig glad i middag, men det går seg til. Vi har begynt med smakeplikt, men har aldri hatt spiseplikt. Alikevel serverer jeg ham det samme som familien får til middag. Vi prøver å ikke lage styr rundt måltidet, men han skal sitte ved bordet sammen med oss andre.

Vi lokker også litt med at hvis han spiser ditt og datt til middag, så skal ha få feks druer eller appelsin til dessert. Han elsker frukt, da spiser han litt. Heldigvis har det begynt å løsne littebittegrann her og håper han snart spiser mer variert. Han hater poteter og kokte grønnskaper, men spiser mer og mer av det andre jeg serverer. Ris og pasta er populært, kylling, rå grønnsaker som agurk, tomat, gulerøtter går ned og litt annet. Ellers er det veldig begrenset hva han liker. Han har vært sånn fra han var 6 mnd, alltid vanskelig å få i mat.

Endret 17. mars 2010 av Caramba

[Eliisa]

Hvorfor ikke bare lære barnet at det som blir servert til middag faktisk er det eneste som kommer til å bli servert til middag. Og at dersom hun ikke smaker/spiser, så får hun heller ikke noe annet. Om hun velger å la være å spise seg mett, så er det hennes problem. Hun dør ikke av å gå sulten frem til kvelds.

Man trenger definitivt ikke like all mat, men tidvis så må man spise mat man ikke synes er så god.

Er helt enig med deg. Skjønner ikke at det er så vanskelig.. Som foreldre lærer man faktisk opp ungene sine. Det er vel ikke slik at man aldri liker noe ved et måltid? Liker man ikke kjøttet, neivel, da får man spise poteter og grønnsaker, evnt salaten som er til. Klarer man ikke det heller, får man vente til kveldsmaten.

Barn er faktisk ikke så sære i matveien, det er noe de lærer. Hva tror du barn rundt omkring i verden egentlig spiser?

Tror også det er viktig at måltidene er morsomme og koselige. Om de ikke spiser opp må de allikevel sitte ved bordet. En venninne av meg har en jente på 5 år og synes det er så rart at hun er så kresen. Hvis hun ikke vil ha noe til middag, så får hun en brødskive foran tv'en i stedet.

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2010/Ma...La-barna-sulte/

[Gemini70]

Nei... Jeg mener ikke at man skal servere pøler og pizza hver dag. Overhodet ikke. Men det finnes da andre ting som barna også liker. Men jeg ville aldri ha laget middag som jeg visste at ungene ikke likte. Er jo stort sett for dem man lager middag da..... Og ja, jeg er også enig i at det er viktig at barn får i seg sunn mat. Men det er mange måter å få til det på, rå grønnsaker, lapskaus (som de fleste liker) frukt osv... Mange muligheter. Men å servere noe og si at "dette er det vi har i dag, det blir ikke noe annet"... tja...vet ikke jeg...

Hvis jeg hadde blitt servert noe jeg ikke likte så hadde jeg nok vært sulten igjen ganske kjapt etter måltidet, og da hadde jeg blitt relativt sur dersom jeg ble nektet annen mat etterpå....

Endret 17. mars 2010 av Gemini70

[Gjest Gjest]

Hvorfor ender det med gråt??? Høres da ille ut. Du kan ikke forvente at en 6 åring spiser det som blir servert.... Barn har ofte veldig enkel smak i matveien, f.eks. spaghetti, fiskepinner, pølser osv. Hva med å servere det barnet faktisk liker? Også avansere etterhvert som barnet blir eldre... De fleste barn liker også frukt og rå grønnsaker. Kanskje lurt å lage ett fat med oppskåret frukt/grønnsaker og sette frem??? Det viktigste er jo at barnet får i seg noe, for ingen sulter seg frivillig... Har også hørt råd om å ta med barnet på matlagingen osv...

Ehhh... jo, det kan man. Og mitt barn har aldri fått fiskepinner (oppbladet gu med litt fisk, pakket pent inn) eller liker pølser, men elsker feteost og dorade-fisk og liker skikkelig mat, ikke all denne møkkamaten som ofte serveres barn "for de liker ikke noe annet".

Venn barna til fra dag 1 å like ulike smaker og så må man finne seg i at de er forskjellige og liker ulikt. Et barn må smake en ting kanskje 20 ganger.

Vi sliter også med middagen av og til, og da er det ikke mat før kveldsmat. Dessert er for de som har spist middag.

Ellers kan jeg anbefale boken til Kari Jaquesson "Ketsjup er ålreit".

Mange gode tips og vekkere for både unger som spiser og ikke spiser. Og mange flotte oppskrifter.

[Caramba]

Nei... Jeg mener ikke at man skal servere pøler og pizza hver dag. Overhodet ikke. Men det finnes da andre ting som barna også liker. Men jeg ville aldri ha laget middag som jeg visste at ungene ikke likte. Er jo stort sett for dem man lager middag da..... Og ja, jeg er også enig i at det er viktig at barn får i seg sunn mat. Men det er mange måter å få til det på, rå grønnsaker, lapskaus (som de fleste liker) frukt osv... Mange muligheter. Men å servere noe og si at "dette er det vi har i dag, det blir ikke noe annet"... tja...vet ikke jeg...

Hvis jeg hadde blitt servert noe jeg ikke likte så hadde jeg nok vært sulten igjen ganske kjapt etter måltidet, og da hadde jeg blitt relativt sur dersom jeg ble nektet annen mat etterpå....

Middagen er da ikke bare for barnas skyld? Jeg er helt middags-avhengig. Hvis jeg bare skulle laget mat som sønnen min virkelig likte, så hadde det blitt pasta, pasta, pasta og litt kylling hver eneste dag. Vi må utvide horisonten hans litt, ellers kommer vi ingen vei med spisingen. Jeg blir hvertfal utrolig glad når jeg har lokket gutten til å smake på middagen og han begeistret utbryter: "mamma, det var kjempegodt!!!!"

Ellers er det bare ca 1,5 timer til kveldsmat etter middagen vår, så han dør ikke av å vente, hvis han ikke vil ha. Ungen får også fri tilgang på frukt og spiser gjerne en appelsin eller noe etter middag hvis han ikke spiste noe. Vi sulter han ikke, men han er ikke så veldig matglad heller.

[livesen]

Nei... Jeg mener ikke at man skal servere pøler og pizza hver dag. Overhodet ikke. Men det finnes da andre ting som barna også liker. Men jeg ville aldri ha laget middag som jeg visste at ungene ikke likte. Er jo stort sett for dem man lager middag da..... Og ja, jeg er også enig i at det er viktig at barn får i seg sunn mat. Men det er mange måter å få til det på, rå grønnsaker, lapskaus (som de fleste liker) frukt osv... Mange muligheter. Men å servere noe og si at "dette er det vi har i dag, det blir ikke noe annet"... tja...vet ikke jeg...

Hvis jeg hadde blitt servert noe jeg ikke likte så hadde jeg nok vært sulten igjen ganske kjapt etter måltidet, og da hadde jeg blitt relativt sur dersom jeg ble nektet annen mat etterpå....

Er er ikke bare for ungene man lager middag ? Hvis jeg hadde måttet spise sånn søl som fiskepinner i 12 år tror jeg jeg hadde blitt gal . (det er 6 år mellom ungene , så det ville blitt 12 år før begge var 6 ).

Man lager da god mat til middag , så får de spise det de liker .

Og en 6 åring spiser da det meste ? Det er iallefall min erfaring .

Endret 17. mars 2010 av livesen

[Gjest Iril]

Som barn fikk mange av oss gjerne gjentatt "Tenk på barna i Afrika" hver gang vi var uheldige og forsynte oss med for mye mat eller ble servert noe vi ikke likte, med det resultat at vi måtte tvinge maten ned omtrent med spy i halsen.

Derfor er mange i dag veldig obs på at man ikke skal tvinge mat i noen som er mette eller ikke liker det man har servert. Og her tror jeg mange går for langt og ender opp med å gjøre ungene sine en bjørnetjeneste.

Jeg synes det må være greit å si at "Dette har vi til middag i dag, om du ikke vil ha det, får du vente til kvelds.", og at det er himmelvid forskjell på det og det å tvinge i dem mat de ikke liker.

Som voksen synes jeg det er veldig praktisk å kunne spise ting jeg ikke akkurat er overbegeistret for, når jeg får det servert i selskaper, bryllup, jobbmiddager osv osv. Det er uendelig mange situasjoner dette er nyttig, og vokser man opp uten å bli utfordret på dette området, lærer man heller ikke dette.

I min verden er det veldig lov å ikke like ting, og jeg ville aldri med vitende og vilje servert noen noe jeg vet de virkelig ikke liker, hverken barn eller voksne. Men når det forandrer seg over natta hva ungen liker og ikke liker, ser jeg ikke på det som noen stor krise om han en dag skulle måtte spise bare poteter til middag fordi han plutselig ikke likte noe han elsket i går.

Fra et ernæringsmessig hold er heller ikke middag viktig. Vi trenger ikke varme måltider, og proteiner og grønnsaker kan man fint få i seg på andre måter, så om ungen spiser normalt til de andre måltidene, hadde jeg ikke bekymret meg nevneverdig over lite middag.

[Gemini70]

Ja... helt enig med deg der...