Kirkebryllup

[fru sp]

Dere som velger å gifte dere i kirken, er dere selv kristne, eller velger dere dette pga tradisjoner eller annet?

Er bare litt nygjerrig..

Vi skal gifte oss i kirken, jeg er aktivt kristen, ikke min kommende mann, nå samboer, men han vil også gifte seg i kirken. Selve vielsen er viktig for meg og jeg ser skikkelig frem mot det!!

Hvordan har dere det?

[Gjest Mahareth]

Jeg er ikke kristen, og ville foretrukket en borgerlig vielse. Min tilkommende mann regner seg for kristen, men er ikke aktiv kristen på noe vis. Han kunne ikke tenke seg å gå på tinghuset, da ville ikke han føle at vi er ordentlig gift.

[Kirby]

Ja, vi er kristne og derfor er kirken et naturlig valg.

[Gjest Sommerjenta*]

Vi skal i kirken

Det er en litt sammensatt vurdering som ligger til grunn. Ingen av oss er aktive kristne. Sambo ser seg som agnostiker, og jeg har av mange grunner jeg ikke skal gå inn på her, ikke helt greid å svelge statskirka, men holder på barnetroen min.

Sambo vil likevel ha den høytidelige rammen som en kristen seremoni medfører. Han kvier seg for en borgerlig vielse. For å vies humanetisk må man være medlem av HEF, og når man ikke helt er enig med alt de står for heller blir det feil. Å vies i friluft var et alternativ, men for meg ble det en mellomløsning jeg ikke helt greide å føle meg komfortable med. Når vi da står igjen med at det vi alltid har sett for oss begge to faktisk er en kirke, ja så blir det det da.

Hyklerisk? Ja, absolutt. Føles det bra? Ja, nå så, tenker ikke mer på det. Og for all del, den velsignelsen som kirken gir over ekteskapet kan da vel ikke skade i det lange løp? :lur:

[Shamira]

Jeg vil vel egentlig ikke si at noen av oss er veldig kristne, jeg står ikke i statskirken, har vokst opp i et annet trosamfunn.

Vi også fant ut at det å gifte seg i kirken var noe vi begge kunne leve med, det er å møtes på halvveien.

Nå er vi ganske heldig fordi vi var på et seminar med den presten som vi skal ha under vår vielse, og makan til prest. Han fikk på en måte det religiøse i bakhånd, men alikevel var det der.

Men vi tror begge på bibelen.

[Frk. Belle]

Jeg er kristen (og går til gudstjeneste med jevne mellomrom), mens min tilkomne ikke er kristen og utmeldt av staskirka. Jeg har et sterkt ønske om å gifte meg i kirka og han har sagt ja til det (for min skyld). :rødme:

Jeg har likevel tatt han med på råd når det gjelder valg av salmer og tekster slik at han kan føle at det er litt "sitt" selv om han ikke tror..

[Modic]

Jeg har min barnetro i behold, og har et kristent livssyn. Må nok allikevel innrømme at jeg ikke er så ofte i kirken som jeg burde / ønsker / kunne tenke meg.

Min samboer liker stemningen og tradisjonen, men er ikke kristen. Han er ikke utmeldt av statskirken, og det er et bevisst valg.

For hans del er det tradisjonen og rammene som avgjør valget, for min del er det nok en kombinasjon av det og min kristne tro. For meg var noe annet uaktuelt, mens for ham hadde det vært greit med borgerlig vielse, men ikke like høytidelig og "ordentlig".

Klønete forklart, men regner med at du skjønner!

Endret 17. mars 2010 av Modic

[Anemone_]

Ingen av oss er egentlig kristne. Jeg er agnostiker og han er ateist og ikke medlem av statskirka. For oss så er det nok tradisjonen og rammen rundt. Var egentlig aldri i tvil om at det skulle være i en kirke.

[livesen]

jeg inngikk et kompromiss , jeg gifta meg i kirka mot at ingen fremtidige barn skulle døpes .

Bedre å juge litt på egne vegne enn på barnas vegne .

(jeg sa ifra til presten at jeg ikke trodde på gud )

[Gjest Gjest]

Vi skal gifte oss i kirken. Hverken jeg eller min forlovede er aktivt kristne...er kun i kirken når det er dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Men bortsett fra alt våset om at en slags gud skapte jorda og at en som hette jesus gikk på vannet osv så synes jeg at kirken står for gode verdier og dette sammen med at det er en tradisjon i våre familier velger vi å gifte oss i kirken.

[fru sp]

Takk for fine svar, jenter

[Gjest Iril]

Vi er kristne, mannen min mer aktiv enn meg. Han deltar i mye av ungdomsarbeidet i menigheten vår, mens jeg "bare" går til gudstjeneste sånn ca 1-2 ganger i mnd. Så for oss var det aldri noe spørsmål om hvorvidt vi skulle gifte oss i kirken eller ikke.

Vi giftet oss dog i en annen menighet enn der vi hører til til vanlig, så vi kjente ikke presten fra før. Han var en utrolig koselig og morsom mann, og han sa flere ganger at han satt pris på å få vie et par der skriftene, salmene og alt annet faktisk betydde noe.

Jeg synes det er merkelig at folk velger å gifte seg i kirken om de ikke tror, men samtidig kan jeg også forstå det, for det finnes få gode alternativer i norge. Unitarforbundet og Sosialhumanistene er vel to av få som tilbyr helt hundre prosent religion- og livssynsnøytrale vielser bortsett fra tinghuset.

[^^Belle^^]

Vi giftet oss i kirken. Egentlig mest på grunn av tradisjon for oss begge tror jeg. Jeg er ateist mens min kjære er kristen, men ikke aktivt.

Nå skal det jo sies at dersom vi hadde bodd i et land hvor vi hadde vært garantert pent vær, så hadde vi giftet oss utendørs og leid inn en ikke-prest til å vie oss. Jeg tror det er viktigere for mannen å døpe framtidige barn i kirken enn det var å gifte seg i kirken.

[krem]

Vi gifter oss i kirken fordi begge har et kristent livssyn. Det var for oss et naturlig valg. Vi har valgt statskirken siden det er der begge er døpt og konfirmert, selv om hans familie er medlemmer av frikirken. Ingen av oss er særlig aktive i noen kristne miljøer i dag, og går desverre altfor sjeldent i kirken.

[Cæmis]

Jeg er kristen og min samboer er agnostiker. For oss vard et naturlig å velge kirkeen som vielsested.

Hvorfor de som ikke er kristne, dvs altså hverken jenta eller gutten, velger å gifte seg i kirken skjønner jeg ikke..., skjønner at det er tradisjon for noen, men det er jo ganske stort å stå forran en prest og love hverandre evig troskap oven for en Gud man ikke tror på?

men det er vel bedre enn at de velger en satanistisk vielse (om det finnes noe slik da, hoho)...så jeg skal ikke klage!

Endret 17. mars 2010 av Cæmis

[lilleGrethe]

Jeg er kristen, men han er ikke det.

Vi gifter oss i kirken fordi jeg ønsker det sterkt. Min kjære visste vel at det ikke var noe å diskutere engang - det betyr mye for meg, men er ikke så viktig for han.

Hvis det hadde vært et viktig tema for han kunne jeg sikkert strukket meg til hagevielse eller noe sånt, men jeg er veldig fornøyd med at han respekterer min tro og at det betyr mye for meg at vi gifter oss i kirken.