Ta det nå eller vente?

[Gjest FT]

Typen og jeg har vært "sammen" i litt over 2 uker nå. TIng har vært svært intens til og begynne med. Han hadde snakket om hvor intense sine følelser for meg var og at han var(sa da jeg spurte hva slags følelse det var) på nippet til forelskelse. Han meldte meg flere ganger om dagen og fortalte meg hvor skjønn han syntes jeg var og at han gledet seg til å sees igjen hver gang. Det samme gjorde jeg.

Vi har barn begge. Hans barn er eldre enn mine. Men barna vet om oss. Han så mine, men sitt barn har bare sett bilde av meg. Han inviterte oss med på ting. Ville at vi skulle finne på noe sammen hele gjengen, osv. Da han sa det var det visst altfor tidlig for å gjøre slike ting sammen. Men det var smigrende. Jeg foreslo noe det samme for han, men at vi kunne gjøre det en dag.

Vi hadde brukt helgen som var sammen, bare oss to. Og jeg merker at all den intesiteten har dempa seg etter helgen. Og jeg tenker hva skjer nå? Og hvor står vi? Jeg vil ikke leve i uvitenhet heller kan jeg kreve at han oppfører seg som før. Dette føler jeg er et samspill og det er viktig med en bekreftelse fra han.

Må innrømme at dette er det mest komplisserte "forholdet" jeg har vært borti. Kan ikke si at jeg er opp over ørene forlsket og det er heller ikke at vi har vær sammen kjempelenge og vi må være tålmodige med hverandre når den ene ikke har så mye overskudd og vil være for seg. Vi må jo vise interesse for hverandre dersom den finns?!

Så nå sitter jeg her og undrer på om jeg skal ta praten med han ikveld. For jeg kjenner at jeg blir frustrert. Føler meg forpliktet samtidig som jeg ikke føler at han har den samme interessen. Gidder liksom ikke å gå rundt og lure.

Noen som har opplevd det samme? Hva gjorde dere?

Takk!

[Havbris]

Dere har vært sammen i 2 uker - dere har barn fra før begge to? Ro deg ned. Tror ikke det er tid for de store avgjørelsene ennå!

[Gjest ts]

Dere har vært sammen i 2 uker - dere har barn fra før begge to? Ro deg ned. Tror ikke det er tid for de store avgjørelsene ennå!

Tenker ikke å ta store avgjørelser, jeg. Vil bare vite hvor ståa vår er. Vil liksom ikke bli holdt på gress. Enten har vi noe på gang eller ikke og jeg takker for meg her før det blir mer komplissert.

[Gjest bridezilla]

Ville snakket med han om hva jeg tenker og føler. Hvis du så tidlig som dette er i tvil, lover det ikke så bra! Involver for alldel ikke barna dette!

Lykke til!

[Gjest Gjest_Lone_*]

Kjør på og snakk med'n! Hva har du å tape? Liker heller ikke å gå rundt grøten!

[Gjest Tiarra]

Fytti rakkern! Vi er i omtrent lik situasjon! Jeg valgte å snakke med han. Vi er enige om at vi må gi dette tid. Man lærer ikke hverande kjenne på så kort tid. Som Havbris sa, forhst ikke med noe!

Good Løkk!

[Gemini70]

Så mange tanker etter bare 2 uker???? Og barna er allerede involvert????? Hmm... merkelig...

[Gjest Gutt 30]

Hvorfor trenger dere jenter å snakke om sånt hele tida? Kan ikke dere bare la tiden bestemme?

Ville ventet med snakke og sett an.

[Gjest ts]

Så mange tanker etter bare 2 uker???? Og barna er allerede involvert????? Hmm... merkelig...

Takk til alle!

Ja, jeg innrømmer at dette ikke er det enkleste jeg har vært borti. Ting var "ute av kontoll" og det ble bare sånn.

Det er så mye tanker nettopp pga dette! Jeg vet rett og slett ikke hvordan gjøre dette på.

Sa i hvert fall til han at det er noe jeg må snakke med han om. Jeg har en følelse av at dette ikke går lengre enn her...

[Gemini70]

Hvorfor trenger dere jenter å snakke om sånt hele tida? Kan ikke dere bare la tiden bestemme?

Ville ventet med snakke og sett an.

Fordi vi vil vite hvor vi står. Kjedelig å kaste bort tid og krefter på noe som ikke vil funke.....

[Gjest Gutt 30]

Fordi vi vil vite hvor vi står. Kjedelig å kaste bort tid og krefter på noe som ikke vil funke.....

Sånt kommer med tid. Jeg ville hvert fall blitt nervøs hvis jenta ville "ta praten" etter bare et par uker

[Gemini70]

Ja... To uker er kanskje litt kort tid. Men er uansett greit å snakke sammen om sånt da.. Kanskje han også føler at dette har vært litt ute av kontroll. Og for deg så er det også godt å vite hva du har å forholde deg til, ikke noe gøy å gå å lure heller.

Og til deg gutt 30... Ja, to uker er for kort tid til å ta "den samtalen"... Etter 2 - 3 mnd ville kanskje jeg ha tatt det opp dersom jeg ikke helt visste hvor jeg hadde han.

[Gjest Gorgonzola]

Dere høres både impulsive og lite ettertenksomme ut synes jeg. Å bable om intensitet etter 2 uker er en ting. Når du oppsummerer nå (etter en helg sammen) at intensiteten har dempet seg så lurer jeg på hva dere holder på med. Noe helt annet er å involvere unger etter 2 uker, det er etter min mening på grensen til uansvarlig.

Hvis du, etter 2 uker, kjenner at du ikke er opp over ørene forelsket og kjenner noen usikre vibber så har dere åpenbart forhastet dere. Jeg tror ikke du skal ta "the talk" med ham nå. Det beste du kan gjøre er å konsentrere deg om deg selv, dine tanker og følelser og være dønn ærlig med deg selv og kjenne etter hva du egentlig tror eller vil. Som andre her sier, det er lovlig tidlig å felle en dom over framtida etter 2 uker. Det er som nevnt skammelig tidlig å koble inn unger etter to uker.

Endret 16. mars 2010 av Gorgonzola

[Gjest ts]

Takker igjen for tilbakemelding!

Vet at det er uansvarlig å involvere barna når man selv ikke vet hvor man står, men vi har heller ikke sagt at vi var kjærester eller noe. Håper og tror heller ikke de har merket noe som tydet på at vi var mer enn bare venner.

Jeg har nå fått snakket med han og vært ærlig med han om hva jeg tenker å føler. Og vi ble enige om å roe ting ned.

Takk til dere alle