Ubehagelig opplevelse

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde noe ekkelt her om dagen i et av byens større kjøpesentre.

Jeg var ute og handlet, og i kassakøen kikket jeg bort på en liten gutt på rundt 1 1/2 år som satt i handlevogna i nabokøen. Han var sammen med mor og trolig bestemor.

Jeg registrerte at gutten hadde downs syndrom, men så på han slik man ofte gjør når man ser et lite barn som ser på deg og smiler.

Jeg smilte tilbake til denne gutten og tenkte at det var en nydelig liten gutt

Jeg kom til kassen, og det gjorde de også.

Da hører jeg mor si høyt og irritert, tydelig myntet på meg: "Det er helt utrolig at uansett hvor vi er så stirrer voksne folk på han som om han skulle vært fra en annen planet!!!"

Jeg ble virkelig helt satt ut!

Det var virkelig ikke min mening å stirre på denne gutten fordi jeg tenkte på han som en "freak", men rett og slett fordi det var en søt liten gutt.

Er det sånn at foreldre med funksjonshemmede barn tror at all oppmerksomhet rundt deres barn er kun negativt?

Jeg opplever ofte smilende voksne som ser på datteren min i vogna når jeg har henne med meg, og tenker på dette som utelukkende positiv oppmerksomhet fra andre som synes datteren min er søt.

Ble litt trist etter dette, og tenkte på hvordan moren så på sitt eget barn, og hva den gutten opplever blir sagt over hodet på han.

Hva tenker dere om denne situasjonen?

[Bringebærjenta]

Det er kanskje blitt en del uheldige opplevelser for denne familien før og mor kan kanskje ha blitt litt hårsår. Kanskje hun tar den tonen som en måte å beskytte seg på og som en måte å forberede seg på ubehageligheter som antageligvis vil komme.

Man blir kanskje litt var på oppmerksomhet fordi man selv er valdig klar over situasjonen...

Jeg tror ikke du skal ta det innover deg.

[Jens]

Hadde jeg vært deg hadde jeg spurt moren om det ikke kunne fallt henne inn at du faktisk syns gutten hennes var søt og nydelig. Det hadde nok satt henne på plass.

[Lilith]

Uff, så kjipt. Skjønner godt at du synes det var ubehagelig. Trist at moren tolket oppmerksomheten du ga gutten som negativ, håper hun bare hadde en dårlig dag og ikke alltid reagerer slik når noen smiler til sønnen hennes.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det virker mest som om det er moren som har et problem med at sønnen er annerledes. Hun må da se forskjell på om folk ser på han og smiler fordi han er søt, og folk som ser på han og smiler fordi han er "fra en annen planet" som han tydeligvis er i hennes øyne. Det var hennes egne ord, da går jeg utifra at det er hennes mening.

[Gjest Gjest_Gjesteline_*]

Jeg jobber i en butikk og engang kom en mor innom med et barn i en vogn. Ungen var utrolig søt og blid og smilte og lo til meg og jeg smilte tilbake og vi vinket til hverandre og "fant tonen" godt, da sa moren til barnet, "ja, driver du og flørter igjen" i en skikkelig snerpete og sur tone. Jeg ble helt paff og husker dette fremdeles 8-9 år senere.. Dette er noe av det rareste jeg har opplevd!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg jobber i en butikk og engang kom en mor innom med et barn i en vogn. Ungen var utrolig søt og blid og smilte og lo til meg og jeg smilte tilbake og vi vinket til hverandre og "fant tonen" godt, da sa moren til barnet, "ja, driver du og flørter igjen" i en skikkelig snerpete og sur tone. Jeg ble helt paff og husker dette fremdeles 8-9 år senere.. Dette er noe av det rareste jeg har opplevd!

Merkelig oppførsel! Folk er rare...Skjønner godt at du husker den episoden.

Opplever stadig at min yngste på 1 1/2 år flørter med voksne (smiler, ler, legger hodet på skakke, prater osv) når vi feks. handler i butikken, og det synes jeg er bare koselig. Jeg smiler og prater også med andres barn i samme situasjon.

[bizzy]

Hun har nok endten hatt en veldig dårig dag, eller det er vondt for henne at gutten er "annerledes", og noe hun ikke er ferdig med å fordøye.

Jeg har selv et "anneledes" barn, og må si jeg syns det er koselig når han får positiv oppmerksomhet fra ukjente. For oss er han jo bare seg selv og selvfølgelig verdens nydeligste lille kar, men merker jo stadig vekk "negativ" oppmerksomhet fra ukjente i form av stjålne blikk og stirring. Men det hever vi oss enkelt over. Barn kommer ofte bort og spør og det syns jeg egentlig er helt greit, vi forklarer og da er som regel alt greit og de sier hei til gutten.

Så fortsett å oppfør deg helt normalt ovenfor barn både handikappede og andre så har du ditt absolutt på det rene Tror og håper at de fleste foreldre absolutt ikke oppfører seg på samme måten som denne mamman.

[Gjest Gjest_Gjesteline_*]

Merkelig oppførsel! Folk er rare...Skjønner godt at du husker den episoden.

Opplever stadig at min yngste på 1 1/2 år flørter med voksne (smiler, ler, legger hodet på skakke, prater osv) når vi feks. handler i butikken, og det synes jeg er bare koselig. Jeg smiler og prater også med andres barn i samme situasjon.

Ja, ikke sant? Jeg forventet en slik "reaksjon" fra moren, men neida, jeg ble knapt enset foruten et raskt, ikke spesielt vennlig blikk, før hun skjøv ungen av gårde!

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde noe ekkelt her om dagen i et av byens større kjøpesentre.

Jeg var ute og handlet, og i kassakøen kikket jeg bort på en liten gutt på rundt 1 1/2 år som satt i handlevogna i nabokøen. Han var sammen med mor og trolig bestemor.

Jeg registrerte at gutten hadde downs syndrom, men så på han slik man ofte gjør når man ser et lite barn som ser på deg og smiler.

Jeg smilte tilbake til denne gutten og tenkte at det var en nydelig liten gutt

Jeg kom til kassen, og det gjorde de også.

Da hører jeg mor si høyt og irritert, tydelig myntet på meg: "Det er helt utrolig at uansett hvor vi er så stirrer voksne folk på han som om han skulle vært fra en annen planet!!!"

Jeg ble virkelig helt satt ut!

Det var virkelig ikke min mening å stirre på denne gutten fordi jeg tenkte på han som en "freak", men rett og slett fordi det var en søt liten gutt.

Er det sånn at foreldre med funksjonshemmede barn tror at all oppmerksomhet rundt deres barn er kun negativt?

Jeg opplever ofte smilende voksne som ser på datteren min i vogna når jeg har henne med meg, og tenker på dette som utelukkende positiv oppmerksomhet fra andre som synes datteren min er søt.

Ble litt trist etter dette, og tenkte på hvordan moren så på sitt eget barn, og hva den gutten opplever blir sagt over hodet på han.

Hva tenker dere om denne situasjonen?

Denne moren du henviser til minner meg om to stygge kjerringer som satt i stillevognkupeen på Østfoldbanen tvers over meg på toget.Den ene kjerringa satt i rullestol.De satt og snakket høyt med hverandre og registrerte tydeligvis ikke at de satt i stillevogn.Jeg glante derfor stygt på dem for å få de til å ta hintet.Da begynte de å snakke høylydt om at jeg glante for at jeg var nyskjerrig og at jeg sikkert trodde at hun som ikke satt i rullestol var pleier for hun som satt i rullestol..... Nice ikke sant? De to stygge bitchene var meg totalt likegyldige.Grunnen til at jeg glodde var i forhåpning om at de skulle holde kjeft.Til slutt sa en konduktør ifra til de og da begynte de å kverulere siden det vistnok ikke var plass til rullestolen i noen av de andre kupeene.