Hva gjør jeg feil?

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente på 29 år. Jeg kom til Norge i 2001. Når jeg kom hit så var jeg allerede ferdig utdannet fra universitetet: bachelor grad i fransk, spansk og arabisk. Så kom jeg til Norge som 21 årig, med hjerte fult av glede, spenning og håp...Tok meg sammen fra først dag, lærte meg norsk i løpet av de første 6 mnd, begynte å jobbe og studere samtidig. Ble ferdig med lærerutdaning og mastergrad etter det. Jobber idag som ungdomsskolelærer. Glemte å si noe....JEG ER MUSLIM og gjett hva: jeg har skaut på meg...:-) Saken er at uansett hvor mye jeg jobber, sliter eller beviser hvor tolerant jeg er, så klarer ikke mange å se denne personen under "higaben"....

Jeg blir spurt om hvor jeg kommer fra etter 3 år på samme arbeidssted..:-)

Om jeg bruker feil artikkel foran et substantiv, så blir jeg sett på som "dårlig lærer", selv om jeg egentlig underviser i matematikk og ikke i norsk..:-)

Jeg har aldri hatt sånn ordentlig dybdesamtaler med en av jentene på jobb, som er på min alder....:-)

Blir spurt om to ting som regel: Hvordan er det å bære higab eller matoppskrifter fra hjemlandet mitt:-)

Jeg blir behandlet på en måte som gjør at jeg ikke kjenner meg igjen rett og slett:-) Noen ganger så får jeg bare lyst til å skrike og rope at jeg faktisk er et normalt menneske som alle andre, som har erfaring i livet, har hobbyer og mye annet å by på enn akkurat hodeplaget og matoppskrifter.

Dette er i tillegg til så mange negative reaksjoner fra foreldrene og ungene..og da lurer jeg på hva er det egentlig jeg gjør feil??

Alle partiene oppfordrer muslimske kvinner til å komme seg ut og jobbe og integrere seg. Men hva om en ikke klarer å trenge gjennom ?? har noen tenkt på det, hva om folk ikke er interesserte i deg og ikke klarer å se den sanne personen du er og bare setter deg i bås???????????

Har tenkt å gå med en plakat hvor det står: Jeg er en kul 29 årig troende muslim, som kan danse, synge, trene, svømme, lese bøkerog elske:-)

Dette betyr ikke at jeg ikke møtte forståelsesfulle åpne mennesker som klarte å se den sanne jeg. Men jeg må bare si at noen ganger, så møter jeg veggen og vurderer rett og slett å gi opp....

Det var bare en tanke:-)

[Bringebærjenta]

Skjer det ikke sosiale ting på arbeidsplassen din som du kan delta på? Prøv å ta kontakt selv, og vis at du er ei kul jente. Jeg vet det er vanskelig, men det er kanskje det som skal til?

[Gjest Gjest]

Det er sånn mange steder i Norge, og kanskje i hele kulturen generelt at man skal være lik som alle de andre. Nordmenn er generelt "redde" for andre som er annerledes enn dem selv. Du har sikkert hørt om "Janteloven" beskrevet av forfatteren Aksel Sandemose. Jeg tror etniske nordmenn streber etter å være like, kanskje helt uten at dem vet det selv. Jeg vet ikke, men jeg tror mange etniske nordmenn også har opplevd å bli stengt ute fra felleskapet eller det sosiale fordi de kanskje er litt annerledes.

Å prøve å finne en felles plattform eller interesser er viktig!

Jeg tror at hvis man er som de andre så blir man godtatt med en gang liksom, er man litt annerledes må man kanskje jobbe litt mer for det, vinne "tillit" en person av gangen.

Men dette er min oppfatning som etnisk nordmann som av og til har stått litt på siden.

[Gjest Gjest]

Nordmenn er generelt "redde" for andre som er annerledes enn dem selv.

Dette er ikke noe som er en norsk ting. Dette er noe som er menneskelig. Mennesker uansett land nasjon osv er redd for hva som er annerledes en dem

[Gjest Gjest]

Da jeg leste innlegget ditt måtte jeg smile (selv om du skriver om noe trist, egentlig), for du virker veldig "levende" i måten du skriver på. Du får oss virkelig til å føle frustrasjonen din

Vi etniske nordmenn er ofte litt "sidrumpa" og skeptiske. Jeg er sikker på at dette vil bli bedre for deg på sikt, ettersom du blir bedre kjent med de du jobber sammen med blant annet.

Hva med å invitere noen av jentene hjem til deg en ettermiddag? Helt uformelt, du trenger ikke diske opp med annet enn en pakke kjeks og te/kaffe. La dem se deg hjemme og bli kjent med deg utenfor jobbmiljøet. Du nevner hobbyer, kanskje du kan delta på noe jobbkolleger holder på med? Da har dere noe å prate om med en gang.

Ønsker deg lykke til, håper det ordner seg!

[Gjest Gjest]

Jeg tror rett og slett at kollegaene dine er usikre på hva de skal gjøre. Antakelig er du den første muslimske damen med skaut de må forholde seg til på hverdagsbasis, og dermed vet de ikke hva de skal gjøre- og ikke minst tror jeg de er redd for å gjøre noe "feil." Hvis du vil at det skal endre seg, tenker jeg at du bør ta initiativ til å vise hvem du er.

Jeg er selv oppvokst i et annet land, men har bodd i Norge det meste av livet mitt. Bakgrunnen min og kulturen min er fortsatt et tema mange synes er interessant, enda jeg har jobbet samme sted i 6 år. Det ser jeg bare på som positivt, men heldigvis inkluderes jeg i den vanlige hverdagslige praten også.

Lykke til!