Gutt som begynner på skolen til høsten

[Gjest TS]

Gutten er 5/6 år

- han har ikke noe sosialt nettverk hjemme

- har noen kamerater han leker fint med, men de bor litt langt unna, så de er ikke daglige lekekamerater

- vil ikke gå ut å leke, blir veldig urolig dersom det kravet blir stilt

- det bor to gutter i gata, den ene ett år yngre, den andre ett år eldre. Han ønsker ikke å leke med disse. Avviser de tvert.

- Leker fint med andre barn når han er i barnehagen

- vil leke med pappa eller søster når han er hjemme

- pappa leker mye med gutten inne

-Jeg skriver leker, men han leker aldri. Det går i DS eller TV-spill og da vil han spille sammen med pappa. Han har masse leker på rommet, aldri lekt med de, ikke da han var mindre heller.

- Dersom ikke pappa eller søster leker med han vandrer han hvileløst rundt.

- klarer ikke finne på noe på egenhånd.

-Veldig avhengig av pappa

Er dette normalt? Jeg føler ikke det. Hva bør i så fall gjøres?

[Beauté]

Kjenner til andre som er sånn som din gutt. Det kommer rett og slett av at han blir lekt med av mora hele tiden, og får det som han vil for det meste.

Min gutt var litt sånn en periode da det ble litt for mye Wii spilling. Han ville ikke ut. Det ballet seg på etter en periode med utrolig drittvær.

Jeg satte foten ned og krevde at han skulle ut. Det var mye om og men, men jeg sto på mitt og det gikk over fort. Han prøvde seg men jeg nektet spilling hver dag og gav han en viss tid der han kunne spille. Nå slutter han faktisk av spillingen innen rimelig tid (i dag faktisk etter 20 min) og går ut med masse venner og leker. Ikke sunt med så mye spilling.

[Gjest Gjest]

Det var jo en enkel løsning som ble servert her, bare still flere krav, så blir det så bra. Det kan jo selvsagt virke, men det kan også være HELT feil.

Det du bør gjøre er å få PPT til å vurdere din sønn.

Min sønn er akkurat lik din, og etter litt om og men har han fått en foreløpig diagnose som heter gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Den befinner seg innen autismespekteret, men er en diagnose en gir foreløpig fordi en ikke helt vet om der er noe gale. Den har utløst diverse støtteordninger bla. på skolen.

Fagpersonen vår sier at vi ikke skal presse så mye dersom det er ting han ikke vil (og det er det mye av).

Vi ser tydlig en god utvikling hos gutten som nå er 6 og et halvt år, vi tror nok heller problemene bunner i en umodenhet, og den kan ikke forseres fordi VI ønsker det. Vi må bare ta tiden til hjelp.

Konklusjonen min er at slik din sønn er kan være normal, men det kan også vøre noe annet, og det bør vurderes av fagfolk.

[Gjest TS]

Det var jo en enkel løsning som ble servert her, bare still flere krav, så blir det så bra. Det kan jo selvsagt virke, men det kan også være HELT feil.

Det du bør gjøre er å få PPT til å vurdere din sønn.

Min sønn er akkurat lik din, og etter litt om og men har han fått en foreløpig diagnose som heter gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Den befinner seg innen autismespekteret, men er en diagnose en gir foreløpig fordi en ikke helt vet om der er noe gale. Den har utløst diverse støtteordninger bla. på skolen.

Fagpersonen vår sier at vi ikke skal presse så mye dersom det er ting han ikke vil (og det er det mye av).

Vi ser tydlig en god utvikling hos gutten som nå er 6 og et halvt år, vi tror nok heller problemene bunner i en umodenhet, og den kan ikke forseres fordi VI ønsker det. Vi må bare ta tiden til hjelp.

Konklusjonen min er at slik din sønn er kan være normal, men det kan også vøre noe annet, og det bør vurderes av fagfolk.

Jeg er i mye kontakt med barn og har en del erfaring med diagnoser, PPT, habiliteringstjenesten osv. Problemene jeg opplever er nok ikke så omfattende at han kan ha en diagnose. Han har ingenting på PPT å gjøre, i alle fall ikke i den forstand at man burde være bekymret for en diagnose.

[Gjest Gjest_hei_*]

Jeg er i mye kontakt med barn og har en del erfaring med diagnoser, PPT, habiliteringstjenesten osv. Problemene jeg opplever er nok ikke så omfattende at han kan ha en diagnose. Han har ingenting på PPT å gjøre, i alle fall ikke i den forstand at man burde være bekymret for en diagnose.

Han høres vel ikke helt normal ut i mine ører.

[Gjest Iah]

Akkurat det at han ikke vil leke med de to andre guttene som bor i gata trenger ikke være noe symptom på noe underliggende. Akkurat som med voksne har barn også folk de går bedre og dårligere overens med. At det spilles mye TV- og dataspill er vel også noe som blir mer og mer vanlig, uten at dette trenger å være uproblematisk. At man kan bli passiv og fantasiløs hvis man hele tiden er vant til utvendig stimulering er vel ikke akkurat noe rart.

Hvis barnet ikke gir uttrykk for å slite ser jeg ingen hensikt i å kontakte PPT eller andre instanser, i hvert fall ikke på bakgrunn av hva som står i hovedinnlegget. Kanskje han blomstrer opp når han starter på skolen og får flere venner i nærområdet.

[Gjest TS]

Akkurat det at han ikke vil leke med de to andre guttene som bor i gata trenger ikke være noe symptom på noe underliggende. Akkurat som med voksne har barn også folk de går bedre og dårligere overens med. At det spilles mye TV- og dataspill er vel også noe som blir mer og mer vanlig, uten at dette trenger å være uproblematisk. At man kan bli passiv og fantasiløs hvis man hele tiden er vant til utvendig stimulering er vel ikke akkurat noe rart.

Hvis barnet ikke gir uttrykk for å slite ser jeg ingen hensikt i å kontakte PPT eller andre instanser, i hvert fall ikke på bakgrunn av hva som står i hovedinnlegget. Kanskje han blomstrer opp når han starter på skolen og får flere venner i nærområdet.

[Gjest TS]

Hva bør gjøres? Jeg har ventet i mange år på at han skal bli mer selvdreven og mindre tiltaksløs. Jeg er redd han kommer til å være like lite interessert i sosialt nettverk da, som han er nå. Dermer danner resten av guttene sine relasjoner uten at han "er med" siden han heller vil være hjemme sammen med pappa.

[Gjest Iah]

Ventet i mange år? Gutten er da ikke gamle karen. Barn modnes og utvikles forskjellig. Hva sier de ansatte i barnehagen? Har de merket noe unormalt ved barnet? Å være pappagutt trenger da ikke være sykelig, og siden du skriver at han leker godt med barna i barnehagen skjønner jeg helt ærlig ikke hva du er så bekymret for.

[Gemini70]

Synes han høres ganske normal ut jeg. Ikke alle barn er like. Alt for mange drar barna sine med til div. instanser for å få stilt en diagnose så fort som mulig dersom de finnes avvik fra "normalen". Du kan jo ta en prat med helsesøster for å høre hennes mening. Men tror nok at dette vil rette seg når han begynner på skolen, og får noe å forholde seg til der. Lekser, nye venner osv....

[Sola^]

Kva med å oppmuntre til aktiv underholdning, i staden for passiv underhaldning. Tv, dataspel, tvspel osv. er ganske passiv underholdning. Kanskje ein idrett for han eller heile familien.

[Gjest TS]

Ventet i mange år? Gutten er da ikke gamle karen. Barn modnes og utvikles forskjellig. Hva sier de ansatte i barnehagen? Har de merket noe unormalt ved barnet? Å være pappagutt trenger da ikke være sykelig, og siden du skriver at han leker godt med barna i barnehagen skjønner jeg helt ærlig ikke hva du er så bekymret for.

Ja, han leker fint i barnehagen, og jeg mener ikke noe er galt med han med tanke på eventuelle syndromer eller lignende.

Jeg er bekymret for at han bare er interessert i å leke med pappa først og fremst og søster og at han aldri vil gå ut i gata og leke med andre barn. Altså gjøre noe på egenhånd, uavhengig av hva andre familiemedlemmer gjør. Når ikke pappa eller søster kan/vil være sammen med han, vandrer han hvileløst rundt. Vil ikke gå ut og klarer ikke finne på noe selv. Til tider i lange perioder. Dette bekymrer meg.

[Gjest TS]

Kva med å oppmuntre til aktiv underholdning, i staden for passiv underhaldning. Tv, dataspel, tvspel osv. er ganske passiv underholdning. Kanskje ein idrett for han eller heile familien.

Ha har to fritidsaktiviteter. Her er han med, men mest for seg selv. Så de to timene i uka er han aktivisert.

Det er heller ikke slik at han hele tiden sitter foran en skjerm, men det er det eneste han kan klare å aktivisere seg med selv. Men også dette setter han i gang med på egenhånd mest i håp om at pappa vil komme og spille med han.

[Gjest TS]

Synes han høres ganske normal ut jeg. Ikke alle barn er like. Alt for mange drar barna sine med til div. instanser for å få stilt en diagnose så fort som mulig dersom de finnes avvik fra "normalen". Du kan jo ta en prat med helsesøster for å høre hennes mening. Men tror nok at dette vil rette seg når han begynner på skolen, og får noe å forholde seg til der. Lekser, nye venner osv....

Som sagt er jeg ikke bekymret for at han skal ha en diagnose. Jeg kan såpass mye om den biten at jeg VET at han ikke har det.

Jeg er bekymret for at han ikke skal ha interesse av å finne seg nye venner.

Det jeg er ute etter er hvilke grep vi som foreldre må gjøre for å skape interesse for andre barn og for at han skal kunne finne på noe på egenhånd?

[Gemini70]

Vanskelig å svare på det. Jeg tror nesten dere bare må ta tiden til hjelp, og siden har leker fint med andre barn i barnehagen så tror jeg ikke det skulle by på større problemer når han begynner på skolen. Barn som vokser opp i dag har generelt vanskelig for å finne på ting på egenhånd tror jeg. De blir jo stort sett sysselsatt fra de er ganske små. Men kanskje du skulle prøve med Lego. Veldig mange barn som liker å bygge...

[Gjest TS]

Vanskelig å svare på det. Jeg tror nesten dere bare må ta tiden til hjelp, og siden har leker fint med andre barn i barnehagen så tror jeg ikke det skulle by på større problemer når han begynner på skolen. Barn som vokser opp i dag har generelt vanskelig for å finne på ting på egenhånd tror jeg. De blir jo stort sett sysselsatt fra de er ganske små. Men kanskje du skulle prøve med Lego. Veldig mange barn som liker å bygge...

He he... Han har lego, bygger lego hvis pappa bygger lego:-)

[Gjest Gjest]

For meg høres det ut som om gutten (er han sønnen din?) har en personlighet som du ikke liker spesielt godt, altså at kjemien mellom dere to ikke er så bra. Noen folk liker ikke så godt å være sammen med mange, og det må da være lov å ha det sånn? Hvis han har gode venner (som du skriver i det første innlegget) og dessuten leker bra i barnehagen, er det da ikke så farlig om han ikke henger med gutta i gata til enhver tid.

[Gjest Gjest]

Har du prøvd å ha med kompiser fra barnehagen hjem, da? Hvordan funker i så fall det?

Min gutt på 8 kjeder liiivet av seg hvis han må finne på noe på egen hånd, som ikke er tv eller data. Men har han andre barn å leke med, går det fint.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det høres ut som om gutten her kvalifiserer for noe syndrom eller at dette er sykelige ting. Bare noe forslag fra meg;

Hva med at pappa og også evt søster trekker seg ut en stund, altså ikke hele tiden tar initiativ til å gjøre aktiviteter sammen med han men at du f.eks. tar over denne biten litt? Slik kan han avvennes med all pappa og søster-oppmerksomhet. Ikke la han alltid vinne når han øsnker pappas ellers søsters oppmerksomhet.

Når pappa og eller søster ønsker å gjøre aktiviteter med han kan de gjøre noe litt mer sosiale ting? Kan pappa ta gutten med ut til en lekeplass, fotballbane, hoppeloppeland osv hvor det er andre barn og voksne også? La han her utfolde seg slik han vil med andre barn.

Du sier at gutten stadig vandrer hvileløst omkring uten å ta initiativ til aktiviteter, kanskje noen må gi han et lite puff i retning av en aktivitet eller gjøremål? Veilede han gjennom ting han ikke klarer f.eks. oppmuntre han og kanskje spesielt pappaen her kan oppmuntre han til å gjøre ting på egen hånd?

Hva med å fjerne tv-spill ol. helt for en periode? Og synes pappaen at det er dumt kan han vel spille når barna har lagt seg?

Ser ut for meg at denne gutten på en måte "vinner" her, slik du beskriver situasjonen. Han trives kjempegodt med å leke og aktivisere seg sammen med pappa, men ikke med andre, og det får han kanskje lov til?

Kanskje gutten rett og slett trives i sitt eget selskap og ikke ønsker å "menge seg" med andre barn? Blir det for mange andre barn på en gang?

Bare noen tanker fra meg, har selv en gutt som begynner på skolen til høsten og har noe "issues" å løse ift han før den tid også :-)

Lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Problemet er i dag at de er så indelrig små når de begynner på skolen og vi forventer de er skoleklare som vi tror at vi var da vi begynte. Min er fem og et halvt år når han begynner på skolen og kan knapt sitte stille. Førskolegruppene i barnehagen kan være avgjørende for hva de er klare til. Samtidig er det ikke barnehageplikt i dette landet og det kommer uforberedte unger.

Det du må snakke med barnehagen om - og skolen - er at de må SE barnet ditt og følge med.

Alle voksne er forskjellige når det kommer tild et sosiale - det er ikke noe annerledes med barn!