Kjærester som forbruksvare?

[Gjest Armule]

Det finnes de som aldri er single. De som alltid har en kjæreste. Enten finner de seg en ny rett etter den forrige, eller så har de en i bakhånd hvis ulykken skulle skje med den de har. Og skiftene skjer gjerne ganske regelmessig.

Hvorfor gjør de det? Er de redd for å være alene, å ikke ha noen rundt seg? Er de avhengige av konstant bekreftelse om at de er gode nok, at det alltid er noen som vil ha dem? Er forhold bare et skalkeskjul for å gjemme den de egentlig er?

Nå har jeg aldri vært i seriøse forhold, så jeg kan ikke uttale meg så mye om personlige erfaringer. Men tanker og teorier har jeg, basert på observasjoner av andre.

Det må være sånn høvelig greit at folk står i kø, at det alltids er noen som har lyst på deg. Men det blir litt feil å gjøre kjærester til en forbruksvare.

[I Grosny]

Bare en kjapp kommentar. Trenger man ny kjæreste, så er det lurt å se an hvilken kø man stiller seg i. Jeg har gjort slike vurderinger ved kassa på Rimi, og det er enkelte køer som går fortere enn andre.

Endret 15. mars 2010 av I Grosny

[Gjest Gjest_Mann_*]

Bare en kjapp kommentar. Trenger man ny kjæreste, så er det lurt å se an hvilken kø man stiller seg i. Jeg har gjort slike vurderinger ved kassa på Rimi, og det er enkelte køere som går fortere enn andre.

Samme her. Har da verdigheten i behold. Jeg lar ikke hvem som helst få se hva som gjemmer seg under panseret

[Gjesten]

Jeg kjenner en sånn en. Og jeg mener hun er en sammensetning av alt du beskrev, TS. Hun er livredd for å være alene, trenger konstant bekreftelse og hevdelse. I tillegg er hun manipulativ og sjefete - i ekte ungdomsskolestil - selv om hun er i 20-årene. Det er tydelig for et trent øye at hun er veldig usikker, selv om hun gjør alt for å skjule det. Man må vel nesten bare synes synd på dem?

Endret 15. mars 2010 av Gjesten

[LillePetrine]

Confessions of a serial monogomist.

Jeg vet hva du mener ts, men jeg må få lov å presisere at vi er ikke alle usikre jenter som har kjærester som forbruksvare.

Jeg har ikke hatt noe særlig med ONS, fordi de aldri har appellert til meg. Det er jeg derimot har hatt, er en lang perlesnor av forhold. Majoriteten har ikke virket, det ser jeg også. Men jeg er ikke lei meg for det, for det har vært mange ulike ting som ikke har fungert, ikke bare meg og mitt. De fleste forholdene har vart ett år eller mer, og jeg har med meg en bråte med positive og negative erfaringer som jeg nyter godt av i ettertid.

Nå sitter jeg også i et forhold (forhåpentligvis det siste), og føler at de erfaringene jeg har hatt gjør dette forholdet sterkere.

[Gjest Gjest]

Skulle ofte ønske jeg forelsket meg like lett..