Gjest frk.lct Skrevet 15. mars 2010 #1 Skrevet 15. mars 2010 (endret) Dette var et emne om selvmord var blitt en trend... men velger beklageligvis å slette det av tåpelig grunn. klic-klick-klicos!! Endret 16. mars 2010 av frk.lct
Berentsens Skrevet 15. mars 2010 #2 Skrevet 15. mars 2010 Selvmord er ikke en trend. Du nevner at selvmord er egoistisk. Og du begrunner det med den sorgen som pårørende sitter igjen med. Men hva da med den som tar selvmord? Skal ikke han/hun få lov til å tenke på seg selv? Og er det negativt å være egoistisk?
Gjest Iril Skrevet 15. mars 2010 #3 Skrevet 15. mars 2010 Jeg synes det er merkelig å uttale at selvmord er egoistisk. De som tar selvmord er i en situasjon man umulig kan forestille seg når man ikke er der selv. Vårt sterkeste instinkt er å overleve, det eneste som er sterkere er instinktet som forteller oss at avkommene våre må overleve. Når et menneske har det så vondt og vanskelig at han/hun gjør det stikk motsatte av sitt sterkeste insinkt, da skjønner jeg ikke hvordan noen kan snakke om egoisme. Helt enig med innlegget til Berentsens.
Gjest Gjest_Dubbedingsen_* Skrevet 15. mars 2010 #4 Skrevet 15. mars 2010 Jeg tror ikke selvmord er blitt en trend og velger å tro at en slik tanke kommer fra en som ikke har reflektert nok over den. Å mene at den som tar livet sitt er egoistisk og ikke tenker på de etterlate er vel så men jeg tror ikke en som velger utgang på livet er i stand til å tenke på annet en seg selv. Han/hun har opplevd/gjort noe eller er så syk at de ikke ser løsninger og kanskje ikke ser at de kan snakke med noen å få hjelp. Kanksje de har prøvd å få hjelp men står på venteliste og immellom tiden blir det tyngre å tyngre. Tror heller vi må få en debatt på dagsordenen om hvorfor selvmord øker og spesiellt blant unge mennesker i starten på voksenlivet. Og hvorfor det skal ta så lang tid å få hjelp.
Gjest Iril Skrevet 15. mars 2010 #5 Skrevet 15. mars 2010 Jobbet som assistent på psykiatrisk avdeling en sommer, og snakket med flere som hadde selvmordsforsøk bak seg. De fleste sa de var hundre prosent overbevist om at familie og venner fikk det bedre uten dem, altså var ikke selvmordsforsøket basert bare på egeninteresser.
Gjest Trajan Skrevet 15. mars 2010 #6 Skrevet 15. mars 2010 Selvmord er ikke og har aldri vært en trend. Men det som nok er en sannheten er at de fleste som vil ta selvmord så er det et rop om hjelp. Men om en person virkelig vil ta selvmord så går det ikke ann og stoppe det om en person er fast bestemt så vil personen finne en måte og ta selvmord på Er selvmord egositisk ja og nei.
Gjest frk.lct Skrevet 15. mars 2010 #7 Skrevet 15. mars 2010 Hallo. dere trenger faktiskt ikke å ta helt av, med den ego greia. hvis dere leser litt skikkelig kan dere da se at jeg har skreve LITT føre egoistisk, og har hatt det litt i hermetegn. Berentsens; jo, for all del! den som tar selvmord skal jo få tenke på seg selv. men min mening er jo at det alltid er en annen løsning enn akkuratt denne, for det er alltid personer som er glad i en. og nei jeg synes ikke det er noe negativt med å være egoistisk, men hvis vi ser bort ifra selvmord så er det alltid grenser på egoisme ;-) if u know... Iril;kansje du har et lite poeng, men tror ikke alle menneskers sterkeste innstinkt er å overleve... !? herregud, jeg mener ikke noe vondt ment med de som tar selvmord, men synes det er altfor dumt at mer og mer mennesker gjør det. jo, jeg kan ta frem egoisme her fordi at det er faktiskt mennesker rundt som elsker dem og er kjempeglad i dem, selvom ikke ALLE er det. mobbing er faktiskt den mest brukte grunnen for selvmord. en kan ikke bli elsket av alle. skjønner :-)? jeg mener ikke å snakke stygt eller noe i den duren mot dem som tar selvmord. men det jeg vil frem til er at altfor mange tenker det er den enste utveien. men det er ikke det... (!?)
Gjest frk.lct Skrevet 15. mars 2010 #8 Skrevet 15. mars 2010 Hallo. dere trenger faktiskt ikke å ta helt av, med den ego greia. hvis dere leser litt skikkelig kan dere da se at jeg har skreve LITT føre egoistisk, og har hatt det litt i hermetegn. Berentsens; jo, for all del! den som tar selvmord skal jo få tenke på seg selv. men min mening er jo at det alltid er en annen løsning enn akkuratt denne, for det er alltid personer som er glad i en. og nei jeg synes ikke det er noe negativt med å være egoistisk, men hvis vi ser bort ifra selvmord så er det alltid grenser på egoisme ;-) if u know... Iril;kansje du har et lite poeng, men tror ikke alle menneskers sterkeste innstinkt er å overleve... !? herregud, jeg mener ikke noe vondt ment med de som tar selvmord, men synes det er altfor dumt at mer og mer mennesker gjør det. jo, jeg kan ta frem egoisme her fordi at det er faktiskt mennesker rundt som elsker dem og er kjempeglad i dem, selvom ikke ALLE er det. mobbing er faktiskt den mest brukte grunnen for selvmord. en kan ikke bli elsket av alle. skjønner :-)? jeg mener ikke å snakke stygt eller noe i den duren mot dem som tar selvmord. men det jeg vil frem til er at altfor mange tenker det er den enste utveien. men det er ikke det... (!?)
waco Skrevet 15. mars 2010 #9 Skrevet 15. mars 2010 Det frk.lct ikke skjønner er at det er egoistisk å nekte andre mennesker å selv velge hva den skal gjøre med livet sitt. Lever man for andres skyld, eller sin egen skyld?
Gjest Iah Skrevet 15. mars 2010 #10 Skrevet 15. mars 2010 Selvfølgelig finnes det alltid bedre løsninger enn selvmord, men hele poenget er jo at de som velger denne løsningen ikke er i stand om å klare å se disse løsningene. Som en over her skrev, de er hellig overbevist om at å forlate livet er det beste både for en selv og for familie og venner. Selvmord er ingen trend, men det kan ha en viss smitteeffekt.
Loewe Skrevet 15. mars 2010 #11 Skrevet 15. mars 2010 Jeg er enig og uenig med de andre posterne her. Først vil jeg presisere at selvmord er ikke en egoistisk handling. Det er en desperat handling av mennesker i dyp smerte og fortvilelse. I et stort flertall av tilfellene ligger mentale lidelser bak, men håpløshet ovenfor fremtiden virker være en langt større faktor (selv om denne selvsagt kan komme av dyp og langvarig depresjon) som kan utløse et selvmord. Biologiske faktorer (arvelige, nedsatt serotoninnivå), sosiologiske og økonomiske faktorer (selvmord er bl.a. mere utbredt blant protenstanter enn katolikker, i større befolknings sentra er selvmord vanligere), og klimatiske faktorer (selvmordsraten varierer med årstidene/lengde på dagen). Egoisme er i denne forbindelsen ikke en målbar faktor og er dessuten dypt stigmatiserende for de som overlever selvmordsforsøk. Dessverre så har selvmord vært en relativt konstant voksende trend som har pågått i flere tiår både her i Norge og i mange andre sammenlignbare indistrualiserte land. Hovedsakelig for menn men også for kvinner. I Norge registreres det hvert år rundt ni tusen selvmordsforsøk blant kvinner og rundt fire tusen blant menn. Likevel er det vesentlig flere menn enn kvinner som faktisk begår selvmord (347 selvmord blant menn og 158 blant kvinner i 2008). Dette er et tegn på at kvinner i større grad bruker en slik handling som et rop om hjelp med et ønske om endring. Sosialtilhørighet påvirker selvmordsraten og menn har ikke de samme nettverk som kvinner har i så måte (selv om kvinner er mere statistisk utsatt for depresjoner). Vi ser dette f.eks gjennom at selvmordsratene øker for skilte menn, mens de ikke gjør det for kvinner. Menn lider mer i stillhet og for seg selv, der kvinner er flinkere til å søke hjelp (det koster som kjent å være "mann"). I det hele tatt er overgangen fra ung til voksen vanskeligere nå enn det var tidligere og dette påvirker selvmordsratene negativt.
Gjest frk.lct Skrevet 15. mars 2010 #12 Skrevet 15. mars 2010 Det frk.lct ikke skjønner er at det er egoistisk å nekte andre mennesker å selv velge hva den skal gjøre med livet sitt. Lever man for andres skyld, eller sin egen skyld? Nå er du bare dum. det er for all del ikke det jeg mener! leser jo bare det du vil lese. men, man lever vel for både vår egen skyld og andres ;-)
Gjest Iah Skrevet 15. mars 2010 #13 Skrevet 15. mars 2010 Dessverre så har selvmord vært en relativt konstant voksende trend som har pågått i flere tiår både her i Norge og i mange andre sammenlignbare indistrualiserte land. Bra innlegg, og jeg er helt enig med deg. Men jeg sliter litt med bruken av ordet "trend". Men semantikken er det jo ikke noe poeng i å argumentere om.
waco Skrevet 15. mars 2010 #14 Skrevet 15. mars 2010 Før annen verdenskrig var selvmordraten lik for kvinner og menn. Hva slags samfunn har vi skapt oss, siden dobbelt så mange menn som kvinner tar livet sitt idag kontra hundre år siden?
Loewe Skrevet 15. mars 2010 #15 Skrevet 15. mars 2010 Bra innlegg, og jeg er helt enig med deg. Men jeg sliter litt med bruken av ordet "trend". Men semantikken er det jo ikke noe poeng i å argumentere om. Takk. Jeg skjønner hvor du kommer fra, selv om "trend" også betyr langtidstendens så blir jo ordet kanskje oftest forbundet med "trendy" altså om noe som har med moter å gjøre. Semantikk er knotete noen ganger.
Gjest frk.lct Skrevet 15. mars 2010 #16 Skrevet 15. mars 2010 Vil bare få frem at jeg ikke ser ned på noen som tar livet sitt. bra innlegg noen svarer. men jeg tenker at det er noe helt annet når en skilt mann med en del problemer tar livet enn når en 14år gammel jente som er blitt mobbet et par mnd tar livet sitt. men det er nå meg så...
gjestepesten Skrevet 15. mars 2010 #17 Skrevet 15. mars 2010 Jeg er enig og uenig med de andre posterne her. Først vil jeg presisere at selvmord er ikke en egoistisk handling. Det er en desperat handling av mennesker i dyp smerte og fortvilelse. I et stort flertall av tilfellene ligger mentale lidelser bak, men håpløshet ovenfor fremtiden virker være en langt større faktor (selv om denne selvsagt kan komme av dyp og langvarig depresjon) som kan utløse et selvmord. Biologiske faktorer (arvelige, nedsatt serotoninnivå), sosiologiske og økonomiske faktorer (selvmord er bl.a. mere utbredt blant protenstanter enn katolikker, i større befolknings sentra er selvmord vanligere), og klimatiske faktorer (selvmordsraten varierer med årstidene/lengde på dagen). Egoisme er i denne forbindelsen ikke en målbar faktor og er dessuten dypt stigmatiserende for de som overlever selvmordsforsøk. Dessverre så har selvmord vært en relativt konstant voksende trend som har pågått i flere tiår både her i Norge og i mange andre sammenlignbare indistrualiserte land. Hovedsakelig for menn men også for kvinner. I Norge registreres det hvert år rundt ni tusen selvmordsforsøk blant kvinner og rundt fire tusen blant menn. Likevel er det vesentlig flere menn enn kvinner som faktisk begår selvmord (347 selvmord blant menn og 158 blant kvinner i 2008). Dette er et tegn på at kvinner i større grad bruker en slik handling som et rop om hjelp med et ønske om endring. Sosialtilhørighet påvirker selvmordsraten og menn har ikke de samme nettverk som kvinner har i så måte (selv om kvinner er mere statistisk utsatt for depresjoner). Vi ser dette f.eks gjennom at selvmordsratene øker for skilte menn, mens de ikke gjør det for kvinner. Menn lider mer i stillhet og for seg selv, der kvinner er flinkere til å søke hjelp (det koster som kjent å være "mann"). I det hele tatt er overgangen fra ung til voksen vanskeligere nå enn det var tidligere og dette påvirker selvmordsratene negativt. En mann som vet hva han snakker om dette! Til ts vil jeg si at du skulle hatt fem minutter inside my brain, så kunne du uttalt deg om selvmord på nytt. Jeg kan forsåvidt forstå behovet for å rasjonalisere, bagatellisere og forenkle fenomenet selvmord, men du må forstå at for de aller fleste er det ikke nok å vite at noen er glad i en. Jeg vet at jeg har mange som er glad i meg, jeg! Men når jeg er virkelig deprimert, er jeg 100% overbevist om at jeg er et problem for hele verden, og at de som jeg ellers vet er glad i meg, vil få det enklere uten meg. Når jeg er virkelig deprimert tror jeg at jeg ville gjøre dem en tjeneste ved å dø. Når det er sagt, har jeg aldri prøvd å ta selvmord, men tanken har vært med meg i større eller mindre grad siden tidlig i tenårene.
Gjest frk.lct Skrevet 16. mars 2010 #18 Skrevet 16. mars 2010 En mann som vet hva han snakker om dette! Til ts vil jeg si at du skulle hatt fem minutter inside my brain, så kunne du uttalt deg om selvmord på nytt. Jeg kan forsåvidt forstå behovet for å rasjonalisere, bagatellisere og forenkle fenomenet selvmord, men du må forstå at for de aller fleste er det ikke nok å vite at noen er glad i en. Jeg vet at jeg har mange som er glad i meg, jeg! Men når jeg er virkelig deprimert, er jeg 100% overbevist om at jeg er et problem for hele verden, og at de som jeg ellers vet er glad i meg, vil få det enklere uten meg. Når jeg er virkelig deprimert tror jeg at jeg ville gjøre dem en tjeneste ved å dø. Når det er sagt, har jeg aldri prøvd å ta selvmord, men tanken har vært med meg i større eller mindre grad siden tidlig i tenårene. Ja, jeg kan forstå hva du vil frem til. noen ganger tenker man sånn at der er best uten "deg" atm. men sånn er det med den saken ;-) jeg kan forstå hva alle vil frem til her. men nå må jo dere alle se at jeg har ikke bare skrevet negative ting om det. jeg skrev også at det var tøft av dem som faktiskt klarer å ta dette valget. men tror faktiskt at den tanken er hos alle tenåringer en eller annen situasjon. alle har forskjellige meninger, og det er for all del ikke meningen å henge ut noen!! de som tar dette valget tar dette valget, da er det gjort og ingen vei tilbake. det var kansje det beste for dem da !? noe vi aldri kan få svar på.
Ego Skrevet 16. mars 2010 #19 Skrevet 16. mars 2010 Jeg er litt for trøtt og usammenhengende i hodet til å skrive i forhold til de innleggene som er kommet sålangt, men føler uansett for å svare på TS' innlegg. Som alle faktisk har svart, så er selvmord ikke en egoistisk handling på noen annen måte enn at det er en man tar alene. Sånn sett kan det vel heller betraktes som verdens kanskje mest ensomme handling. Og til deg, TS, det er lett å skrive om andre muligheter, at det alltid finnes en løsning osv. Jeg tror ikke du mener noe ondt med det, men faktum er - som påpekt av andre her inne - at den som tenker på selvmord ikke ser disse løsningene. Eventuelt - og denne er vel ikke nevnt før: Personen klarer å tenke ut mulige løsninger, men føler seg rett og slett så utslitt, så avmaktet, og har det så vondt, at h*n ikke klarer tanken på engang å forsøke. Dette er ikke svakhet, men et resultat av den grusomme tilstanden man befinner seg i, ofte en alvorlig depresjon. Jeg ser det heller ikke som usannsynlig at enkelte er så skremt over tanken på å kanskje skulle falle nok en gang, at dette i seg selv får dem til å begå selvmordet. Frykt er dermed motivatoren. Når det gjelder TS' henvisning til egne problemer som "forklaring" på hvorfor andre også burde kunne finne andre utveier, har jeg kun ett svar: Om du ikke kan forstå hvorfor folk tar sitt eget liv, så har du heller aldri vært så langt nede selv. Kort kommentar til Loewe: Du skriver at flere gjennomførte selvmord blant menn enn kvinner viser at kvinner i større grad er ute etter hjelp. Det er her viktig også å ta i betraktning de metoder kvinner og menn tyr til ved selvmord (og forsøk), som i stor grad skiller seg fra hverandre. Der kvinner gjerne benytter seg av piller o.l., går menn oftere for mer voldelige metoder.
gjestepesten Skrevet 16. mars 2010 #20 Skrevet 16. mars 2010 Jeg er litt for trøtt og usammenhengende i hodet til å skrive i forhold til de innleggene som er kommet sålangt, men føler uansett for å svare på TS' innlegg. Som alle faktisk har svart, så er selvmord ikke en egoistisk handling på noen annen måte enn at det er en man tar alene. Sånn sett kan det vel heller betraktes som verdens kanskje mest ensomme handling. Og til deg, TS, det er lett å skrive om andre muligheter, at det alltid finnes en løsning osv. Jeg tror ikke du mener noe ondt med det, men faktum er - som påpekt av andre her inne - at den som tenker på selvmord ikke ser disse løsningene. Eventuelt - og denne er vel ikke nevnt før: Personen klarer å tenke ut mulige løsninger, men føler seg rett og slett så utslitt, så avmaktet, og har det så vondt, at h*n ikke klarer tanken på engang å forsøke. Dette er ikke svakhet, men et resultat av den grusomme tilstanden man befinner seg i, ofte en alvorlig depresjon. Jeg ser det heller ikke som usannsynlig at enkelte er så skremt over tanken på å kanskje skulle falle nok en gang, at dette i seg selv får dem til å begå selvmordet. Frykt er dermed motivatoren. Når det gjelder TS' henvisning til egne problemer som "forklaring" på hvorfor andre også burde kunne finne andre utveier, har jeg kun ett svar: Om du ikke kan forstå hvorfor folk tar sitt eget liv, så har du heller aldri vært så langt nede selv. Kort kommentar til Loewe: Du skriver at flere gjennomførte selvmord blant menn enn kvinner viser at kvinner i større grad er ute etter hjelp. Det er her viktig også å ta i betraktning de metoder kvinner og menn tyr til ved selvmord (og forsøk), som i stor grad skiller seg fra hverandre. Der kvinner gjerne benytter seg av piller o.l., går menn oftere for mer voldelige metoder. Enig med deg. Og det siste avsnittet er viktig,- det hadde jeg tenkt å skrive selv, men det falt ut. Og til TS: jeg tror heller ikke du mente noe "vondt" med det du skrev, og innlegget mitt var ikke ment som "kjeft" eller kritikk. Jeg forstår som sagt behovet for å rasjonalisere. Men du vil nok også etterhvert som årene går og livet lever, innse at det er en del nyanser mellom svart og hvitt
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå