Vil ikke være til stede når dama mi skal føde..

[Gjest Mann 28]

Samboeren min er gravid og vi skal ha barn om noen måneder. Hun har begynt å snakke om fødselen, og det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal være til stede når dette skjer. Noe jeg absolutt ikke kan tenke meg! Tror ikke jeg orker det sirkuset der, blod, gørr og skriking.. Blir helt uvel bare med tanken Jeg gleder meg selvsagt til barnet er kommet, men selve ankomsten kan jeg spare meg for..

Både moren hennes og søsteren hennes har gitt uttrykk for at de gjerne vil være tilstede under fødselen hvis dama trenger litt kvinnelig omsorg også, så jeg tenker.. da kan vel like gjerne de to være der, som jeg? Dama er vel mest opptatt av å presse ut ungen uansett og det spiller vel ikke så mye rolle hvilken hånd hun holder i..

Noen idé om hvordan jeg kan si dette til dama uten at hun skal fly i taket og kalle meg pingle etc?? Hun er jo full av hormoner for tiden og jeg vil ikke stresse henne unødig, men.. det er jo forståelig at ikke alle menn har lyst til å delta på fødsler?

Mann 28

[Gjest Gjest]

Du må faktisk ikke stå og glane henne i underlivet. Og JO, det spiller faktisk en rolle hvem sin hånd det er hun holder. Fader heller, anbefaler deg å bruke kondom fra nå av, i og med at det er tydelig at du ikke takler konsekvensene.

[Beauté]

Min mann var med alle tre gangene og sa det var det beste han noen gang har opplevd, overfloden av lykke. Så og si ingen blod og gørr. Litt hyling var det jo hehe.

Hvis jeg var deg, så ville jeg iallefall sagt det til henne og så hatt mulighet til å forlate rommet om det ble for mye. Men å ikke være der i det hele tatt er jo litt dumt. Hun må jo tåle fødselen så kan jo du prøve å tåle litt også.

Endret 15. mars 2010 av Beauté

[Gjest Gjest]

Duuuuu..... Du må skjønne at det er DIN hand hun vil ha å holde i, ditt navn hun vil rope når det overvelder henne og hun blir dritredd for det som skjer, er deg hun vil ha å klamre seg fast til =) Det er jo fordi dere er to om dette, du skal være den som elsker og støtter henne resten av livet, ikke sant.Så du må jo selvsagt være der for henne da også. Du sier det selv, hun forventer det, ikke skuff henne, se en annen vei Ingen fødsel jeg har hørt om har forresten vært så FÆL som det du skal beskrive den som, de fleste har gått rolig og jevlig for seg, ikke noe slikt som en ser på film med blod og gørr og bråk fra levende helvete. Men alle fødsler er forskjellige.

Gratulerer, du skal bli pappa =)

[Gjest Mann 28 (ts)]

Fader heller, anbefaler deg å bruke kondom fra nå av, i og med at det er tydelig at du ikke takler konsekvensene.

Hva pokker, jeg har da ikke sagt at jeg ikke takler konsekvensene..! Ungen skal jeg da endelig ta meg av, orker bare ikke hele fødsel-styret..

[Gjest Sandbekken]

Tror det blir veldig trist for henne om du ikke er med på fødselen..

[Bringebærjenta]

Det er greit at du ikke liker tanken. Men tror du din kjære liker tanken på å føde? Hun går med den lille i magen i ni måneder og ender det hele med et smertehelvete. Synes du ikke du kan manne deg opp og faktisk være der for henne når hun trenger deg som mest?

Hvis min mann kommer til meg med noe sånt så hadde jeg blitt så lei meg. Det er det skumleste øyeblikket jeg kan tenke meg også vil han ikke være der for meg engang, fordi han synes det er ubehagelig?

Voks opp...

[Gjest MikeWaters]

orker bare ikke hele fødsel-styret..

Jeg regner med at din samboer også gjerne skulle vært foruten. Her har du bare å stille opp, tro meg det blir din livs største opplevelse.

[lilljan]

Hva pokker, jeg har da ikke sagt at jeg ikke takler konsekvensene..! Ungen skal jeg da endelig ta meg av, orker bare ikke hele fødsel-styret..

En konsekvens av sex er jo graviditet og dernest følger en fødsel... Men det viktigste er som du sier å ta vare på ungen.

Ingen i verden kunne erstattet min mann under fødsel, og han priser seg lykklig fordi han var med

[Gjest Iril]

Jeg synes en fødsel er noe man er to om, man skal bli foreldre sammen. Å si at man ikke orker det styret blir veldig feigt i mine øyne; kvinnen har ikke den muligheten, og da synes jeg mannen bare får ta seg sammen og kutte ut sutringa.

Hadde mannen min kommet noen uker/mndr før fødselen og sagt at han ikke ville være med, hadde han blitt deltidspappa og koneløs på flekken.

[Gjest Dainty]

Dette høres veldig pinglete ut, i mine ører. Kanskje forståelig om du hadde hatt en dyp og alvorlig fobi for blod etc, men slik du fremstiller det så er det heller noe du ser på som ubehagelig. Du må nok bare manne deg opp og være til stede! Tror det er relativt få menn som må gå i terapi pga traumer fra fødselsdeltakelse

Jeg var med på fødselen til søsteren min, og selv om jeg grudde meg på forhånd, var det en fin opplevelse. Du blir så opphengt i det som skjer med barnet, og å trøste den som føder, at du ikke legger merke til blod og gørr som evt. måtte forekomme

[Gjest Gjest]

Enig med de andre her. Det ubehaget du måtte oppleve er småtterier i forhold til hva hun må gjennomgå. Du kan ikke bare stikke av; du skylder henne å være med og holde henne i hånda, prate med henne, berolige henne og støtte henne.

Jeg hadde i hvert fall blitt utrolig såret om min mann nektet å være med; det er ingen andre jeg vil ha med meg enn ham.

[Heritære]

Du skriver "orker bare ikke hele fødsel-styret..", ligger det redsel bak? Er du engstelig for å ikke takle blod, eventuelle problemer? Eller er det fordi du har så lite empati at du ikke ser begivenheten i det å bli foreldre for første gang? Tror du vil motta mer konkrete og bedre svar hvis du begrunner dette mer og bedre .

Min eksmann var livredd for å besvime. Han var 18 år når han ble pappa og jeg skjønte han veldig godt. Vi hadde en lang samtale om det og vi ble enige om at jeg hadde min søster som backup i tilfelle han ikke taklet situasjonen. Men, han satt der pent og pyntelig og støttet meg hele veien og tårene silte når gutten endelig poppet ut. Han så ut som en stolt 18 åring der han stod med sønnen sin i armene...., men selv om han så veldig ung ut så var det ingen tvil om at det var den største opplevelsen han hadde opplevd så langt ^^. Tror ikke du vil angre hvis du blir med på hele "fødsel-styret.."

[Darkannie]

TS, ta deg en titt i denne tråden.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...=472442&hl=

[Gjest Gjest]

Jeg får vel pepper for å si dette, men jeg er av den formening at det er ikke riktig for alle menn å være med på fødestuen. Av og til er det bedre, både for fødende, helsepersonell og mannen selv, at han venter på venterommet.

For mannen min var det lenge usikkert om han klarte å være med på fødestuen, og jeg hadde alliert meg med en venninne.

Når det kom til dagen, var han med hele veien, noe jeg var veldig glad for, men han sier i etterkant at han hadde ikke klart det hvis han ikke hadde visst at han kunne gå derfra hvis det føltes feil for ham å være der.

[effy]

Det er sikkert mange menn som tenker det samme som deg. Men jeg synes du burde stille opp for dama di. Hun skal tross alt gjøre sin livs tøffeste jobb og da er det naturlig å forvente at du er der og støtter henne.

Men dere burde absolutt snakke om dette sammen i forkant. Hun bør respektere at du kanskje ikke vil se blod, klippe navlestreng etc. hvis det er det du frykter.

Og du- helsepersonellet er veldig flinke med å ta seg av mannfolkene på føden:)

Lykke til!

[RedFox81]

Jeg er enig med den siste Gjest her.Det er ikke riktig for alle menn å være med på fødestuen, og det finnes også kvinner som ikke vil ha menn på fødestuen. Men jeg ville bare formidle det til samboer på en helt annen måte! Ikke si "jeg vil ikke være på fødestua", det høres så utrolig egoistisk ut og kan være sårende for samboeren din, hvis det er viktig for henne. Fortell heller om dine bekymringer, at du er redd å se henne i store smerter, at det bekymrer deg at du må være der, uten å kunne gjøre noe for å hjelpe henne og bare føle deg hjelpeløs, og at du kanskje også føler at det er din feil at hun må lide? Fordi det er vel det du er egentlig redd for, og det er ganske vanlige følelser, vil jeg anta. Også tar dere det derifra. Kanskje kan dere også ha en ordning, når du kan gå ut hvis det blir for mye for deg. Heller det enn at du besvimer der, sånn at legene må bruke tid på deg istedenfor den fødende.

Og du kan faktisk hjelpe mer enn du aner! Hvis du lærer deg pusteteknikker, og passer nøye på at hun puster riktig gjennom hele fødselen, du hjelper mye! Det er å ha en bestemt oppgave som du kan konsentrere deg om vil hjelpe deg å beholde roen gjennom fødselen, men det vil også gi samboeren din mye hjelp og støtte.

Du kan forresten diskutere det med jordmor, du er nok ikke den første mannfolk i denne situasjonen.

[Gjest gravid]

Så lenge dette er OK for samboeren din, hvis hun syns hun får den samme støtten av moren sin så skal ikke dette være noe problem. Og du har jo sagt klart i fra at du vil ta ansvar når fødselen er overstått..

Er ikke alle menn som vil se sin kjære i en slik intim og litt merkelig situasjon. Jeg har selv hatt noen runder med meg selv om jeg vil ha min kjære der, når melonen skal ut..

[Eliisa]

Jeg regner med at din samboer også gjerne skulle vært foruten. Her har du bare å stille opp, tro meg det blir din livs største opplevelse.

Må bare si det, du er virkelig en Mann med stor M

[Shade]

Samboeren min er gravid og vi skal ha barn om noen måneder. Hun har begynt å snakke om fødselen, og det virker som om hun tar det som en selvfølge at jeg skal være til stede når dette skjer. Noe jeg absolutt ikke kan tenke meg! Tror ikke jeg orker det sirkuset der, blod, gørr og skriking.. Blir helt uvel bare med tanken Jeg gleder meg selvsagt til barnet er kommet, men selve ankomsten kan jeg spare meg for..

Både moren hennes og søsteren hennes har gitt uttrykk for at de gjerne vil være tilstede under fødselen hvis dama trenger litt kvinnelig omsorg også, så jeg tenker.. da kan vel like gjerne de to være der, som jeg? Dama er vel mest opptatt av å presse ut ungen uansett og det spiller vel ikke så mye rolle hvilken hånd hun holder i..

Noen idé om hvordan jeg kan si dette til dama uten at hun skal fly i taket og kalle meg pingle etc?? Hun er jo full av hormoner for tiden og jeg vil ikke stresse henne unødig, men.. det er jo forståelig at ikke alle menn har lyst til å delta på fødsler?

Mann 28

For å være helt ærlig synes jeg holdningen din i innlegget får deg til å fremstå som ganske umoden.. Dere var to om å lage barnet men når det kommer til fødselen så synes du det er rart at hun går ut ifra at du skal være med på den delen og?

Selvfølgelig kan du tenke at du synes det er ekkelt osv men kjære deg, hvem tror du fødselen er verst for? Hvem sitt "blod og gørr" er det? hvem er det som kommer til å skrike av smerte?

Så lenge hun vil ha deg der og du ikke har virkelig angst for å være med så er det virkelig dårlig gjort å ikke være der for å støtte henne når hun skal føde deres barn.