Gjest Gjest Skrevet 14. mars 2010 #1 Skrevet 14. mars 2010 Vel.. Vi er ikke sammen ennda da, men begge to liker hverandre godt. Men når man bare er separert, synes jeg det virker litt merkelig. Er dette bare en formalitet, eller er seperasjonsprosessen til, slik at man i tilfelle skal finne tilbake til hverandre? Er bare så redd for at det skal skje, for jeg liker ham så utrolig godt!
Gjest Gjest Skrevet 14. mars 2010 #2 Skrevet 14. mars 2010 Dytter litt på denne, da jeg lurer litt.. Kanskje den skulle ha vært flyttet til "samliv og relasjoner" når jeg tenker meg om?
Gjest navnelapp Skrevet 14. mars 2010 #3 Skrevet 14. mars 2010 Separasjon er eit år før ein får skilsmisseløyve. Då er ein "ordentleg" skilt. Korleis det er for han og henne som har vore gift er det vel berre dei som kan svare på. Kanskje har dei to ulik oppfatning om det og.
Gemini70 Skrevet 14. mars 2010 #4 Skrevet 14. mars 2010 Hmm... vanskelig å svare på denne.. Men ny-separerte menn er vel ofte ganske desperate, hehe.. Men i ditt tilfelle så behøver det ikke for all del å være sånn da. Men, jeg var en gang sammen med en mann som akkurat hadde blitt dumpa etter ett lengre forhold. Og makan til snakk om x er har jeg aldri hørt før.. Ikke bare denne x en, men tidliger x er også... Fy søren så sinna jeg ble for det etterhvert
Gjest Gjest Skrevet 14. mars 2010 #5 Skrevet 14. mars 2010 Vel, han virker kanskje ikke desperat. Men mer som et forholdsmenneske om noen skjønner:) Det var vel en enigehet dem imellom at det ble slik. Så tror ingen er blitt dumpet.
Gjest Gjest Skrevet 14. mars 2010 #6 Skrevet 14. mars 2010 Hei. Er selv separert,har vært det i 1 år og 7 mnd. man kan være det i 2 år. Jeg har nå søkt om skillsmisse.Men hadde vi flyttet sammen igjen i løpet av den tiden så hadde ekteskapet fortsatt.Så det er vel lagd for å gjøre det enklere å fortsette ekteskapet,og eller for å kansje være sikker på at man gjør det riktige valget videre.Men man blir jo gjerne separert av en grunn,så jeg vil jo tro at mesteparten av tilfellene blir skilt.Hvis han er ferdig med hun han var gift med så er det jo ikke noe i veien for at dere kan få det fint sammen.
Gjest gjestdeluxe Skrevet 14. mars 2010 #7 Skrevet 14. mars 2010 Vel.. Vi er ikke sammen ennda da, men begge to liker hverandre godt. Men når man bare er separert, synes jeg det virker litt merkelig. Er dette bare en formalitet, eller er seperasjonsprosessen til, slik at man i tilfelle skal finne tilbake til hverandre? Er bare så redd for at det skal skje, for jeg liker ham så utrolig godt! Som regel er det ikke bare en formalitet. Det er ikke alltid separerte menn ønsker å fortelle hele sannheten til de damene de treffer på underveis i prosessen. Er det barn med i bildet kan det være ennå mer sårt. Ting tar tid, og det er ikke lett å bare "overta" en mann som er vant til å være i et forhold med en annen kvinne - og kanskje også med barn. Noen separerte menn kan bære i seg en stor sorg. Hvor lang tid det tar før de er klare for en ny er ikke godt å vite.
momo Skrevet 15. mars 2010 #8 Skrevet 15. mars 2010 Her er det 1 år og 2 mnd siden jeg og mannen min gikk fra hverandre, vi driver og skriver under skilsmissepapirene nå om dagen, og vi kunne ikke sende de inne før nå heller. Og vi var ganske ferdig med hverandre da vi gikk fra hverandre. Jeg har møtt en ny som jeg virkelig satser på, men er jo ikke lenge siden jeg møtte den mannen da. Var jo singel første året.
Gjest Hermann Hedning Skrevet 15. mars 2010 #9 Skrevet 15. mars 2010 Vel.. Vi er ikke sammen ennda da, men begge to liker hverandre godt. Men når man bare er separert, synes jeg det virker litt merkelig. Er dette bare en formalitet, eller er seperasjonsprosessen til, slik at man i tilfelle skal finne tilbake til hverandre? Er bare så redd for at det skal skje, for jeg liker ham så utrolig godt! Separasjonstiden er noe vi har her i landet av kristelig-konservative årsaker. Å bryte ut av ekteskapet som Gud har instiftet skal egentlig ikke kunne gjøres, men da skal du pokker meg ikke få gjøre det med en gang. Det er forsåvidt greit at det er lovpålagt separasjonstid på ett år når par har barn under 18 år, men for par som ikke har det burde det være fritt fram. Noen innser etter en del år at de ikke lenger er kjærester, bare gode venner eller kanskje ikke engang det. Andre opplever at den andre parten gjør noe ufattelig vondt mot dem som vold, utroskap osv. Jeg har ikke studert ekteskapslovgivningens historie, men jeg vil bli svært overrasket hvis kristlig-konservative folk ikke har hatt en finger med i spillet.
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2010 #10 Skrevet 15. mars 2010 Mine siste to dater var separerte menn, og ALDRI mer! Mulig det bare er jeg som er dum og naiv, men jeg har brent meg godt på disse to. Begge bedyret at de var heeeelt over x-en, og at de var mer enn klar for et nytt forhold. Etter noen mnd viser det seg at x-en lurer i buskene likevel, og jeg sitter igjen som svarteper.
Gjest g Skrevet 15. mars 2010 #11 Skrevet 15. mars 2010 Mine siste to dater var separerte menn, og ALDRI mer! Mulig det bare er jeg som er dum og naiv, men jeg har brent meg godt på disse to. Begge bedyret at de var heeeelt over x-en, og at de var mer enn klar for et nytt forhold. Etter noen mnd viser det seg at x-en lurer i buskene likevel, og jeg sitter igjen som svarteper. Du har vært litt uheldig. Stakkars deg, gir deg en klapp på skulderen og ønsker deg en fortsatt god kveld.
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2010 #12 Skrevet 15. mars 2010 Som regel er det ikke bare en formalitet. Det er ikke alltid separerte menn ønsker å fortelle hele sannheten til de damene de treffer på underveis i prosessen. Er det barn med i bildet kan det være ennå mer sårt. Ting tar tid, og det er ikke lett å bare "overta" en mann som er vant til å være i et forhold med en annen kvinne - og kanskje også med barn. Noen separerte menn kan bære i seg en stor sorg. Hvor lang tid det tar før de er klare for en ny er ikke godt å vite. Nå føler jeg at jeg må utdype litt, for jeg er altså ikke ei ung berte som har vært singel så lenge jeg kan huske. Jeg har et langt forhold bak meg jeg også, med flere barn inne i bildet. Så jeg skjønner at ting ikke er bare bare..
Gjest gjestdeluxe Skrevet 15. mars 2010 #13 Skrevet 15. mars 2010 Nå føler jeg at jeg må utdype litt, for jeg er altså ikke ei ung berte som har vært singel så lenge jeg kan huske. Jeg har et langt forhold bak meg jeg også, med flere barn inne i bildet. Så jeg skjønner at ting ikke er bare bare.. Ok. Lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2010 #14 Skrevet 15. mars 2010 Jeg var sammen med en mann som har vært separert i 8 år! Og jeg som var så glad for at det ikke var noen rebound! LOL Tok vel som en selvfølge at de var skilt, siden det var så lenge siden de gikk fra hverandre, men nei. Ingen av dem bryr seg visst noe om det, men jeg fikk nok, og nå blir det ikke flere separerte menn for meg! Kommer til å undersøke det før det blir alvorlig. Jeg har nemlig vært skilt i flere år, og ønsker meg en livsledsager!
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2010 #15 Skrevet 15. mars 2010 Jeg var sammen med en mann som har vært separert i 8 år! Og jeg som var så glad for at det ikke var noen rebound! LOL Tok vel som en selvfølge at de var skilt, siden det var så lenge siden de gikk fra hverandre, men nei. Ingen av dem bryr seg visst noe om det, men jeg fikk nok, og nå blir det ikke flere separerte menn for meg! Kommer til å undersøke det før det blir alvorlig. Jeg har nemlig vært skilt i flere år, og ønsker meg en livsledsager! 8 år??? Er det i det heletatt mulig?
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2010 #16 Skrevet 15. mars 2010 Ja det var det jeg sa også! Men tror han lar være å skille seg, fordi han egentlig ikke har lyst til å binde seg for tett til noen igjen. Hva som er hennes grunn, vet jeg ikke, kjenner henne ikke. Høres ut som hun ikke bryr seg, men dette har jeg kun hørt fra ham, min ex-kjæreste.
Orthia Skrevet 15. mars 2010 #17 Skrevet 15. mars 2010 Dette kommer da helt an på forløpet til samlivsbruddet. Jeg har vært separert i åtte måneder (og har barn), og er på alle vesentlige måter ferdig med ekteskapet mitt. Anser selve skilsmissen kun som en formalitet.
Gjest Gjest_Helga_* Skrevet 15. mars 2010 #18 Skrevet 15. mars 2010 Jeg er dame, og var "bare" samboer, så jeg vet ikke om mitt svar teller. Jeg ville ut av forholdet, og var veldig positiv og glad de første 6-8 månedene. Hadde det kjekt med venner, og datet litt. Etterhvert som jeg fikk roen i kroppen igjen, skjønte jeg at jeg trenger tid før en evnt ny partner. Ikke fordi jeg må komme over eksen, men fordi jeg må finne tilbake til meg selv og finne ut hva jeg ønsker av et forhold. Man har ofte en opptur i starten..var bare det jeg ville si. Skjønner at du er skeptisk - spesielt om det er barn inni bildet. Lykke til
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2010 #19 Skrevet 15. mars 2010 Jeg har vært sammen med 2 separerte menn. Med den ene varte forholdet i 4 år, og tok slutt av helt andre grunner. For den andre var jeg en rebound, men dette skjønte han ikke selv og ihvertfall ikke jeg. Forholdet tok slutt etter at skillsmissepapriene var underskrevet og boet gjort opp. Da hadde jeg vært støttekontakt, psykolog, rådgiver og gråtepute i 1,5 år. jeg satt tilbake som svarteper. Etter det... aldri mer en separet mann!!!
Gemini70 Skrevet 15. mars 2010 #20 Skrevet 15. mars 2010 Ååååååååååå.... skulle ønske jeg hadde vært mer selektiv og valgt rett mann den gangen jeg var "ung" jeg..... Blir så vanvittig lei av disse mennene som virker så "brukt" og aldri blir ferdig med disse eksene......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå