Kjærestens bestefar..

[Gjest swix]

Hei!

Bestefaren til kjæresten min (som er godt over 80) ble nettopp innlagt på sykehus, og det er ikke sikkert han kommer til å bli bra igjen.. Vi har vært sammen ganske lenge, men har aldri vært igjennom at familiemedlemmer har vært alvorlig syke enda..

Jeg lurer egentlig litt på hvordan jeg skal oppføre meg rundt han? Det virker jo som han er meget klart over at bestefaren ikke har så lenge igjen (og at det er forholdsvis naturlig da han som sagt er godt forbi 80), men kjæresten min er ikke akkurat av typen som snakker mye om følelser osv, og "lider" av steinansikt.

Jeg har mistet alle mine besteforeldre i aldre hvor jeg husker det veldig godt, og vet at det er vondt. Samt at bestefaren hans har vært som en "reserve" for min del.. Han er så utrolig snill og god

Men, i kjæresten min sine bekymrings-perioder så har han en liten tendens til å lukke seg.. Hvordan kan jeg vise at jeg er der uten å virke masete?

Vi har et godt forhold, men har som sagt ikke vært igjennom en sånn familiekrise før.

Håper på svar, gjerne fra dere som har opplevd lignende

[enea]

Huff, det er alltid trist når sånt skjer. Har ikke vært i samme situasjon, og kjenner ikke kjæresten din, så kan ikke si helt sikkert hvordan du skal oppføre deg. Men han setter nok pris på å ha deg der. Dersom han ikke er så glad i å snakke om ting, så bør du kanskje ikke "mase" på han. Men å fortelle at du er der dersom han ønsker å snakke hjelper nok:) Og bare det at han har noen å være med hjelper nok masse. Jeg selv ville hvertfall satt pris på å ha noen rundt meg. Kanskje han setter pris på at dere finner på ting, så han kan ha noe annet å tenke på en liten stund? Vet ikke om dette var til noe hjelp, men. Håper det ordner seg

Endret 14. mars 2010 av enea

[Que]

Det er utrolig trist når sånne ting skjer. Vi har selv vært igjennom både sambos og min bestefars død og det har gått fint.. Selv om han lukker seg og ikke vil snakke er det viktig at du sier at du er der og at han har muligheten til å snakke så mye han vil med deg, men pass på å ikke mase om det, for da får det fort en motsatt effekt..

Da sambos bestefar døde var jeg med til begravelsesbyrået og var sammen med familien hans veldig mye. Jeg følte i begynnelsen at jeg kanskje ikke hørte hjemme der, men de takket meg etterpå for at jeg var tilstede og satte pris på det. Det jeg ikke taklet var da de skulle dra å se han før begravelsesbyrået hentet han. Da knakk jeg sammen i gangen på sjukehjemmet der han bodde og måtte bare gå ut i bilen igjen, men sambo forsto.

Det er ikke så mye man får gjort når den andre ikke vil åpne seg, men bare vis at du er tilgjengelig...