Singel=sær?

[Gjest Carleigh-Ann]

Ja, ser det er mange som sier de blir sære av å være singel. Hvorfor det egentlig? Man er vel den samme når man er i forhold som når man er singel? Gjelder hvertfall meg.

[Sunniva81]

Niks. Føler meg ikke mer sær fordi jeg er singel

[Gjest Gjest_anonym_*]

Enig, hvis man ikke er den samme når man er singel og i et forhold så har man vel et eller annet problem i utgangspunktet

[Gjest Elijah]

Sær tråd kanskje?

Generaliseringer er en uting. Utenom når de er sanne

Hilsen en svært så sær Elijah

[Gjest Emera]

Noen synes nok de utvikler vaner når de bor lenge alene og ikke har en annen å forholde seg tett til. Disse vanene kan bli ganske inngrodde etter hvert, og så blir det vanskelig når man plutselig skal bo sammen med noen, da vettu.

[Gjest gjestgjest]

Noen synes nok de utvikler vaner når de bor lenge alene og ikke har en annen å forholde seg tett til. Disse vanene kan bli ganske inngrodde etter hvert, og så blir det vanskelig når man plutselig skal bo sammen med noen, da vettu.

Signerer på denne. Man er den samme personen uavhengig av om man er singel eller i forhold, men dersom man bor alene er det lett å legge til seg vaner..

[Sunniva81]

Så man blir sær av den grunn?

[Gjest Carleigh-Ann]

Det lurer jeg også på, hva slags vaner? Er det f.eks at man vil ha vilja si i forhold til hva man skal se på tv/hva man skal spise/når man skal dusje og den type ting? Og er det mange som sliter med å tilpasse seg andre når de havner i et forhold? Er bare nysgjerrig...

[Sunniva81]

Altså, vaner er jo noe alle legger til seg.Både på godt og vondt.Og når man er singel og bor alene,så er det ingen som irriterer seg over disse vanene. Så kommer den dagen hvor man er i et forhold,og disse vanene kommer frem.Sånn er det jo uansett, også blant venner.Noen vaner er irriterende og noen er det ikke Men at man er sær av den grunn, det mener jeg ikke.Men klart,det kommer kanskje an på omfanget. Å ha for vane å drikke vann fra doskåla.....DET er vel litt sært. Men tor jeg fikk frem poenget slik jeg ser på det.

[Sunniva81]

Det lurer jeg også på, hva slags vaner? Er det f.eks at man vil ha vilja si i forhold til hva man skal se på tv/hva man skal spise/når man skal dusje og den type ting? Og er det mange som sliter med å tilpasse seg andre når de havner i et forhold? Er bare nysgjerrig...

Og nei, for min del er det som regel ikke vanskelig å omstille seg en mann i et forhold.

[miss daisy]

Poenget er vel at man som singel får ikke den naturlige korrigeringen gjennom sin kjære og eller venner. Tror flertallet er bevisst det og har en selvkorrigering, man lar ikke ting skli ut.

Særheten er ikke hvilken uvane det gjelder, men at man er mer fastlåst i vanene og muligens da ikke så enkel/omgjengelig å ha med å gjøre på enkelte bestemte uvaner.

[Gjest b]

Var alene i nesten 10 år før mitt nåværende forhold. Sær er jeg nok, men det har jeg alltid vært. Alltid likt¨å være mye alene, i forhold eller ei. Uvaner har jeg sikkert en del av. Er jeg alene kan jeg f.eks skuffe i meg maten, eller prompe når jeg måtte ønske, noe jeg seff ikke gjør i andres nærvære.

[Gjest brutal_mann]

Ja, ser det er mange som sier de blir sære av å være singel. Hvorfor det egentlig? Man er vel den samme når man er i forhold som når man er singel? Gjelder hvertfall meg.

Jeg er like sær uansett.

[Sunniva81]

Men er man sær selv om man har uvaner? Jeg mener, det må vel komme litt an på hvorille disse uvanene er? Om en kjæreste av meg hadde prompa når han var nødt,så hadde ikke det vært sært i mine øyne.Bare et nødvendig behov. Og jeg er sånn, at om jeg måtte prompe,så hadde jeg gjort det nemmelig,på en passende måte såklart

[Facepainter]

Hvis man er single lenge kan man kanskje bli oppfattet som litt sær om man henger med folk som har vært i parforhold lenge, men alt er jo relativt. Om en som har vært lenge i forhold henger med masse single, vil nok denne personen også bli oppfattet som litt sær.

[Gjest Gjest]

Tvert i mot. Jeg er singel og er så fleksibel som bare det. Retter meg stort sett etter andre. Mange som er i parforhold derimot har sære vaner. De arrangerer parturer og parmiddag hvor single ikke er invitert. De droper å være med på sosiale ting med jobben osv fordi kjæresten ikke kan være alene hjemme. De klarer ikke å sove alene en natt og må få en venn til å overnatte hvis kjæresten er borte. Osv... Folk i forhold er minst like sære som single. Ved å være singel lærer man å ta ansvar for seg selv. Det er bare tull at man slipper å ta hensyn til noen, for om jeg ikke vil sitte mutters alene hver dag er jeg nødt til å ta hensyn til andre, og da på en mye mer anstrengende måte enn man trenger med en kjæreste.

[Gjest Carleigh-Ann]

Tvert i mot. Jeg er singel og er så fleksibel som bare det. Retter meg stort sett etter andre. Mange som er i parforhold derimot har sære vaner. De arrangerer parturer og parmiddag hvor single ikke er invitert. De droper å være med på sosiale ting med jobben osv fordi kjæresten ikke kan være alene hjemme. De klarer ikke å sove alene en natt og må få en venn til å overnatte hvis kjæresten er borte. Osv... Folk i forhold er minst like sære som single. Ved å være singel lærer man å ta ansvar for seg selv. Det er bare tull at man slipper å ta hensyn til noen, for om jeg ikke vil sitte mutters alene hver dag er jeg nødt til å ta hensyn til andre, og da på en mye mer anstrengende måte enn man trenger med en kjæreste.

Veldig bra skrevet! Jeg tror alle er sære på ulike måter, singel eller ei. Virker som folk som er i forhold ofte glemmer venner etc med en gang de får seg kjæreste. Noen single blir sikkert sære, men da tenker jeg mer på de som ikke har noe særlig sosialt nettverk og skaffer seg 16 katter.

[Gjest Gjest_Helga_*]

Tvert i mot. Jeg er singel og er så fleksibel som bare det. Retter meg stort sett etter andre. Mange som er i parforhold derimot har sære vaner. De arrangerer parturer og parmiddag hvor single ikke er invitert. De droper å være med på sosiale ting med jobben osv fordi kjæresten ikke kan være alene hjemme. De klarer ikke å sove alene en natt og må få en venn til å overnatte hvis kjæresten er borte. Osv... Folk i forhold er minst like sære som single. Ved å være singel lærer man å ta ansvar for seg selv. Det er bare tull at man slipper å ta hensyn til noen, for om jeg ikke vil sitte mutters alene hver dag er jeg nødt til å ta hensyn til andre, og da på en mye mer anstrengende måte enn man trenger med en kjæreste.

Godt observert..

Hilsen en som har vært i begge leire