daytona Skrevet 14. mars 2010 #1 Skrevet 14. mars 2010 Jeg og min samboer har vært sammen i 13 år nå og har det i utgangspunktet veldig bra Vi har voksne barn enda vi er relativt unge,rundt 40 år Nå har vi et nybygd hus som sto ferdig i 2007, bor rett ved siden av svigers, bor på bygda, bare venner vi må ha siden det er de eneste å ta av her !! Han syns det er greit nok men er åpen for flytting en eller annen gang, bare ikke enda.... Jeg er veldig urban, vi har bodd 5 år i Oslo tidligere og stortrivdes Flyttet hjem grunnet barna men nå er de ute av redet og vi kan egentlig gjøre det vi vil !! I tillegg har han fått helt dilla på motorsykkel, kjøper og selger , prater nesten kun om det og er hele tiden på besøk hos de andre bygdetullingene som driver med det og ikke har noen andre lidenskaper i verden, virker det som Jeg vil oppleve livet, han har det fint som han har det,hva skal jeg gjøre ?? Er så redd for at det lange gode samboerskapet vårt skal gå dukken på grunn av at vi ikke ser på livet i samme briller :sukk: Noen som har vært i samme situasjon og opplevd at det ble en lykkelig slutt ??
Gjest Gjest Skrevet 14. mars 2010 #2 Skrevet 14. mars 2010 For meg ser problemet mer ut som et klassisk tilfelle av at du ser ned på ham, hans venner og hans interesser. (Bygdetullinger...?) Og med den holdninga der så kan du se frem mot en skillsmisse. For han vil neppe trives med dine interesser og folk. Kluet er å engasjere seg i hverandres interesser, OG respektere dem. Når du ser på hans venner som bygdetullinger så kan du knappest forvente at han skal gidde å engasjere seg i vestkantsnobb. Kanskje du bør vurdere MC lappen selv, og få ham med på kjøretur til mer urbane strøk innimellom.
daytona Skrevet 14. mars 2010 Forfatter #3 Skrevet 14. mars 2010 Ok, skjønner at du ser på det sånn og ja, jeg ser nok litt ned på hans interesser Saken er at han også er glad i bylivet, han har lett for å tilpasse seg, kan du si Når vi reiser bort fra bygda, så blomstrer vi som kjærestepar rett og slett :)
Gjest Gjest Skrevet 15. mars 2010 #4 Skrevet 15. mars 2010 Enig med herr/fru gjest her. Hele holdningen din virker ganske egoistisk. Det at du ser ned på hans venner og interesser sier vel egentlig sitt om hvem du egentlig er. Han har funnet en interesse og venner som han trives med, gutter generelt blir ofte veldig fokusert en periode når det er noe nytt som intereserer dem men han har da andre ting han tenker på og. Skal du være den som snur ryggen til hvis han ikke gjør akkurat hva du vil etter alle disse år? Det du egentlig sier i setningene dine er: Jeg har det faktisk bra men det føles bare ikke helt godt nok, jeg er redd for at forholdet vil ta slutt hvis ikke vi gjør akkurat det som jeg vil. Det er egentlig dette du sier bare du har strødd litt sukker på. Jeg må desverre si at jeg også ser for meg en skillsmisse.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå