Vil disse forskjellene bli et problem på sikt?

[Gjest TS]

Jeg har to barn, og etter å ha blitt skilt funnet meg en helt herlig kjæreste (har vært sammen snart et halvt år). Som også har to barn fra før. Vi har en strålende kjemi, fantastisk sex, like verdier og fremtidsønsker, opptatt av å ivareta og prioritere et parforhold i en hektisk hverdag, trives utrolig godt i hverandres selskap, jobber med mye av det samme og kan diskutere jobbting ordentlig også. Vi er psykisk og mentalt sett veldig like, har det samme lynne, så kommunikasjonsformen er svært ukomplisert. Vi i møtekommer hverandre, har et veldig likestilt forhold hvor jeg opplever at begge "gir og tar" like mye. Og siden begge har vært igjennom skilsmisser og greier så er vi veldig omforente med hva vi ønsker og ikke vil, og er utrolig innstilt på at et parforhold skal ha en egen prioritet. Jeg har aldri i mitt liv truffet noen som det er så mye som klaffer med.

Samtidig så er vi veldig klare på begge to på å være oppriktige, ærlige, oss selv osv nå i starten, fordi enhver forestillelse vil bare bli et problem i fremtiden. like greit å ta det med en gang. Og bedre å avdekke "showstoppers" nå, avklare om det ikke er liv laga nå enn om fem år fordi noe baseres på feil grunnlag.

Så er det jo sånn at man ikke er identiske, og det er kanskje særlig ett område som seiler opp som en mulig kandidat her for utfordringer. Og kanskje er jeg nok også litt "brent" ift mitt ekteskap der noe av samme problematikken var tilstede. Jeg er nemlig ganske aktiv. Jeg liker å være i bevegelse. Og er et utemenneske. Jeg klarer for eksempel ikke å sitte inne en hel dag i en helg. Da blir jeg fysisk syk....det skal være skikkelig dårlig vær for at det er aktuelt. Og i mitt hode er det ikke dårlig vær men dårlig klær osv....I mitt eksteskap så ble det et problem, for der ble det sånn at jeg ble en masekopp og han sa stort sett nei til alle mine forslag til aktiviteter. Så derfor er jeg redd for å gjenta det samme nå (nå var det veldig mye mer som var problemer i det ekteskapet, så det kan ikke sammenliknes forøvrig).

Min nye kjæreste er nok betraktelig roligere enn meg. Han trenger ikke å forte seg i helgene (nå er jo ikke det et mål heller), og jeg ser at når han har sine barn, så kan fort mye av tiden ende opp innendørs. Forsåvidt med å gjøre hyggelige ting sammen med eller for barna, men likevel, det er ikke til å stikke under en stol at han nok er mer bedagelig anlagt. Og han har ikke det samme "må ut"-genet som jeg har tror jeg.

Samtidig så tar han jo sammen med meg initiativ til og blir med meg på aktive ting. Vi har begge hatt hund tidligere og ønsker oss det på nytt, og han er like interessert som meg i å få hytte på fjellet og ta toppturer. Han er nok mer tilhenger av utstyrsidretter mens jeg er den mer seige langrenn, svømme, sykle-typen. Han er absolutt ikke i mot det, men han er nok heller ikke den som bare "må" ta en skitur på egenhånd som jeg kanskje ville gjort mer av. Men når vi er sammen så gjør vi begge deler og er fornøyde med det. Og jeg opplever jo at han og vi (i motsetning til i mitt ekteskap), faktisk har et stort behov for å tilbringe tid sammen. Tosomhet.

Min bekymring er mer om dette er noe som "går over", og om vi kommer til å irritere oss over hverandre i fremtiden hvis vi flytter sammen. Eller begynner å si nei til hverandres forslag. Eller om dette bare er bagateller som vi kommer til å overkomme fordi alt annet funker så genialt bra.

Jeg måtte bare få ned tankene....noen innspill?

[Havbris]

Jeg tror ikke du skal bruke tid og energi på å bekymre deg om fremtiden deres, selv om jeg skjønner at man ikke vil gå i grøfter man har vært før.

I første delen av innlegget ditt skriver du mange linjer om alt det som gjør at du mener du virkelig har funnet drømmemannen. Alt klaffer. Jeg synes du skal slå deg til ro med det, nyte det og ikke lage for mange utfordringer i din fantasi. Når slike "tenkte problemer" først får plass i ens egen bevissthet så har de en lei tendens til å bli værende der. Og de vokser fort hvis man sørger for jevnlig tilførsel av næring.

Om dere ikke har samme tempo, interesser og behov for frisk luft så tror jeg ikke det behøver å bli noe problem - med mindre man gjør det til et problem. Selv om dere ønsker å prioritere tid sammen så mye som mulig - er det vel heller ikke noe i veien for at du kan gjøre ting på egen hånd eller sammen med venner? Du gir deg selv svaret på spørsmålet ditt når du sier at du i forrige forhold ble en masekopp. Da har du en annen bevissthet om det nå og sjansen for å klare å unngå å bli en masekopp er større.

Nyt det som forener dere og forson dere med forskjellene. Hvis dere kan fortsette å oppdage hverandre i fortrolighet vil dere kunne leve godt sammen selv om dere ikke har samme behovene for aktiviteter utenfor huset. Lykke til!

Endret 14. mars 2010 av Havbris

[Gjest Blondie65]

Jeg tror det aller viktigste dere kan gjøre når det gjelder ulikheter der det på en måte er påkrevd at den andre deltar at dere blir enig om hvilken plass disse skal ha. Dermed kan man bli enig om et utgangspunkt og et "regelverk". Er ganske sikker på at det finnes ting han brenner for som du ikke er like glødende for så kanskje dere skal finne et minste felles multiplum her?