Hvorfor ta sjansen på å gifte seg, når man vet hvor mange som skiller seg?

[Gjest Gjest]

Blæh... To uker til "den store dagen" og akutte kalde føtter: Har den herligste forloveden i verden og det er ikke tvil i min sjel om at han er den rette!!! Han er den perfekte for meg, på godt og vondt, men hva faen; det er da sikkert ufattelig mange av alle de som nå er skilt som følte det samme for sine kommende ektemenn før de giftet seg...? Så hva er vitsen med å ta sjansen?? Bare tilfelle at det går? Fordi det er så romantisk og koselig å si at man er gift? Fordi da er det vanskeligere å gå fra hverandre?? Hjelp meg folkens!! Jeg veit at jeg vil leve med denne mannen resten av livet, og jeg skal gjør det jeg kan for at vi skal "leve lykkelige til døden skiller oss ad", men hvordan vet man at det går? Hvordan vet man at ting ikke vil skje i livet som gjør at følelser endrer seg? Kanskje man bare bør bo sammen med den begrunnelsen at man ikke har noen garantier i livet...?? Noen som kan si noen ord som kan hjelpe meg inn på riktig sti igjen...

[Gjest M]

Selvfølgelig har man ingen garantier, og det er trist når forhold ikke fungerer enten man er samboere eller gifte. Men hvis man til stadighet skal la være å gjøre ting fordi man er redd det går galt, da kommer man ingen vei.

[Vanya]

Fordi man forhåpentligvis har mer tro på seg selv og en eventuell kjæreste?

[NovaFlare]

Livet er full av sjanser og noen av de tar vi, andre går vi glipp av og noen angrer vi på at vi tok. Men jeg tror på å gjøre det som føles rett her og nå...

Elsker du ham så gift deg hvis du har lyst til det, det verste som kan skje er at det blir litt papirarbeid om det ryker, men gjør det bare om det føles rett... Du har jo ingenting å tape på det. Det er trygt og godt å være gift økonomisk også, spesielt hvis den ene dør eller man har barn sammen. Romantisk er det også. Jeg synes ikke at "det blir tungvint å skilles" er en grunn som bør skremme deg hvis du vet han er the one :rødme:

[Gjest Maxtor]

Det kan ingen vite, ikke du eller kjæresten din.

Folk går inn i ekteskap med samme sterke følelsene som du har nå. Men som ryker uansett. Om du blir en av de mange eller en av de få, er det vel uansett bare en måte å finne ut av uansett.

Så du gjør det du vil. Ikke hva statistikken sier.

[Gjest Gjest]

Det funker jo for halvparten også. Dersom ingen giftet seg ville jo ingen få gleden av å forbli gift resten av livet da... Noen klarer det jo, så da fortsetter man å forsøke. Det er større sjangs for å forbli gift resten av livet enn det er for å vinne i lotto. Likevel fortsetter folk å spille lotto liksom.

Det er heller ikke mindre eller større sjangs for å holde sammen om man gifter seg eller ikke, så sånn sett er det heller ikke en risiko å gifte seg og bedre å forbli samboere som ikke er gift.

[stortsettglad]

Den beste garantien for at man skal holde sammen, er at begge er villige til å jobbe for forholdet, og har en vilje og innsats til å endre ting når man i perioder kanskje ikke har det så bra, og at man klarer å kommunisere også om de vanskelige og vonde tingene i livet.

Jeg tror mange av de parene som ender med skilsmisse, lever i den vrangforestillingen at kjærligheten er sterk nok til å overleve alt, uansett, og hvis ikke så er det ikke ekte kjærlighet. Man skyver ting under teppet, fordi det i den store sammenhengen ikke betyr noe, siden man elsker hverandre. Og ting som skyves under teppet blir som regel veldig mye større enn de hadde trengt å være, i motsetning til ting som blir snakket om, som har en tendens til å ikke virke så "farlige" når man bare føler at partneren forstår (uten at den nødvendigvis trenger å være enig).

Jeg og mannen har vært i gjennom vanskelige ting i vårt samliv, som har vist meg at selv om tvilen har kommet snikende, har vi begge gjort alt vi makter for å bli kvitt denne tvilen, og gått videre sterkere og lykkeligere enn før. Derfor stoler jeg på at vi klarer det samme om vi skulle oppleve utfordringer seinere i livet, og at vi vil klare å leve og ha det bra sammen "til døden skiller oss ad". Og derfor var jeg ikke i tvil om at det var riktig å gifte seg. :rødme:

[Havbris]

Hei TS

Jeg er en av de som holder de "positive" tallene i skillsmissestatistikken oppe, jeg har vært gift med samme mann i 19 årog har ikke planer om noe annet. Du har selvfølgelig ingen garanti for at ting ikke skal skjære seg, derfor er det smart å være klar over at et forhold bæres ikke alene av kun kjærlighet. Kjærligheten er en forutsetning - men den daglige pleien av forholdet må dere stå for selv. Dere kan med en gang lære dere å ikke ta hverandre for gitt, ikke forsøke å forandre den andre til å bli en annen, respektere hverandres grenser, anerkjenne ulikheter og passe på at dere kommuniserer. Mange kvinner kan ha godt av å tøyle ordstrømmene sine og kan trenge påminnelser om at hun ikke er moren til mannen sin. Han kan trenge oppvåkningspiller når han har sovnet bak avisen.

Jeg ønsker dere lykke til - du har masse godt og flott å se frem til. Dere har en eksklusiv skatt sammen - pass på å ta godt vare på den, puss den regelmessig (den blir litt matt i lakken etter en stund men hvis dere pusser den regelmessig så skinner den!)

Endret 14. mars 2010 av Havbris

[lintin]

Snu litt på det, hvorfor ikke gifte seg når man vet hvor mange som faktisk klarer det og holder sammen livet ut?

Kjærlighet er et spill, men for å vinne må man satse!

Lykke til!

[I Grosny]

GODE OG ONDE DAGER

Hvis du har snakket skikkelig med din forlovede, og dere har blitt enige om å holde sammen og støtte hverandre i både gode og onde dager, så er mye gjort.

Mange som går fra hverandre bare gir opp når de kommer til de onde dagene.

SAMLIVSKURS

Jeg har hørt mye bra om det, det handler mye om kommunikasjon, og hvis kommunikasjonen er god, så blir det færre onde dager.

KOS

Kos hverandre mange ganger i uken. Det vil styrke kjærligheten.

[Eliisa]

Snu litt på det, hvorfor ikke gifte seg når man vet hvor mange som faktisk klarer det og holder sammen livet ut?

Utrolig bra sagt Naboene mine har vært gift i litt over 50 år. De er ufattelig søte sammen og virker like forelsket den dag i dag. Mannen der sier at nøkkelen er; at begge to prioriterer hverandre først - og at de aldri legger seg sure, eller har gått midt i en krangel. Det er de to som er et lag og det funker for dem

[aline]

og skal man tenke slik du gjør nå TS, så kan du like gjerne dumpe ham med det samme, for det er rimelig mange som ikke gifter seg og som også ender med å gå fra hverandre.

Skal du ha en garanti, så må du sørge for å være singel resten av livet, da har du en garanti på at du er alene, holder du hardt på det så vet du hva du har. Men kjære min så mye du går glipp av, bare for å kunne ha en garanti.

Jeg tenker slik, at du vet hva du har, nå! Ta vare på det og nyt det som best du kan, det er ingen som vet hva som skjer i morgen, uansett hva man gjør. Det betyr ikke at man bør la være å legge seg.

Nei, du vet hva du har, sjansen til at forholdet deres blir langt ligger ikke i om dere gifter dere eller ikke. Det vil si at sjansen for at dere forblir ett par resten av livet, blir ikke større ved at dere ikke gifter dere. Det er en risiko å VÆRE i ett forhold!! Det er en risiko å elske og tørre å tro på, for du vet aldri, gift eller ikke gift. Men den risikoen har du levd nå en stund allerede, ville du vært de årene foruten, som du har hatt med ham til nå? Dersom du visste det kunne bli slutt?

[Anglofil]

Fordi mange også klarer seg gjennom et langt liv som gifte? Alt kan skje, men jeg synes allikevel det er verdt å prøve. Går det ikke, så går det ikke, men jeg vil ikke kaste vekk sjansen bare fordi statistikken skulle tilsi at det ikke skulle gå.

Mvh Yvonne

[crazyforgum]

Man kan trygt gifte seg dersom en av hele sitt hjerte føler at det er det rette Andre garantier vil du aldri få.

[Gjest *smak*]

Man kan finnne noe negativt med alt om man har lyst. Hvorfor ikke tenke på alle fordelene ved å være gift. Menneskene fungerer best når de er positive og tenker glade tanker. Hvorfor komplisere fremfor å tenke fordelaktige tanker.

[Nigo-san]

Hva med å senke forventningene litt, og ikke tenke at det er "mislykket" hvis det ikke varer livet ut? Hva med å heller se det fra den siden at det kan være moro så lenge det varer?

Jeg har alltid syntes det var pussig med de som stempler et ekteskap eller samboerskap som mislykket bare fordi det ikke varer helt til en av dem kreperer. Hvis man skiller seg etter 20 år, så har man jo hatt mye fint i mellomtiden også, hatt masse opplevelser, utviklet seg som menneske som del av dette paret? Skjønner meg ikke på dem som nærmest vil avskrive alle årene som "feil", bare fordi det ikke varte for alltid...

[Gjest redstar]

Fordi man forhåpentligvis har mer tro på seg selv og en eventuell kjæreste?

AGree!

Ingenting overvinner kjærligheten! Om den er sterk nok så klart, så om han virkelig er den rette for deg, da er det jo ingen tvil!

Gratulere med forlovelsen, og soon the weeding!

[Gjest Smaragd]

Hvis man skal tenke sånn, så må man jo ta med litt andre ting også...

*Hvorfor ta tjangsen på å få barn, når så mange foreldre skiler lag?

*hvorfor ta lappen, når så mange krasjer uansett?

*Hvorfor finne seg en kjæreste, når så mange er utro alikevel?

*Hvorfor ta tjangsen på å elske noen, når man ofte ikke blir elsket igjen?

*Hvorfor ta tjangsen på å gå en tur, når sa mange blir overkjørt?

....Tar du poenget mitt...?

(Ja, jeg satte ting hvirkelig på spissen! )

Svaret mitt på alt dette er at livet er til for å leves.

Man skal nyte hvert et sekund og elske de man har rundt seg mens man har dem - for man vet aldri når noen dør ifra oss.

Vil man gifte seg, og har troen på forholdet, så ser jeg ikke grunnen til å la vere - bare fordi slike som deg ikke har troen på ekteskapet.

Tror de fleste som gifter seg tror og håper det skal vare livet ut - og det er den rette innstillingen å ha!

Klart det går galt for noen, og sånn har det alltid vert.

Men skal man slutte å følge hjertet sitt av den grunn?

Skal men legge seg ned å dø fordi livet er farlig å leve........?

[Gjest Betenkt]

Hvis enten du eller han trenger å gifte seg, så er det best å la være. Grunnen er at hvis det blir viktig noen av dere å lovfeste deres fremtid, så setter dere bare lenker på hverandre. Noe som er ubærelig for enhvert menneske som vil ha det bra.

Eneste gangen det kan funke å gifte seg, er i riktig setting der ingen legger noe i giftemålet og gjør det av økonomiske grunner for eksempel. Da bør man helse gifte seg så anonymt og bekjedent som mulig.

Giftemål er rein gift i forholdet (kanskje derfor det heter nettopp det).

Hvem kan si "Du er min til døden skiller oss", uten at det kveler forholdet?

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Det er høyst bevist at folk som har skilte foreldre ser dette som en lettere utvei av langvarige eller tøffe konflikter fordi de har sett skillsmissen somløsning selv som barn . hvis du ikke velger det som en løsning før det absolut er nødvendig så går det helt fint. snakk om ting ! bedre å si for mye og føle seg litt masete enn å holde alt inne og bare svelge ting unna .Si ifra hvis dere/du føler noe bør taes opp,rather than lide i stillhet og la ting bygge seg opp.