Forelsket, i en veldig vanskelig situasjon

[dinacelina]

Hei!

litt langt, men håper noen gidder å lese og gi meg noen råd!

Jeg er forelsket, jeg er hodestups forelsket i en mann, som jeg knapt kjenner. Og det er et ganske stort problem rundt det, så føler jeg trenger råd, masse råd!

For jeg har det siste året desperat prøvd å forelske meg, jeg hater å være singel, for jeg har det mye bedre med meg selv når jeg har en jeg kan dele livet mitt med.

Så, nå i vinterferien, var jeg på ferie i Tenerife med ho mor, som var en skikkelig katastrofe. Aldri kjeda meg så mye på før. Så to dager før vi skulle dra hjem, går vi inn på en bar, hvor det var live musikk(det var faktisk ho mor som absolutt ville inn, og ikke jeg. jeg var mer klar for å legge meg til å sove), Og vi satt oss ned, kjøpte oss noe å drikke, og hørte på dette bandet som spilte da. Etter litt, legger jeg merke til vokalisten, og vi får øyekontakt opp til flere ganger. Og blikket hans, det var noe spesielt med det, var ikke noe sånt, hm, ja ho var en søt jente.. Det var noe mer, noe dypere, og det merket jeg med en gang.

De tok en pause, og jeg tok en tur på toalettet, kom ut, snakka litt med en av bartenderene og la merke til at han stod bak meg, jeg snudde meg og vi hilste. Og vi holdt håndtrykket LENGE, mens vi snakket. Og vi klikket med en gang kjente jeg. Bandet begynte å spille igjen, og da var det mer øyekontakt, og litt mer småflørting.

Når de var ferdig og spille, satt han seg sammen med meg og ho mor, og vi snakket en god stund, og han spurte om vi kom imorgen, og det skulle vi. iallefall jeg.

Og den natten klarte jeg ikke å sove, det eneste jeg tenkte på var han, hva jeg skulle ha sagt, ikke burde ha sagt, hva som kom til å skje når jeg skulle møte han dager etter osv. ja han var limt fast i hjernen min. Og det kilte noe ille i magen.

Dagen etter, så kom jeg(uten ho mr) ned til baren igjen, jeg satt meg sammen med manageren hans. Og jeg kunne se han lyste opp når jeg kom. I mellom pausene så satt han seg sammen med meg, og vi snakket mer sammen og jeg følte jeg ville bare vite mer og mer om han.

Så, tenkte jeg at det var lurt å finne ut av hvor gammel han var, for jeg kunne se at han var en del år eldre enn meg. Og han sa at han var 36 år gammel. HVA?!?! (tenkte jeg da). for han ser ikke ut som det i det hele tatt, og ikke oppførte han seg så mye eldre enn meg heller. For, jeg er kun 19 år gammel, og det vil si at han er 17 år eldre enn meg!

Men jeg sa alderen min, og det skremte han likevel ikke vekk.

Utover kvelden ble han utrolig romantisk, viste interesse i meg og ja, han sa akkurat de riktige tingene. Og vi kysset jo senere, og det fikk meg til nesten å sveve. Og han tok hånden sin på kinnet mitt, og bare stirret inn i øynene mine og smilte. leeenge.

det var det korte delen av historien mellom meg og han.

Så, problemet mitt er. Jeg er forelsket i en 36 år gammel engelsk mann, som bor på tenerife. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt noe slikt før. Det var kjærlighet ved første blikk.

Og vi snakker sammen over nettet nå, og han viser fortsatt en interesse i meg, og sier at han vil møte meg igjen, snart. I følge en venninne av meg som er ganske så pessimist: Han liker deg virkelig. For jeg kunne jo egentlig bare vært en jente han møtte og kosa seg med en kveld.

Jeg tenker på han hele tiden, hører på musikken hans hele tiden, og drømmer om han hele tiden.

Så, hva hadde du gjort? Glemt det, ettersom det er såpass stor alder mellom dere, og dere er i to helt forskjellige stadier i livet. Eller, møtt han igjen, og se hva som skjer? Sier man ikke at kjærlighet ikke har noen grenser?

Hvis noen lurer på hva han faktisk sa og sier til meg, kan jeg si det også hvis noen spør.

[Filter]

Du har aldri følt det sånn før, og han føler det samme. Hva er det å tenke på? Livet er for kort, bare go for it, og se hva som skjer? Hva er det verste som kan skje?

[Gjest Illiya]

Haha, jeg må nesten le! Ikke bare nesten heller, forresten! Glad mine døtre ikke er så lettlurte!

Ok, du er forelsket i en 36 år gammel mann som bor på Tenerife. Denne mannen er vokalist, og synger for turister som deg. Hvor mange andre tror du han har sunget for og "følt" noe for?

Selvfølgelig ble han ikke skremt av deg eller alderforskjellen, selv om han sikkert hadde passet bedre sammen med din mor sånn sett Du er jo 19, og i en perfekt alder for flørt, men lite alvor. Det er vel sånt han liker!

DU har prøvd å bli forelsket, flere ganger. Hvorfor det, egentlig? Tror du at du har dårlig tid? Er det derfor den første og beste så langt får deg til å falle pladask???

Tenk deg om. En mann som synger for turister på Tenerife, har garantert hatt sine ferieflørter. Flere 19-åringer enn du kan tenke deg. Vil du være en blandt dem?

Jepp, han snakker med deg over nettet. Deg og hvor mange andre??

Vent heller til du treffer en du virkelig føler noe for, annet enn i desperasjon.

Endret 13. mars 2010 av Illiya

[Gjest]

Hadde jeg vært i dine sko ville jeg sett på denne mannen som et fint minne, men ellers ikke noe mer.

Han er såpass mye eldre enn deg, og med tanke på hva han driver med er han nok meget flink til å flørte og oppvarte kvinner/jenter og få dem til å føle at det er kjærlighet ved første blikk.

Jeg ville gått inn for å glemme ham, det kan være vondt men i lengden tror jeg det vil være det beste.

Lykke til

[Asteria]

Jeg ville glemt han. Som du sier selv var du desperat etter å bli forelsket, og når det da først skjer så kan jeg tenke meg at det blir ganske sterkt. Det er så utrolig mange menn i disse ferieparadisene som forfører alle mulig kvinner, så jeg ville vært litt skeptisk til det han sier/gjør. Og for å ikke glemme aldersforskjellen, det er mange år, og dere er på helt forskjellige stadier i livet.

Hvordan skulle det funket? Skulle du flyttet ned dit?

Nei, jeg har overhodet ingen tro på dette, kom deg ned på jorden og se deg rundt etter en ny.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

litt langt, men håper noen gidder å lese og gi meg noen råd!

Jeg er forelsket, jeg er hodestups forelsket i en mann, som jeg knapt kjenner. Og det er et ganske stort problem rundt det, så føler jeg trenger råd, masse råd!

For jeg har det siste året desperat prøvd å forelske meg, jeg hater å være singel, for jeg har det mye bedre med meg selv når jeg har en jeg kan dele livet mitt med.

Så, nå i vinterferien, var jeg på ferie i Tenerife med ho mor, som var en skikkelig katastrofe. Aldri kjeda meg så mye på før. Så to dager før vi skulle dra hjem, går vi inn på en bar, hvor det var live musikk(det var faktisk ho mor som absolutt ville inn, og ikke jeg. jeg var mer klar for å legge meg til å sove), Og vi satt oss ned, kjøpte oss noe å drikke, og hørte på dette bandet som spilte da. Etter litt, legger jeg merke til vokalisten, og vi får øyekontakt opp til flere ganger. Og blikket hans, det var noe spesielt med det, var ikke noe sånt, hm, ja ho var en søt jente.. Det var noe mer, noe dypere, og det merket jeg med en gang.

De tok en pause, og jeg tok en tur på toalettet, kom ut, snakka litt med en av bartenderene og la merke til at han stod bak meg, jeg snudde meg og vi hilste. Og vi holdt håndtrykket LENGE, mens vi snakket. Og vi klikket med en gang kjente jeg. Bandet begynte å spille igjen, og da var det mer øyekontakt, og litt mer småflørting.

Når de var ferdig og spille, satt han seg sammen med meg og ho mor, og vi snakket en god stund, og han spurte om vi kom imorgen, og det skulle vi. iallefall jeg.

Og den natten klarte jeg ikke å sove, det eneste jeg tenkte på var han, hva jeg skulle ha sagt, ikke burde ha sagt, hva som kom til å skje når jeg skulle møte han dager etter osv. ja han var limt fast i hjernen min. Og det kilte noe ille i magen.

Dagen etter, så kom jeg(uten ho mr) ned til baren igjen, jeg satt meg sammen med manageren hans. Og jeg kunne se han lyste opp når jeg kom. I mellom pausene så satt han seg sammen med meg, og vi snakket mer sammen og jeg følte jeg ville bare vite mer og mer om han.

Så, tenkte jeg at det var lurt å finne ut av hvor gammel han var, for jeg kunne se at han var en del år eldre enn meg. Og han sa at han var 36 år gammel. HVA?!?! (tenkte jeg da). for han ser ikke ut som det i det hele tatt, og ikke oppførte han seg så mye eldre enn meg heller. For, jeg er kun 19 år gammel, og det vil si at han er 17 år eldre enn meg!

Men jeg sa alderen min, og det skremte han likevel ikke vekk.

Utover kvelden ble han utrolig romantisk, viste interesse i meg og ja, han sa akkurat de riktige tingene. Og vi kysset jo senere, og det fikk meg til nesten å sveve. Og han tok hånden sin på kinnet mitt, og bare stirret inn i øynene mine og smilte. leeenge.

det var det korte delen av historien mellom meg og han.

Så, problemet mitt er. Jeg er forelsket i en 36 år gammel engelsk mann, som bor på tenerife. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt noe slikt før. Det var kjærlighet ved første blikk.

Og vi snakker sammen over nettet nå, og han viser fortsatt en interesse i meg, og sier at han vil møte meg igjen, snart. I følge en venninne av meg som er ganske så pessimist: Han liker deg virkelig. For jeg kunne jo egentlig bare vært en jente han møtte og kosa seg med en kveld.

Jeg tenker på han hele tiden, hører på musikken hans hele tiden, og drømmer om han hele tiden.

Så, hva hadde du gjort? Glemt det, ettersom det er såpass stor alder mellom dere, og dere er i to helt forskjellige stadier i livet. Eller, møtt han igjen, og se hva som skjer? Sier man ikke at kjærlighet ikke har noen grenser?

Hvis noen lurer på hva han faktisk sa og sier til meg, kan jeg si det også hvis noen spør.

Nei, ikke hør på de som sier glem han, hvor ofte kan en jente si hun føler seg slik, tenk om det var ekte?

det høres I alle fall slikt ut

jeg ville vært ærlig med han, du burdet fortelle han at du følte noe spesielt og spør han hvor han står med deg, hvis det var ekte, vill han, være villig til å gå langt, bare for å være med deg å møtes, spør om han kunne kommet på besøk til Norge? Hvis han kommer så ta det derfra...

det jeg anbefaler deg, det er, ikke risiker noe pga han! Men heller ikke glem han.

Du har jo ingen grunn til å lyve, så hvis han er ærlig, får han vise det til deg, kanskje han sitter og tenker akkurat det samme, kanskje han selv skulle ønske at dere to kunne bli sammen.

men vennene dine burdet støtte deg hvis dette blir seriøst, I mellomtiden så trenger du jo ikke fortelle alt till alle, vær smart, følg hjerte, men ikke vær dum, altså, ikke jag etter han og la han leke med hjertet ditt, hvis det viser seg at han useriøs og en ”player”.

det er sant som de sier, hvis han virkelig elsker deg, vill han, gjøre det han må, du trenger ikke risikere eller ofre noe som helst, ikke flytt pga han eller noe slikt, be han om og komme til deg:)

gjør han ikke det, så svarer det jo spørsmålet ditt...

lykke til

[Gjest Gjest]

Klassisk. Han er nok igang med en ny 19åring alt han der. Men et fint minne kan det jo bli.

[Gjest Gjest]

Nei, ikke hør på de som sier glem han, hvor ofte kan en jente si hun føler seg slik, tenk om det var ekte?

Ts sier hun er desperat etter å være forelsket, og jenter som gjør det føler dette ganske ofte!!

Ellers er jeg enig med gjest i dette:

jeg ville vært ærlig med han, du burdet fortelle han at du følte noe spesielt og spør han hvor han står med deg, hvis det var ekte, vill han, være villig til å gå langt, bare for å være med deg å møtes, spør om han kunne kommet på besøk til Norge? Hvis han kommer så ta det derfra...

Men husk for all del det flere andre har sagt til deg i tråden om at dette er jobben hans og noe han virkelig kan, så:

ikke risiker noe pga han!

Lykke til ts!!

[dinacelina]

Hehe, ja, var vel de svara jeg tenkte jeg skulle få.

For jeg har jo hatt det i tankene, som dere sier. Har er jo en del år eldre enn meg, og han har hatt mye mer livserfaring enn det jeg har, og kan nok det med å sjarmere jenter.

Men jeg har møtt mange gutter det siste året, har ikke følt noen ting, før han.

Han er rett og slett helt fantastisk. Og vi har så mye til felles. Feks så er favoritt boka mi, favoritt boka hans. Og jeg har aldri møtt noen som har det! Vi har de samme måtene å tenke på når det gjelder livet. for å nevne noe. Og alt dette sa han før jeg sa noe.

Men når jeg var sammen med han der nede, så sa han at han gjerne ville komme til Norge. For bandet hans skal på turne nå i Storbritannia, og så til Sverige.

Han sa at han ville komme bare han..

Så, det jeg har tenkt nå, er å dra til England, med noen venninner av meg, og komme dit bandet hans spiller. Og se hva som skjer der. Kanskje de også kommer på turne i Norge?

Han sa også at han heller ikke ville bo på Tenerife så lenge til..

At han nok er med nye jenter, har dere nok ikke feil i. Er ikke slik at jeg kutter ut alle gutter nå for han. Det ville bare blitt for dramatisk. Men jeg kan ikke tro at han kan si og oppføre seg på den samme måten som han gjorde ovenfor meg.

Vi snakker jo som sagt over facebook nå, og han skriver til meg, for å sjekke om jeg er pålogga. Til og med jeg ville ikke gjort det.

Jeg prøver å være litt optimist, og leve litt. Man må jo prøve ut litt! Eller hva?

Og greia med at jeg vil finne meg en kjæreste, er fordi jeg har det mye bedre med meg selv da, og livet er så mye bedre. Dårlig tid har jeg vel strengt talt ikke.