snufs!

[vårtegn]

Det begynner å gå opp for meg nå, hunden min er gammel, men ikke mer enn elleve år. Det har gått så fort, siste året har jeg set dramatiske endringer. Fra han fikk diagnosen "bambusrygg" forkalkning i ryggen, har det bare gått en vei. Det er så trist å se, han er så full av liv, men kroppen henger ikke med lengre. Nå går han på piller og selolje, vi må snart til dyrlegen på kontroll. Jeg er så redd for hva de vil komme til å si..

Kan jeg klare å gi slipp hvis jeg må ?

[memorie]

Skjønner at du er redd for hva dyrlegen kan si. Desverre er det slik at om man tillater seg å bli glad i noen (dyr, mennesker) så må man også ta med sorgen det er når man mister de.

Det er jo ikke sikkert dyrlegen gir deg valget. Kanskje har hunden din det bra med selolje og smertestillende, og lever et godt liv enn så lenge?

Håper det som kommer ut av dette er til det beste for hunden. Det er vel tross alt det viktigste selv om valget er vanskelig.

[Leo]

Kan jeg klare å gi slipp hvis jeg må?

Ja, det klarer du! Det er helt forferdelig, men når du ser at livsgleden forsvinner og hunden mister verdigheten, så bør valget egentlig være ganske enkelt. Den strenge kulden i vinter har dessuten tæret på både folk og dyr og jeg kjenner faktisk flere med gamle hunder som har vært nødt til å avlive de siste ukene. Selv måtte jeg avlive min kjære følgesvenn gjennom nesten 14 år like før jul og jeg er faktisk glad for at han fikk slippe januar og februar med sine stive gamle ledd og prostataproblemer. Han fikk riktignok aldri smertestillende annet enn ved akutt behov, men han var avhengig av medisiner det siste året han levde og det eneste jeg kanskje angrer litt på er at jeg ikke lot ham slippe før. Nå både lekte han og gikk tur med liv og lyst helt til han stupte i snøen med organsvikt, men likevel... Kroppen hans hadde nok allerede sagt grundig i fra om at det var på tide.

Det var grusomt å avlive ham, men på den annen side vet jeg at han ikke har vondt mer og ved siden av meg ligger det nå en ny liten valp som vil få et supert liv fordi jeg nå både kan mer om hund generelt og rasen spesielt. Jeg har på ingen måte glemt gamle Voffe og tårene renner mens jeg skriver, men han er kremert og skal begraves i hagen når frosten slipper taket. Minnene er mange og gode og slik blir det for deg også. Du kan ikke holde liv i en hund bare fordi du blir lei deg når den dør! Når de begynner å skrante er det desverre også gjerne slik at det går ganske fort nedover.

[vårtegn]

Sukk...! ble ikke mindre snufsing av å lese dette. Men jeg takker for støtten. Hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig, har bestandig hatt et nokså nøktert syn på liv og død, på tross av at jeg har mistet flere kjære i familien. Forskjellen er vel gjerne at nå er det jeg som kan komme til å måtte ta avgjørelsen, jeg har ikke tatt livet av noen før..

Hvorfor er det lovelig med aktiv dødshjelp for dyr men ikke for mennesker ? Mennesker kan da i det minste ytre sine egne meninger om det, dyrene kan ikke det.

Nå tar jeg alle sorgene på forskudd, jeg er klar over det, men jeg føler at jeg må være forbredt, ellers vil jeg ikke kunne klare det.

Medesinen hunden min går på nå er ikke smertestillende men piller som skal myke opp leddene. Hver gang han legger seg ned stønner han. Jeg trodde først at han demonstrerte litt for å få oppmerksomhet, men nå har jeg innsett at det er mer enn som så. Er ikke så lenge siden jeg fikk de pillene, så jeg vil prøve en stund med de før jeg tar han med til dyrlege.

Sist vi var til dyrlegen ble han helt hysterisk! Nå kan jeg ikke gå der mer for han har vonde minner derfra, jeg må nok finne en ny dyrlege, har aldri sett han så hysterisk før..

[Gjest Gjest]

kjøp kanskje et lite dyr, da blir du ikke helt alene, selv om det er utrolig trist visst du må miste den!

[IsaCathrine]

Skjønner deg godt!

Torsdag var det ett år siden hunden min/vår ble avlivet, og det var en litt tirst dag.

Samtidig så har det gått utrolig bra. Jeg hadde trodd det skulle være mye trisetere, men det var det beste for hunden. Hun var også syk, og var blitt betydelig dårligere det siste året. Haddet det absolutt ikke bra lenger og var ikke seg selv.

Skjønner at det må være utrolig vanskelig å være den som skal ta avgjørelsen, samtidig så tenker jeg at hvis du er ærlig med dyrlegen om hundens form, så vil nok h*n mer eller mindre ta avgjørelsen for deg. Da blir det kanskje litt lettere?

[NovaFlare]

Ja, det klarer du! Det er helt forferdelig, men når du ser at livsgleden forsvinner og hunden mister verdigheten, så bør valget egentlig være ganske enkelt. Den strenge kulden i vinter har dessuten tæret på både folk og dyr og jeg kjenner faktisk flere med gamle hunder som har vært nødt til å avlive de siste ukene. Selv måtte jeg avlive min kjære følgesvenn gjennom nesten 14 år like før jul og jeg er faktisk glad for at han fikk slippe januar og februar med sine stive gamle ledd og prostataproblemer. Han fikk riktignok aldri smertestillende annet enn ved akutt behov, men han var avhengig av medisiner det siste året han levde og det eneste jeg kanskje angrer litt på er at jeg ikke lot ham slippe før. Nå både lekte han og gikk tur med liv og lyst helt til han stupte i snøen med organsvikt, men likevel... Kroppen hans hadde nok allerede sagt grundig i fra om at det var på tide.

Det var grusomt å avlive ham, men på den annen side vet jeg at han ikke har vondt mer og ved siden av meg ligger det nå en ny liten valp som vil få et supert liv fordi jeg nå både kan mer om hund generelt og rasen spesielt. Jeg har på ingen måte glemt gamle Voffe og tårene renner mens jeg skriver, men han er kremert og skal begraves i hagen når frosten slipper taket. Minnene er mange og gode og slik blir det for deg også. Du kan ikke holde liv i en hund bare fordi du blir lei deg når den dør! Når de begynner å skrante er det desverre også gjerne slik at det går ganske fort nedover.

For et utrolig fint innlegg, Leo.

[Gjest]

Å miste et dyr man er glad i er helt grusomt, jeg kjenner jeg får tårer i øynene selv når jeg lese om emnet

Men husk, at om hunden er syk og gammel er det den beste gaven vi kan gi hunden, å la den slippe å lide. Og trøsten oppi det vonde er at man har gitt hunden et godt liv med masse kjærlighet,aktivitet og omsorg for dyret.

Nå håper jeg selvfølgelig at hunden din får leve mye lenger uten store plager med forkalkningene.

Har selv en hund med forkalkninger og hun fungerer fint med daglig Rimadyl (smertestillende) og moderat aktivitet som f.eks turer der hun får bestemme tempo selv ved å gå løs.

[vårtegn]

Det er rart, jeg savner ham nå, selv om han ligger her på gulvet ved sofaen..

Det med eget tempo har jeg innsett, for han vil ikke løpe med meg mer, men han løper gjerne når han er løs. Korte turer er også en ny ting vi har måttet vende oss til, det skal ikke mye for mye til for at han stivner helt til etterpå.

Om det ender slik at jeg blir rådet til å la ham slippe, om. Er det noen som vet om det er mulig å få dyrlege hjem for å sette sprøyten ? Jeg vil at han skal være i sitt eget miljø og ikke være stresset, vil at han skal føle seg trygg - han stoler på meg..

[NovaFlare]

Om det ender slik at jeg blir rådet til å la ham slippe, om. Er det noen som vet om det er mulig å få dyrlege hjem for å sette sprøyten ? Jeg vil at han skal være i sitt eget miljø og ikke være stresset, vil at han skal føle seg trygg - han stoler på meg..

Jada, det finnes! Hvis det ikke er noen som gjør det der du bor så ville jeg snakket med dyrlegen og spurt om å få en sterk sovetablett som han kan ta hjemme før du reiser til klinikken, for å unngå stress for hunden. Så kan dere ha deres fine stund hjemme i stua :rødme:

[Gjest]

Om det ender slik at jeg blir rådet til å la ham slippe, om. Er det noen som vet om det er mulig å få dyrlege hjem for å sette sprøyten ? Jeg vil at han skal være i sitt eget miljø og ikke være stresset, vil at han skal føle seg trygg - han stoler på meg..

Ja,flere veterinærer gjør dette, om ikke den faste har denne ordningen, kan du kanskje forhøre deg med andre.Jeg har god erfaring med å la dem få sovne inn hjemme kontra hos dyrlegen.

[vårtegn]

Takker så mye for masse gode tilbakemeldinger, det trøster og hjelper meg gjennom en tung tid. Vi får ta tiden litt til hjelp, gutten min og jeg også får vi gjøre det vi må når den tid kommer..