Wash or pay-debatten

[Nigo-san]

Inspirert av diverse tråder omkring vaskehjelper (at de er trege, eller spørsmål om hvor man får tak i dem, eller betaling) våger jeg å slenge ut et litt mer generelt spørsmål: Når er det "greit" med vaskehjelp? Og hva betyr i så fall denne vaskehjelpen for familielivet? Og hvilken betaling skal hun (han) ha?

Min egen familie er vel typisk i målgruppen. To fulle, godt betalte jobber, mange aktive barn, svært hus, dårlig tid. Vi holder det sånn relativt rent og ryddig, men det er på langt nær strøkent- det får vi bare til i lengre ferier. Store prosjekter får vi aldri tatt, det holder lenge med løpende vedlikehold.

Mange har anbefalt vaskehjelp, fordi "det er det verdt", eller "det redder forholdet". Og tanken på å komme hjem til nyvasket hus hver fredag frister jo, helt klart. Men samtidig: hvis vi skal betale anstendig, så blir det dyyyrt, for vi har en god del kvadratmeter. Hvis vi skal betale uanstendig, så blir jeg rett og slett småkvalm, for det frister meg ikke å betale luselønn for en møkkajobb som jeg ikke orker å ta selv. I tillegg får du stressrydding dagen før, fordi flater må være mer eller mindre ryddig før hjelpen kommer. Og i tillegg (det er kanskje gammeldags) tenker jeg at det er min egen jobb å vaske møkka mi sjøl, og jeg vil gjerne lære barna at dette er deres eget ansvar også. Det er ikke barebare å sette bort og betale, det kan komme den dagen at de faktisk må ta i et tak, og da er det dumt å lære dem at vaskehjelpen kommer hver fredag.

Så, hva synes du? Har man et moralsk ansvar for sin egen skitt? Er det greit å betale 500 kroner for en hel husvask, når det hadde tatt deg fire timer selv og du vet at dette er levebrødet til noen? Er en frihelg verdt et par tusenlapper i måneden, og hvordan lærer man i så fall barna at de har et eget ansvar den dagen de er studenter med dårlig råd?

Kjør debatt

[Gjest Emera]

Jeg mener: Den dagen jeg har så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å vedlikeholde mitt eget hjem, da har jeg for mye å gjøre. Da ville jeg gjort det jeg kunne for å endre ting i livsstilen min. Men altså, dette var min mening, om mitt liv.

[rachel who]

Inspirert av diverse tråder omkring vaskehjelper (at de er trege, eller spørsmål om hvor man får tak i dem, eller betaling) våger jeg å slenge ut et litt mer generelt spørsmål: Når er det "greit" med vaskehjelp? Og hva betyr i så fall denne vaskehjelpen for familielivet? Og hvilken betaling skal hun (han) ha?

Min egen familie er vel typisk i målgruppen. To fulle, godt betalte jobber, mange aktive barn, svært hus, dårlig tid. Vi holder det sånn relativt rent og ryddig, men det er på langt nær strøkent- det får vi bare til i lengre ferier. Store prosjekter får vi aldri tatt, det holder lenge med løpende vedlikehold.

Mange har anbefalt vaskehjelp, fordi "det er det verdt", eller "det redder forholdet". Og tanken på å komme hjem til nyvasket hus hver fredag frister jo, helt klart. Men samtidig: hvis vi skal betale anstendig, så blir det dyyyrt, for vi har en god del kvadratmeter. Hvis vi skal betale uanstendig, så blir jeg rett og slett småkvalm, for det frister meg ikke å betale luselønn for en møkkajobb som jeg ikke orker å ta selv. I tillegg får du stressrydding dagen før, fordi flater må være mer eller mindre ryddig før hjelpen kommer. Og i tillegg (det er kanskje gammeldags) tenker jeg at det er min egen jobb å vaske møkka mi sjøl, og jeg vil gjerne lære barna at dette er deres eget ansvar også. Det er ikke barebare å sette bort og betale, det kan komme den dagen at de faktisk må ta i et tak, og da er det dumt å lære dem at vaskehjelpen kommer hver fredag.

Så, hva synes du? Har man et moralsk ansvar for sin egen skitt? Er det greit å betale 500 kroner for en hel husvask, når det hadde tatt deg fire timer selv og du vet at dette er levebrødet til noen? Er en frihelg verdt et par tusenlapper i måneden, og hvordan lærer man i så fall barna at de har et eget ansvar den dagen de er studenter med dårlig råd?

Kjør debatt

Vi har det omtrent sånn som dere, og tenker omtrent sånn som dere. Det jeg også tenker på er alt stresset før de kommer. Vi bestilte en sånn vaskedame før vår dåp og jeg husker enda med grøss og gru hvor vi rydda kvelden før. Der frister altså ikke.

Men så til moral. Hvis vi skal ha hjelp, må det bli hvitt. Men vi synes det koster mer en det smaker, så det blir vel til at vi vasker vår egen skitt.

[Furstina]

Visst låter det skönt att få huset städat och egentligen är det väl en dröm att alltid ha ett rent och välstädat hem, men jag tror inte jag skulle vilja betala någon för att gå in i mitt eget hem och göra det åt mig.

Jag tycker om att städa (ehh... njoa jo). Eller jag tycker om att göra det fint hemma.

En städhjälp en gång i veckan hjälper inte att få upp legobitar, smulor från lek med lera, matsmulorna som är under bordet varje dag, klädhögarna på golv, badrum, i soffa och i hall - sånt som faktiskt hamnar där VARJE dag. Och disken, och badrum/toalett som behöver torkas av efter behov. Jag städar lite varje dag, jag dammar i ett rum, plockar saker, sorterar, dammsuger och torkar golv när olyckor varit framme.

Jag tycker också det är viktigt att barnen lär sig plocka undan efter sig själva, att de får hjälpa till att städa, att de ser att jobbet utförs och så småningom när de blir större får eget ansvar att städa och hålla rent.

Jag tror helt enkelt inte att en städhjälp kommer att underlätta så där enormt mycket i vardagen.

[miss daisy]

Nå har ikke jeg vaskehjelp, men skulle det bli slik en dag, enten det er grunnet helse eller travel hverdag, så ser jeg bare positivt på det. Jeg lager da en arbeidsplass der resultatet er att jeg kommer hjem til ren leilighet. Vinn vinn situasjon det!

[Gjest Gjest]

Så lenge det er hvitt så er det vel greit, men ikke ellers

[Gjest Gjest]

En liten historie om vaskehjelpen "vår";

Det vil si, hun var ikke VÅR vaskehjelp, men vaskehjelpen til damen vi leier hus av. Hver uke kom hun og vasket og stelte. Det ble litt problemer da vi skulle flytte inn, egentlig skulle vi flytte inn den 1. i måneden men huseier fikk ikke rotet seg til å gjøre klart før det nærmet seg den 15. (og da hadde jeg og typen alt bodd 2 uker på kottet til svigers). Så den 15. fikk vi valget mellom å flytte inn på dagen eller å vente til vaskehjelpen hadde vært der neste vaskedag (fredag)...

...siden de hadde vaskehjelp ukentlig kunne det jo ikke være så ille, tenkte vi, og bestemte oss for å flytte inn umiddelbart. Joda, alt av synlige flater så rent ut... Men slukene var tette, vaskemaskin og oppvaskmaskin hadde enormt mye skitt i systemet (helt tydelig aldri rengjort), hvis vi flyttet møbler lå det enorme hybelkaniner bak dem, kjøkkenskapene var dekket av et klissete lag av matoljeos, det bodde småkryp inne i kjøkkenskuffene, og så videre.

Et av de mest skitne husene jeg noengang har bodd i, og jeg og kjæresten vasket hele helga for å få det rent... vi hadde jo godtatt å overta "uvasket" så kom ikke noen vei med å klage heller...

Så om du har vaskehjelp, regn med at det eneste han/hun egentlig kommer til å gjøre er det som umiddelbart er synlig - ikke alle småtingene som en "ekte husmor" er nøye med å få med.

[LukaFrost]

Så lenge man vil og har råd til vaskehjelp er det greit. Jeg har ikke gått på universitetet for å vaske hus. Vaskehjelp er utrolig deilig så lenge de gjør en bra jobb.

[Gjest Gjest]

Jeg kunne godt tenkt meg vaskehjelp. Ikke tjener vi bra, og ikke har vi svært hus, men det er stort nok til å få meg grinete når det skal vaskes her. Vaskehjelp virker som gull for meg. Så hadde vi sluppet å krangle om hvem som skal gjøre hva (for JEG er IKKE den som tar hoveddelen av vasking her i huset; det deles likt!) og heller brukt tida på noe morsomt sammen.

Nå har vi ikke penger til det, men om vi hadde: oh yes!