Veninne med 25 år eldre kjæreste

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har en jevngammel venninne. Vi er begge 36 år.

Hun er nå i ferd med å gå fra kjæresten sin pga et forhold hun har etablert på si, dvs over lengre tid samtidig som hun har skjult det for sin nåværende kjæreste.

Den nye mannen hun har funnet er nesten 60 år gammel. Jeg synes dette er en voldsom aldersforskjell!

Hun har også to små barn, og jeg vil tro at den nye mannen ikke er spesielt opptatt av små barn (uten at jeg vet dette).

Men for å komme til poenget: jeg synes jeg bør prate med henne om dette, da jeg tror det kanskje kan være noen ulemper hun ikke ser i forelskelsens rus. Men jeg føler at jeg kanskje er noe kritisk uten grunn, så er det noen andre som også mener at dette kan være noe jeg bør ta opp med henne?

Eventuelt er det noen som har synspunkter på en så stor aldersforskjell?

[Gjest Maxtor]

Nei, det har du strengtatt ingenting med.

Syns du skal stole på at venninnen din klarer å velge mann selv ; D

[Gjest MikeWaters]

Du må jo selvsagt prate med henne og si hva du mener, men vær åpen om hennes side av saken, kansje det ikke er så ille som du tydeligvis tror det er.

Jeg ser jo helt klart utfordringer med et slikt forhold, men faen............hvilke forhold er ikke en eneste stor utfordring

Bring it on sier nå jeg!

[Gjest Marlo]

Hvorfor bry seg om hun har det bra?

Så lenge jeg ikke ser ting som gjør henne ulykkelig, så ville jeg bare vært glad på hennes vegne.

[Gjest regine ii]

Kommer an på hva du mener med "ta det opp med henne".

Tror neppe jeg hadde likt å bli snakket til av en veninne i en belærende og nedlatende tone, om et valg som jeg mente var riktig. Samtidig: du er i din fulle rett til å være kritisk til hennes valg, og gi uttrykk for det - en god veninne tar også opp de mer negative tingene, mener jeg. Men altså, på en ordentlig måte (og prøv og å unngå at hun går i forsvar).

Ellers er jeg helt enig med deg - hadde definitivt diskutert dette grunding om ei av mine nære veninner kom med noe sånt! Til tross for det mange hevder at "alder bare er et tall", så ER det STORE utfordringer med en generasjons aldersforskjell. Om ti år er han nesten 70 - og da er det faktisk en del som begynner å bli dårlige. Du kan neppe endre hennes mening (og det bør jo ikkke være derfor du snakker med henne heller), men du er i din fulle rett til å si det du mener.

[Scorpion]

Hei

Det er vel noe sånt som 4 svar på innlegget ditt og ingen av de er samtstemte. Jeg synes du begynte veldig bra med en oppriktig bekymring og at du skal forholde deg til egne følelser.

En god venninne deler sin bekymring og stiller spørsmålene det er nødvendig å stille (jeg skrev ikke behagelig, men nødvendig).

På avstand så ser dette veldig desperat ut for meg.. Uten at jeg selfølgelig kjenner noen av de involverte. Men, jeg vil tro at det er noe annet enn den sterke kjærligheten til 60-åringen (bær med meg) som ligger til grunn.

Husk at du er en venninne og still de spørsmålene du føler er nødvendig. Ja-mennesker er en jævla uting når en er distrahert i veldig viktige valg i livet der en kanskje ikke er helt i balanse.

Håper selfølgelig at dette løser seg til det beste

mvh

S

[Gjest Gjest_Helga_*]

Selv om jeg som jevnaldrende aldri kunne funnet meg en 60 åring, så synes jeg det er best å passe sine egne saker... Om hun hadde vært 18 år hadde saken vært annerledes.

[Gjesten]

Du kan alltids prate med henne, dere er jo venner, men ikke legg deg for mye oppi det, hun får sikkert høre oftere enn hun ønsker at dette er en drøy aldersforskjell (i alle fall etter at forholdet har blitt "offentlig".

Jeg kjenner selv en jente som er gift med en mann som er 25 år eldre enn henne og de har det kjempebra sammen (dog, de er litt yngre enn dere)

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette er helt sykt. Blir som å gå til sengs med sin egen bestefar. Vær åpen med henne om alt hun bør tenke på.

Spesielt overfor barna grenser det til omsorgssvikt spør du meg. Sannsynligvis ikke mye å hente for små barn der i gården, i alle tilfeller vil det bare være kortvarig.

Gode venner sier ifra når det trengs!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal holde deg unna for jeg mener at dette er noe du ikke har noe med.

[Gjest AnonymBruker]

Hei, det er jeg som hadde første innlegget :-)

Tusen takk for svarene. Her er det svar som går i flere retninger. Det setter jeg pris på.

Det som ligger til grunn for mitt innledene innlegg er i bunn og grunn bekymringene rundt barna. Altså, at det ikke nødvendigvis er så bra for små barn å bli en del av et forhold der stefar er 60 år.

Jeg tror venninnen min tenker på barna, jeg tror bare at kjærlighet gjør blind :-)

Jeg har ennå ikke tatt bekymringene mine opp med henne, men tror vel at jeg kommer til å gjøre det. Må bare finne en passende innfallsvinkel, vil ikke at hun føler det som om jeg blander meg borti ting.

;-)

[*Numi*]

Jeg synes dette er helt sykt. Blir som å gå til sengs med sin egen bestefar. Vær åpen med henne om alt hun bør tenke på.

Spesielt overfor barna grenser det til omsorgssvikt spør du meg. Sannsynligvis ikke mye å hente for små barn der i gården, i alle tilfeller vil det bare være kortvarig.

Gode venner sier ifra når det trengs!

Hmm.. Ja vel. De fleste besteforeldre er vel gjerne litt mer enn 25 år eldre enn sine barnebarn?

[Gjest Gjest]

Hei

Det er vel noe sånt som 4 svar på innlegget ditt og ingen av de er samtstemte. Jeg synes du begynte veldig bra med en oppriktig bekymring og at du skal forholde deg til egne følelser.

En god venninne deler sin bekymring og stiller spørsmålene det er nødvendig å stille (jeg skrev ikke behagelig, men nødvendig).

På avstand så ser dette veldig desperat ut for meg.. Uten at jeg selfølgelig kjenner noen av de involverte. Men, jeg vil tro at det er noe annet enn den sterke kjærligheten til 60-åringen (bær med meg) som ligger til grunn.

Husk at du er en venninne og still de spørsmålene du føler er nødvendig. Ja-mennesker er en jævla uting når en er distrahert i veldig viktige valg i livet der en kanskje ikke er helt i balanse.

Håper selfølgelig at dette løser seg til det beste

mvh

S

Hva tenker du på med "noe annet enn den sterke kjærligheten"? Sånne ting som økonomi, eller at man savner en farsfigur i livet sitt?

Jeg tror ofte det siste er riktig i dette tilfellet her. Er ikke trådstarter, men kjenner igjen dette her :-)

[Gjest 18 år eldre mann]

Huttetu, barn har ikke godt av en 60 år gammel stefar! Og jeg som var så naiv og trodde at barn ikke hadde godt av omsorgssvikt, mangel på kjærlighet, oppmerksomhet, aktiviteter osv.

Det er ingen informasjon i ts sitt innlegg som sier noe annet enn alder på denne mannen. Og bekymringen andre her deler kan da ikke komme av annet enn aldersdiskriminering?

Jeg er 38 år og er gift men en mann som er 55. Han er forøvrig mye sprekere enn mine jevnaldrende manne-venner, mye mer leken, går på ski, båtturer, dykker, og er i det hele tatt veldig aktiv. Hvis han ikke egnet seg som stefar eller far til små barn ville det ikke handlet om alder, men om hans omsorgsevner.

Det som er verdt å tenke på, er at med 25 års aldersforskjell - som rent faktisk er mye, vil venninna di rent statistisk få mange år alene. Hvis han dør når han er 80, og kvinner lever i gjennomsnitt 7 år lenger enn menn, vil hun bli enke (forutsatt at de gifter seg selvsagt), når hun er 55 år.

Hvis min mann lever til han er 80 (som er noenlunde snitt tror jeg?), blir jeg enke når jeg er 62. DET er verdt å tenke over - ikke at alderen i seg selv gjør han uenget som stefar (eller far).