Byfolk og bærplukkere!!

[Gundel Gaukeley]

.

Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley

[Usikker]

Minner meg om en historie fra bingo'n for mange år siden:

Kulene lå i en beholder som gikk rundt og rundt - med hjelp av en sveiv.

Manuelt opplegg......

I pausen hendte det titt og ofte at folk kom og kjeftet på oss fordi vi ikke blandet kulene godt nok!

[Fru Fomle]

Hva er det egentlig som skjer med byfolk når de får en bærplukker i hånda??? Forsvinner vettet ut av hodet på dem eller er de alltid slik? Jeg er i besittelse av en del skog og syns de er koselig når folk kommer og vil plukke bær. MEN,

-Man kan ikke ta hevd på området man befinner seg i.

Ikke bare byfolk som gjør det. Spesielt multer er svært ettertraktet der jeg kommer fra, min kusine ble engang kjeppjaget av en hytteeier fordi hun plukket på en myr som var "hans" 300 m fra hytta.

[Soria]

Jeg husker fra jeg var barn at vi ble jaget fordi vi rotet oss inn på noens multemyrer der vi var på ferie. Ellers kan jeg ikke si jeg har merket noe til "eiendomsretten"

[Gjest sexysadie]

Bærplukkere er usofistikerte.....

[VesleBråka]

Er så enig så enig.

Hva er det med byfolk som går inn på noens private utmark (ja fri ferdsel) som brukes til utmark for dyr, så fisker de litt, driter i busken og slenger igjen store hauger med dopapir, knuser flaskene sine på berget og legger igjen all søppelen sin?? Skulle ønske jeg slapp å bli eksponert for folks dritevaner støtt. Er ikke noe kult når kviga løper rundt med en remse brukt dopapir i munnen.. Eller at pappa må inn å plukke søppel og glass etter byfolket så ikke dyra skader seg. Ikkeno rart han parkerer traktoren som grind på veien inn dit. Nok er nok!

(Han nekter ikke folk å plukke bær heller, han er bare veldig oppmerksom for når de er modne og plukker alt før andre får det med seg )

[Gundel Gaukeley]

.

Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley

[*Lavendel*]

Skulle nesten tro Yim bor i bygda mi......

For noen år siden i en nabokommune, trakk en mann kniv fordi noen rappet multene hans.....han mente bestemt at det var privat eiendom.....flere kilometer unna huset hans......

[VesleBråka]

Lavendel: Det kan være privat eiendom selv om det er flere kilometer fra huset hans. Feilen ligger i at det er fri ferdsel i utmark i Norge, og multer vokser generelt i utmark. Multer i utmark har alle lik tilgang til. Han kan nekte dem å bruke privat vei, å gå eller oppholde seg på dyrka mark, tenne ild og bruke hans ting (eks. båt).

Mye det samme som strandlinjene på sørlandet, hvor det er fri ferdsel siden de er utmark, mens grunneier prøver seg med at det er privat eiendom - og nekte adgang for uvedkommende.

[Gjest Poirot]

Multer i utmark har alle lik tilgang til.

Tro det eller ei; men faktisk ikke!! Det finnes en egen lov om hvem som har rett til å plukke multer i visse deler av Nord-Norge.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/apor/20...07/588412.shtml

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_fin...rk/2932195.html

Også er det forbudt å plukke multekart:

http://www.lovdata.no/all/tl-19700506-025-0.html

[VesleBråka]

Vet du hva som avstedkom loven mot å plukke moltekart, DP? Jeg mener, hva skal man med moltekart? Hvem forbrøt seg og hvorfor, som resulterte i den loven? Jeg trodde det var innlysende at man ikke plukker bærene før de er modne. Finnes det lover mot å plukke jordbærkart eller eplekart også?

[Gjest Poirot]

Vet du hva som avstedkom loven mot å plukke moltekart' date=' DP? Jeg mener, hva skal man med moltekart? Hvem forbrøt seg og hvorfor, som resulterte i den loven? Jeg trodde det var innlysende at man ikke plukker bærene før de er modne. Finnes det lover mot å plukke jordbærkart eller eplekart også?[/quote']

Nei, det er kun en slik lov for multer. Det tror jeg er fordi multer er vanskelig tilgjengelige og det er høy kg pris ved salg. Bestanden er sårbar. Tror det har vært tilfeller av at noen ønsker å sikre seg inntekter, og plukker de før de er helt modne. Mener å ha hørt noe om at planten kan bli ødelagt hvis den ikke slipper hamsen (slik den gjør når den er moden), men mulig jeg tar feil. Som du ser blir det bare påtale ved allmennyttige hensyn, dvs hvis noen eks plukker sinnssykt mye kart.

Når det gjelder den generelle multeloven i Nord-Norge, så ligger de samme inntjeningshensyn til grunn; at lokalbefolkningen skal få nyte godt av matauk.

[Gjest Poirot]

Hehe, har søkt opp litt multeinfo for spesielt interesserte...

http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredning...v023-b-n-a.html

Bærhøsten fortsatte å spille en viktig rolle også etter krigen, men i løpet av 1950-årene begynte bygdene å bli utsatt for sterk konkurranse utenfra om ressursene.

Multeplukkingen faller sammen med høyonna, fra sist i juli til begynnelsen av august. I Masi var det f.eks. fra gammelt av en ubrytelig skikk at ingen begynte å plukke bær før de var ferdige med høyonna. Men rundt 1960 var det ingen lenger som holdt strengt på denne skikken, og det ble plukket mye multer mens høyonna pågikk. Skulle de fastboende vente til onna var over, ville det ikke være noe igjen p.g.a. alle fremmede fra Troms og kystbygdene som begynte plukking lenge før multene var modne. [19]

At multene var det sentrale bærslaget kommer godt frem i Eidheims utsagn: «Når folk i Polmak snakker om bær, så meinar dei først og fremst moltebær.» [20] De har skaffet folk til dels gode ekstrainntekter. I gode år dro omtrent alle til fjells. Store deler av bygda lå avfolket, for tiden var knapp. Bærene er modne knapt 14 dager, og avstandene til myrene ofte lange.

Det var fritt frem for alle, og forslag om begrensninger i plukkingen fant lenge liten forståelse. Det gjaldt bl.a. multekartplukking. Først på slutten av 1930-tallet begynte holdningen å snu. Bær på privat grunn tilhørte allikevel etter brukernes oppfatning grunneieren. Men det var helst multemyrer man hegnet om. Med tyttebær og blåbær var det ikke så nøye.

Også i Samekomitéen av 1956's innstilling heter det at inntektene «av bærplukking spilte tidligere en stor rolle. Plukking av moltebær for salg var vanlig i de fleste familier i samebygdene i Finnmark. Nå plukker de fleste familier molter bare til husbruk, dersom det i det hele er bær å finne.» En av årsakene til tilbakegangen er kartplukkingen. Den ødela myrene for senere år, ved at multelynget ble revet bort. [31]

Det er da antagelig ingen tilfeldighet at det var i 1953 man innførte de første restriksjoner på multeplukking i Finnmark. Fra da av kunne bare finnmarkinger plukke fritt. Men alt Samekomitéen av 1956 gikk et skritt videre. Den ville sikre bygdefolk førsteretten. Derimot mente den det ikke var nødvendig med særlige regler for andre bærslag.

Straffeloven § 400:

http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredning...v011-b-n-a.html

Strl § 400

Strl § 400 første ledd hjemler en allemannsrett, nemlig retten til å plukke ville bær, nøtter, sopp mv på såkalt uinnhegnet sted. Bestemmelsens andre ledd gjør unntak for multebærplukking på «multebærland» i våre tre nordligste fylker dersom plukkingen enten skjer mot eierens uttrykkelige forbud eller uten at bærene fortæres på stedet.

Friluftsloven 28. juni 1957 nr 16 regulerer allmennhetens rett til ferdsel i inn- og utmark, bading, rasting og telting mv. I forarbeidene til friluftsloven ble det opplyst at spørsmålet om ny lovgivning om bærplukking mv hadde vært tatt opp flere ganger uten at dette hittil hadde ført til resultater, jf Ot prp nr 2 (1957) s 20 og Friluftskomiteens innstilling s 14-16. Det heter videre, jf proposisjonen s 20-21:

«En systematisk kodifisering av hele lovkomplekset på dette området vil kunne overveies senere når de viktigste enkeltlover har fått sitt innhold fastslått. Dette spørsmål vil det være naturlig i sin tid å se på under arbeidet med en kodifisering av sivilretten, jf. Sivillovbokutvalgets arbeid.»

Kommisjonen mener at en regulering av denne allemannsretten ikke hører hjemme i en moderne straffelov, og foreslår at regelen i strl § 400 første ledd overføres til særlovgivningen, for eksempel til friluftsloven.

Som nevnt gjør strl § 400 andre ledd unntak fra allemannsretten som følger av bestemmelsens første ledd, når det gjelder multeplukking på «multebærland» i Nordland, Troms og Finnmark. I Finnmark er det imidlertid lite av grunnen som er i privat eie. Særregler for plukking av multer på Statens umatrikulerte grunn i Finnmark er gitt i lov 12. mars 1965. Hovedregelen her er at retten til å plukke multer skal være forbeholdt fylkets egen befolkning, men det er adgang til å dispensere fra hovedregelen, jf § 5 i loven. Samerettsutvalget har foretatt en grundig gjennomgåelse av gjeldende rett i NOU 1993: 34 Rett til forvaltning av land og vann i Finnmark s 172-180. En nærmere beskrivelse av multeplukkingens næringsmessige betydning i Finnmark er gitt i NOU 1994: 21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv, avsnittene 3.2, 3.4.9, 3.4.13 og 7.2.6.

Særregelen i strl § 400 andre ledd har sin opprinnelse i en særlov fra 1854. Bakgrunnen var de spesielle vekstforholdene for multer i de nordligste fylkene, med rikt multebærland i lavlandet helt ut mot sjøen, og at det allerede på første halvdel av 1800-tallet hadde dannet seg spesielle sedvaneregler, hvor grunneierne hadde eneretten til multene som vokste på deres eiendommer, jf den historiske framstillingen i Ot prp nr 68 (1975-76) s 17-20.

Når den aktuelle allemannsretten foreslås regulert i særlovgivningen, bør en eventuell videreføring av det geografiske unntaket for multebærplukking også skje i særlovgivningen. I samsvar med de retningslinjene Justisdepartementet har gitt den nåværende kommisjonen om hvordan den skal forholde seg til særlovgivningen, jf avsnitt 2.4.4 foran, har spørsmålet om opprettholdelse av unntaket i strl § 400 andre ledd ikke vært gjenstand for noen inngående vurdering fra kommisjonens side. Dette skyldes også at vurderingstemaet vil være klart annerledes enn for de andre straffebudene i straffeloven. Det dreier seg her ikke først og fremst om å ta stilling til om en bestemt atferd bør være straffbar eller ikke, men om å bestemme fordelingen av rettigheter mellom grunneiere og allmennheten.

Både spørsmålet om hvilke regler som bør gjelde for multeplukking, og spørsmål vedrørende tolkingen av de någjeldende reglene, herunder uttrykket «multebærland», jf Rt 1968 s 24, har vært gjenstand for årvisse stridigheter i våre tre nordligste fylker. Det er gjennom årene rettet en rekke henvendelser om disse spørsmålene fra offentlige og private institusjoner og enkeltpersoner i de aktuelle områdene til sentrale myndigheter, derunder Justisdepartementet og Straffelovkommisjonen direkte. Det kan derfor være en viss forventning om at kommisjonen vil ta uttrykkelig standpunkt til spørsmålet om opprettholdelse av strl § 400 andre ledd. Kommisjonen har imidlertid en sammensetning som gjør den lite egnet til å vurdere og avveie de interessene som blir berørt av en eventuell endring av bestemmelsen, og nøyer seg med å konstatere at regelen ikke hører hjemme i straffeloven.

[Gundel Gaukeley]

Du verden!!!

[*Lavendel*]

Dæven!

[Gjest Poirot]

Dæven hva da?

Dæven at det finnes en slik lov?

Dæven hvor nerd og gæren Donpedro er som legger ut dette?

[Gundel Gaukeley]

.

Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley