Hypotetisk etisk dilemma

[Tabris]

Jeg kom over et hypotetisk, etisk dilemma som jeg selv synes var ganske spennende, så det hadde vært interessant å høre hva dere her på KG mener om dette:

På et sykehus i Europa får man inn en afrikansk kvinne som pasient. En lege undersøker henne og finner ut at hun har uheldbredelig kreft, og har ca tre måneder igjen å leve. Kvinnen kan ikke engelsk, og man får inn en tolk fra hennes hjemland for å gi henne den triste beskjeden.

Men da tolken hører hva legen har å si, så nekter han å oversette dette. Han sier at i det landet de kommer fra så ville man aldri gitt en person så alvorlige nyheter på den måten. Man anser det å skåne vedkommende som viktigere enn å fortelle sannheten, og man ville kanskje starte med å fortelle pasienten at hun var syk. Et par uker senere kanskje at hun var alvorlig syk. Ikke før mot det siste ville man kanskje fortelle henne at hun var døende.

Både pasienten og tolken har vokst opp med dette synet, og ville reagert voldsomt om de hadde fått nyheten slik vi i Europa hadde forventet å få den. Men den europeiske legen er slett ikke komfortabel med at en kvinne skal være døende og ha tre måneder igjen å leve uten å få vite om det. Det er en del av hans plikt, både jobbmessig og utfra hans eget etiske ståsted.

Hva mener dere er det riktige å gjøre her? (Selv om situasjonen er konstruert, så kan dette være en reell situasjon. Det finnes kulturer i Afrika og Asia som har dette synet på å bringe dårlige nyheter).

[Gjest Gjest]

Kanskje er det bare jeg som sitter fast i den europeiske tankegangen, men jeg mener det er noe hun burde få vite. Alle burde ha rett til å få vite det om legen finner ut noe om dem, og det å skulle dø er ganske jævla grunnleggende.

[Monica1968]

Det var en komplisert problemstilling. På den ene siden, er det vanskelig å vite hvilke følger det vil få for en som absolutt ikke er vant med vår måte å overbringe slike beskjer på, vil takle det, på mange områder. PÅ den andre siden, mener jeg at alle voksne mennesker har rett til å få vite det umiddelbart dersom han/hun lider av en sykdom(uhelbredelig eller ikke). Nei, jeg har ikke noe godt svar...

[Kosteskaft]

Må nok svare som de andre. Tror jeg må tenke litt.

Men jeg tror kanskje jeg ville fulgt tolkens anvisning, men vært VELDIG nøye med medisinsk oppfølging, sånn at kvinnen ble best mulig ivaretatt.

Tja, hvis jeg skal dø i en bilulykke i morgen, så vil jeg ikke vite det. Bedre å leve helt normalt.

[The Kitten]

Det første jeg tenker er at jeg ville fortal det for at pasienten skulle ha muligheten til å få mest mulig ut av den resterende tiden. På den andre siden, tror jeg at pasienten sannsynligvis ikke ville klart å tenke på noe annet enn dødsbudskapet.

[Gjest strykebrett]

Hvis jeg var legen ville jeg prøvd å høre om tolken kunne hjelpe meg til å finne ut om hun hadde noen slektninger og så videre. Det kan jo hende kvinnen har barn, og i alle fall slktninger i sitt hjemland som kanskje burde få anledning til å si farvel. Dersom det var mulig å gi beskjeden gjennom en slektning eller noen andreslik at kvinnen ikke følte det så ille hadde jo det vært greit å gjøre. Dersom hun var helt alene i verden hadde jeg vært mer i tvil om det var riktig å si noe.

Eller, jo, jeg vil egentlig si at jeg syns det er riktig å si noe uansett. Det kan jo hende hun har noe ugjort som hun vil ha ordnet før hun dør, og da må hun jo få anledningen, uansett hvordan beskjeden blir gitt. Foreksempel testamente, brev hun vil skrive eller andre ting som man ønsker å ordne.

[Inx]

Tolken trer ut av sin rolle som tolk og har makt til å definere kulturen og makt til å bestemme informasjonsflyten og makt til å bestemme innholdet i informasjonen. Kort fortalt så mener jeg at dilemmaet er tolkens oppfattelse av egen rolle

[Antlers]

Siden det er snakk om et europeisk sykehus synes jeg man skal følge europeisk prosedyre. Synes det er greit om legen gir tolken (maks) en uke for å forberede den døende, men det er da snakk om goodwill fra legen, og ikke noe som kan forventes. Hadde tolken nektet hadde jeg funnet en ny tolk, eller i verste fall tydd til google translate. Om det derimot var snakk om en europeisk lege ved et sykehus i Afrika synes jeg det bare er rett og rimelig at han retter seg etter hvordan de velger å gjøre det der.

[Tabris]

Mange interessante svar. Det er jo ingen fasit her, men jeg kan si hvordan jeg tenker om en slik situasjon:

For meg er det pasienten som er det avgjørende her. Det vil si at i denne situasjonen så skulle man fulgt det som er kutymen for pasienten og kulturen hun er fra. Hadde kreftpasienten vært europeisk og legen afrikansk, så skulle man gitt budskapet med en gang uansett om det stred mot det var føltes naturlig for legen. Det er slik jeg ser det.

[Ego]

Jeg mener man burde undersøkt tolkens påstander om hva som er riktig prosedyre i deres hjemland. Dersom det viser seg at det tolken sier stemmer, så burde man også følge de anvisningene.

Jeg tenker rett og slett i forhold til hva jeg selv ville ønsket. Dersom jeg havnet i en lignende situasjon i et fremmed land, så ville jeg følt det som et overtramp dersom det aktuelle landets kultur skulle være avgjørende.

[Mann 42]

Mange interessante svar. Det er jo ingen fasit her, men jeg kan si hvordan jeg tenker om en slik situasjon:

For meg er det pasienten som er det avgjørende her. Det vil si at i denne situasjonen så skulle man fulgt det som er kutymen for pasienten og kulturen hun er fra. Hadde kreftpasienten vært europeisk og legen afrikansk, så skulle man gitt budskapet med en gang uansett om det stred mot det var føltes naturlig for legen. Det er slik jeg ser det.

Så pasienten er fullstendig definert av den kulturen hun tilhører, mener du? Hun kan ikke ha meninger eller preferanser som ikke er diktert av kulturen?

I din konklusjon virker det på meg som om du lar legen og en tolk gjøre en beslutning over hodet på en pasient som ikke er blitt spurt, men som i aller høyeste grad eier problemet, i og med at hun faktisk er syk. Mao: Du lander på en konklusjon der "kulturell sensitivitet" og antakelser om hva som er vanlig i en gitt kultur, får forrang fremfor individets rett til kjennskap til sin egen helsesituasjon, og presterer faktisk å si at de mest etisk forsvarlige i denne situasjonen, er å lyve for pasienten.

Helt utrolig. Hvordan kan du vite at denne kvinnen har det samme synet som sin kultur på dette spørsmålet?

Det forefaller meg at dere er ganske patroniserende her.

En dødssyk person har rett til å vite hva slags situasjon hun befinner seg i. Du kan ikke ta fra henne denne retten. Tolken kan ikke ta fra henne denne retten.

[Tabris]

Jeg forutsetter selvsagt at hun har det synet. Det er en del av dilemmaet.

[livesen]

Jeg ville fått tak i en annen tolk . En som innså at hans/hennes oppgave var å tolke det som ble sagt og ikke tolke kulturforskjellene mellom lege og pasient .

[Gjest AnonymBruker]

Uavhengig av hva tolken måtte mene er det aller tryggeste å skulle forholde seg til europeisk tradisjon på dette området. Man vet ikke hva pasienten mener, og hva om hun får overlevert dødsdommen en uke før hun dør? Slektninger av pasienten kan gå til media og hyle opp om rasisme fordi de ikke blir behandlet på samme måte som nordmenn. Legen kan få kritikk fordi han valgte å stole blindt på tolken.

[Tabris]

Det er som sagt implisitt i historien at pasienten selv har samme syn som tolken på dette.

[lulle]

Det er uansett ikke tolkens synspunkt som skal ligge til grunn. Legen kan i dette tilfelle ta kontakt med kvinnens pårørende og høre hvordan de forholder seg.

En tolk er bare et bindeledd mellom to som ikke snakker samme språk, og skal ikke ha noen mening om saken. Det er legen i dette tilfelle som har gjort en slett jobb og ikke satt seg inn i kulturen til kvinnen han har som pasient.

[Gjest AnonymBruker]

Det er en del av hans plikt, både jobbmessig og utfra hans eget etiske ståsted.

Du har selv sagt at det er hans plikt som lege, og da må han følge denne plikten. Du sier at det er implisitt hva pasienten mener, men i en slik situasjon vil ingen kunne vite hva hun mener uten å ha spurt henne. Ingen vet heller hva hennes familie mener; de kan finne på å lage en stor sak ut av det med påfølgende rasisme-oppvask. Følger legen sykehusets rutiner har han derimot sitt på det tørre.

[Tabris]

Det er egentlig ment som et etisk dilemma, ikke et juridisk, hvor dilemmaet forutsetter at hun er av samme oppfatning som tolken.

.

[Tiarra]

Det er egentlig ment som et etisk dilemma, ikke et juridisk, hvor dilemmaet forutsetter at hun er av samme oppfatning som tolken.

.

Man kan da aldri vite om hun sitter med samme oppfatning som tolken. Som mange nevner, er tolkens oppgave å tolke det som blir sagt. Legen bør skaffe seg en annen tolk, evtuelt få tak i pasientens familie. Pasienten bør få denne beskjeden snarest mulig!

[Gjest SmallTalk]

Jeg ville sagt ting som de var, og dersom tolken nektet å fortelle det så raskt, så hadde jeg funnet en annen. Pasienten har rett på å få vite hva som er galt, og dersom man ikke sier dette, så blir det å holde tilbake informasjon.

I tillegg så vil det å fortelle om dødsdommen med en gang gi kvinnen bedre tid på å forberede sine nærmeste, og bedre tid på å forbedere seg selv på det som skal skje. Kanskje i tillegg komme med noen føring på hva hun ønsker og ikke ønsker når det nærmer seg slutten, fremfor at ingen vet fordi hun er for svak til å si sin mening.