Forelskelse = forhold ?

[Gjest CB]

Selv i en alder av 20 hender det at jeg får skikkelige "fjortisforelskelser" - du vet den typen som fører til at du blir stormende betatt av en gutt, hjertet dunker hardt i brystet når han går forbi, når han smiler blir du som mykt smør, prater dere får du røde kinn og du tenker på ham hvert minutt på dagen - problemet er bare det at han ikke aner hva du føler, og du nesten ikke kjenner ham!

Jeg har dessverre hatt en del slike oppigjennom årene, men det har aldri en eneste gang skjedd at den gutten jeg i hemmelighet har hatt et godt øye til også er interessert i meg og det har blitt et forhold ut av det. Min ene venninne hevder hardnakket at et forhold umulig kan springe ut av at den ene er stormende forelsket i den andre - det går kun om man er interessert (vesentlig forskjell her, mener hun). Det ideelle er først å bli kjent med en gutt, bli venner og siden bli interessert i følge henne.

Dermed blir ting litt komplisert for meg som knapt tørr å prate med å bli kjent med gutter (og i hvert fall ikke de jeg liker!). Mulig jeg kommer til å forbli singel en stund, gitt..

Så, hva tenker dere jenter der ute om dette?

Har dere noensinne vært forelsket i en gutt dere ikke har kjent og deretter endt opp som kjærster?

Har dere noen tips for å tørre å prate med gutter?

Har nemlig nok en gang sett meg ut en gutt, men å snakke med ham, nei, det tørr jeg ikke..

Gleder meg til å høre noen erfaringer!

[Anglofil]

Vel, ja. Jeg ble faktisk forelsket i kjæresten min uten at jeg hadde møtt ham. Vi traff hverandre på nett, og jeg ble veldig forelsket etter å ha innsett hvilken flott fyr han var. Og til slutt møttes vi og er i dag samboere.

Mvh Yvonne