Gjest guest 123 Skrevet 11. mars 2010 #1 Skrevet 11. mars 2010 Jeg er en jente på 17 år. Har alltid vært opptatt av sunt kosthold, trening og å se bra ut. Da jeg var 14 til 15 slet jeg med spiseforstyrrelser, telte kalorier i ALT jeg spiste, og spydde masse. Var aldri spesielt tynn (1.68 cm 54 kg) men de psykiske problemene rundt mat gjorde at jeg ble dypt deprimert og mistet nesten alle venner. Jeg fikk hjelp av psykolog til å takle problemene, eller, jeg hatet psykologen og løy til henne hele tiden, men jeg ble diagnotisert som frisk etter å ha lagt på meg 5 kg. Følte meg ganske frisk i 16 års-alderen også. MEN, jeg ble aldri fornøyd med kroppen min. Idag veier jeg 59,5 kg og er 1,70 cm høy. Jeg er ikke noe feit, men feitere enn alle mine venner og ønsker å gå ned til 54-55. De siste 2(?)mnd. har jeg spydd nesten hver dag etter å ha spist usunne ting. De tre siste dagene har jeg ikke gjort annet en å spise og spy (har skulket skolen for å få til dette) Men egentlig tror jeg ikke jeg har spiseforstyrrelser, siden jeg er veldig glad og fornøyd. Har gode venner, er sosial og tør å gå i de klærne jeg har lyst til. Den gangen for to år siden var det helt annerledes, jeg var desperat, deprimert, trist, venneløs, gråt mye og hatet meg selv. Dessuten er ikke spyinga en tvangshandlig, mer en måte å unngå å bli feit, fordi jeg ikke klarer å bli sunn. Lurer bare på om noen har noen tanker om dette? (denne tråden blir sikkert stengt, noe jeg synes er fryktelig dumt, siden man ikke kommer til å ringe IKS uansett. av og til trenger man bare å få høre ulike synspunkter på bekymringene sine, og ja, jeg klarer å finne nummeret til IKS om jeg ønsker det)
Gjest Syrin_Ulven Skrevet 11. mars 2010 #2 Skrevet 11. mars 2010 Du har fortsatt spiseforstyrrelser, det er ikkje normalt å holde på slik. Søk hjelp, finn ein god psykolog som du trives med og ikkje lyver til.
Gjest Vilma Skrevet 11. mars 2010 #3 Skrevet 11. mars 2010 Du har fortsatt spiseforstyrrelse ja. Man må ikke være deprimert og uten venner for å være syk, "eneste" kriteriet er et forvaklet syn på mat og kropp, og det har du jo. Søk hjelp
Gjest guest 123 Skrevet 11. mars 2010 #4 Skrevet 11. mars 2010 Bare synd at hjelpen ikke virka forige gang. var hos 3 forskjellige behandlere + prøvde aromaterapi. Og hvis dere mener jeg er syk fortsatt så betyr det vel egentlig at den hjelpen ikke hjalp Hva gjør man da? Dessuten har jeg jo foreldre som ville klikke hvis de fant ut at jeg fortsatt spyr. De skjelte meg ut hver dag i et halvt år forrige gang. Orker virkelig ikke det maset igjen! Høres ut som jeg prøver å forsvare meg her, men føler meg bare litt hjelpesløs ..
Gjest yojo Skrevet 11. mars 2010 #5 Skrevet 11. mars 2010 Du har fortsatt en spiseforsyrrelse. Det virker som om du kanskje forstår det selv også, da er du jo et steg på vei.. Ta kontakt med psykolog igjen, lykke til
Anbefalte innlegg