Sjalu, men ikke på DEN måten

[Gjest vilblibedre]

Litt rart dette kanskje, men jeg prøver allikevel for å se om andre har/har hatt det på samme måte.

Jeg er en mann på 37 som har vært sammen med ei kvinne i litt over 9 mnd. nå. Vi har det veldig fint når vi er sammen, og er vel begynt å bli oppriktig glad i hverandre

Men jeg sliter litt med et problem. Hun er veldig aktiv på mange områder, og nærmest løper fra en ting til en annen, det være seg møter, trening på fritiden etc. Jeg har det travelt selv, men prøver å lage rom for at vi to kan ha tid sammen. Føler vel at hun ikke gjør helt det samme. Sitter litt med en følelse av å ikke bli prioritert i forhold til alle de andre tingene hun er opptatt av ( er jeg egoistisk nå? ). Jeg er rett og slett sjalu på at hun tilbringer mere tid med f.eks. sine treningskompiser enn med meg i løpet av en uke. Jeg er IKKE sjalu på den måten at jeg tror hun "roter" etc., for det er jeg helt trygg på at hun ikke gjør, selv om de fleste av kompisene hennes på f.eks. trening er menn. Jeg føler meg rett og slett litt uvel i magen av og til på at andre "får mer" av henne enn meg selv. Jeg ønsker IKKE å stoppe henne i noen aktiviteter, for jeg tror det kan ødelegge mer enn gjøre godt. Men jeg er litt rådvill på hva jeg bør føle/gjøre. Er det normalt å ha det slik? Er klar over at hennes personlighet er veldig utadvendt, og hun er en populær person ( er vel det samme selv - kanskje derfor vi liker hverandre så godt ).

Vi har begge barn på heltid, og må nødvendigvis ta hensyn til dette.

Er dette noe som går seg til? Andre som har det litt på samme måten? Fint hvis noen har erfaringer/tanker å dele da jeg virkelig trenger noen å "prate ut" med nå. Takk

[Gjest MikeWaters]

Vel, om du er sjalu på DEN ene eller andre måten er jo et definisjonsspørsmål. Du er sjalu på den tiden du ikke får ha med henne av en eller annen grunn.

Jeg syntes ikke din sjalusi er noe mer "respektabel" enn om du hade vært redd for at hun gikk grundigere til verks med sine bekjentskaper.

Hvorfor føler du det slik, hva er du redd for?

[Gjest Gjest]

Da synes jeg du skal snakke med henne om det og si som sant er, at du føler deg litt nedprioritert. Kanskje det hjelper bare å høre at du er nummer en på lista etter barna, og at alt det andre bare er "ting".

Og så må du huske på at en del av hennes personlighet er å ha mange jern i ilden. Og kanskje var det egentlig noe av det du falt for. Pass deg for å plukke det vekk.

[Gjest AnneShirley]

Jeg synes det er helt forståelig at du ikke trives med å bli nedprioritert. Man trenger å kjenne at ens kjære har lyst til å tilbringe tid sammen med en.

MikeWaters: jeg forstår ikke helt hva du mener. Han har vel ikke sagt at han er redd for noe? Han bare sier at han føler seg nedprioritert i forholdet. Og det er da ganske naturlig og vanlig at man ønsker å være et priortert tidsfordriv av den man er sammen med?

[Gjest ts]

Vel, om du er sjalu på DEN ene eller andre måten er jo et definisjonsspørsmål. Du er sjalu på den tiden du ikke får ha med henne av en eller annen grunn.

Jeg syntes ikke din sjalusi er noe mer "respektabel" enn om du hade vært redd for at hun gikk grundigere til verks med sine bekjentskaper.

Hvorfor føler du det slik, hva er du redd for?

Takk for svar. Vet ikke helt hvorfor jeg føler det slik... Innerst inne er jeg vel redd for at hun finner ut at hun ikke har tid til et forhold - at hun heller vil ha tiden sin til trening, fritidsaktiviteter, etc. og at jeg ikke klarer å holde henne interessert i meg/vårt forhold. At hun klarer seg fint uten meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Ingen egentlige signaler på at det vil hende. Vi har pratet om at vi begge har det sinnsykt travelt, og at vi må prøve å gjøre den tiden vi har sammen til en "god tid". Likevel sier hun ja til nye ting/oppgaver sånn at "vår tid" blir enda vanskeligere å få til. Kanskje det bedrer seg etter hvert, men... Rar tanke kanskje, men slik er det.

Ja, sjalu er vel sjalu, både på den ene eller andre måten. Mente ikke at min sjalusi var mere respektabel - kjenner det bare i mellomgulvet hver gang hun sier hun skal på samlinger, kurs, etc. Jeg vil ikke eie henne - er såpass oppegående at jeg vet at vi er alle forskjellige og har våre egne liv/interesser. Jeg vil ikke legge bånd på henne i det hele tatt, men jeg vet at hvis jeg hadde fått spørsmål om jeg kunne kutte LITT på en aktivitet for å få mere tid med partneren så hadde jeg gladelig gjort det. Er usikker på om hun hadde gjort det samme... Det er vel kanskje der det ligger, og da blir jeg usikker på om hvor dypt "involvert følesesmessig" hun er i forholdet vårt. Er vel redd for å spørre henne om noe sånt. Kall meg gjerne usikker, noe jeg er på akkurat dette området

[I Grosny]

Jeg tror hun har mest glede av en mann som ikke står i veien for hennes aktiviteter. En som er til glede , og ikke legger press eller lager dårlig samvittighet. Hvis du ikke lar henne oppdage din uro, så er du den absolutte drømmemann for henne. Hun kan aldri tenke seg å bytte deg ut med en mann som lenker henne mellom senga og kjøkkenbenken.

[Gjest MikeWaters]

Kall meg gjerne usikker, noe jeg er på akkurat dette området

Det er helt legitimt å være usikker i et forhold, og dere har kansje forskjellig oppfatning av hva som gir livet verdi. Det at du føler deg nedprioritert er jo ikke noe uvanlig i et forhold, det gjør vi alle fra tid til annen. Kansje litt uvanlig så tidlig i et forhold, men mye bunner nok i at du ikke er sikker på hennes følelser, slik at du ikke kan slå deg til ro med at det er deg hun vil ha. Slikt sett blir jo treningstider etc..et symbol på det mange føler og frykter, at partneren finner seg noe eller noen som er "bedre" enn det man selv føler man er verdt.

Hvorfor har hun valgt deg?

Du må ikke være redd for å snakke med henne, vi gutta har lov til å åpne oss og fortelle om våre ønsker og behov vi også Legg for guds skyld ikke noe ultimatum eller press på henne, det fungerer nemlig motsatt.

[Gjest ts]

Jeg tror hun har mest glede av en mann som ikke står i veien for hennes aktiviteter. En som er til glede , og ikke legger press eller lager dårlig samvittighet. Hvis du ikke lar henne oppdage din uro, så er du den absolutte drømmemann for henne. Hun kan aldri tenke seg å bytte deg ut med en mann som lenker henne mellom senga og kjøkkenbenken.

Bra sagt, og la det være klart: Jeg ønsker IKKE å lenke henne mellom senga og kjøkkenbenken! Som sagt, vi har det flott sammen. Det er bare dette med "tid til tid" som jeg faktisk finner vanskelig. Det å føle at partneren av og til strekker seg litt for å være sammen er en god følelse, og en slags bekreftelse på at vi betyr noe for hverandre. Det er mulig jeg overreagerer, men jeg viser ikke min uro overfor henne. Jeg skal klare å bearbeide dette selv og ikke ødelegge noe.

[Gjest Gjest_jente18_*]

Litt rart dette kanskje, men jeg prøver allikevel for å se om andre har/har hatt det på samme måte.

Jeg er en mann på 37 som har vært sammen med ei kvinne i litt over 9 mnd. nå. Vi har det veldig fint når vi er sammen, og er vel begynt å bli oppriktig glad i hverandre

Men jeg sliter litt med et problem. Hun er veldig aktiv på mange områder, og nærmest løper fra en ting til en annen, det være seg møter, trening på fritiden etc. Jeg har det travelt selv, men prøver å lage rom for at vi to kan ha tid sammen. Føler vel at hun ikke gjør helt det samme. Sitter litt med en følelse av å ikke bli prioritert i forhold til alle de andre tingene hun er opptatt av ( er jeg egoistisk nå? ). Jeg er rett og slett sjalu på at hun tilbringer mere tid med f.eks. sine treningskompiser enn med meg i løpet av en uke. Jeg er IKKE sjalu på den måten at jeg tror hun "roter" etc., for det er jeg helt trygg på at hun ikke gjør, selv om de fleste av kompisene hennes på f.eks. trening er menn. Jeg føler meg rett og slett litt uvel i magen av og til på at andre "får mer" av henne enn meg selv. Jeg ønsker IKKE å stoppe henne i noen aktiviteter, for jeg tror det kan ødelegge mer enn gjøre godt. Men jeg er litt rådvill på hva jeg bør føle/gjøre. Er det normalt å ha det slik? Er klar over at hennes personlighet er veldig utadvendt, og hun er en populær person ( er vel det samme selv - kanskje derfor vi liker hverandre så godt ).

Vi har begge barn på heltid, og må nødvendigvis ta hensyn til dette.

Er dette noe som går seg til? Andre som har det litt på samme måten? Fint hvis noen har erfaringer/tanker å dele da jeg virkelig trenger noen å "prate ut" med nå. Takk

Nå vet ikke jeg om det er samme grunn til at kjæresten din nedprioriterer deg.. Men i begynnelsen av mitt forhold var jeg veldig lik slik du beskriver kjæresten din. Jeg trente utrolig mye, var mye med venner og hadde ikke mye tid til kjæresten min. Det var oftest han som spurte om vi skulle finne på noe, og han var mye mer ivrig en meg og hadde mye mer "behov" for å tilbringe tid med meg. Grunnen til at jeg var så tilbaketrukken og brukte så mye tid på trening var fordi jeg var redd for å bli for knyttet til kjæresten min (og fordi jeg synes det var kjekt å trene da selfølgeli, hehe). Forrige kjæreste hadde vært en drittsekk, dette hadde såret meg utrolig mye og jeg var redd for å knytte meg til den nye kjæresten fordi jeg ikke ville bli såret slik igjen.

Det kan være at kjæresten liker deg kjempegodt selv om hun bruker lite tid til deg, og det kan være det ligger noe mer bak det enn at hun heller vil bruke tid på andre ting fordi hun liker det bedre. Selv bruker jeg veldig mye tid på kjæresten nå, og han føler seg ikke nedprioritert lenger. Jeg trengte rett å slett litt tid på meg før jeg klarte å gi så mye av meg selv.

Men det er jo absolutt ikke sikkert at det er likt med kjæresten din, kan jo være hun bare er veldi travel og har andre prioriteter en deg?

[Gjest MikeWaters]

MikeWaters: jeg forstår ikke helt hva du mener. Han har vel ikke sagt at han er redd for noe? Han bare sier at han føler seg nedprioritert i forholdet. Og det er da ganske naturlig og vanlig at man ønsker å være et priortert tidsfordriv av den man er sammen med?

Å, det kom da fram at han var redd for noe, menn som opplever sjalusi eller usikkerhet ovenfor en partner er ofte redd for at de ikke strekker til, og at det er et tidspørsmål før hun finner seg noen eller noe som er "bedre". (Sitat: "Jeg er redd......for at jeg ikke kan holde henne interrresert i meg/vårt forhold")

Ikke sikkert det er akkurat slik det er i dette tilfellet, men det er nok et element av det.

[Havbris]

Bra sagt, og la det være klart: Jeg ønsker IKKE å lenke henne mellom senga og kjøkkenbenken! Som sagt, vi har det flott sammen. Det er bare dette med "tid til tid" som jeg faktisk finner vanskelig. Det å føle at partneren av og til strekker seg litt for å være sammen er en god følelse, og en slags bekreftelse på at vi betyr noe for hverandre. Det er mulig jeg overreagerer, men jeg viser ikke min uro overfor henne. Jeg skal klare å bearbeide dette selv og ikke ødelegge noe.

Jeg tror du her selv formulerer det stedet der skoen trykker: "Det å føle at partneren av og til strekker seg litt for å være sammen er en god følelse, og en slags bekreftelse på at vi betyr noe for hverandre. Da er det kanskje dette som er sensen i din usikkerhet, - at du trenger en ekstra bekreftelse fra henne i form av at hun strekker seg litt, for å bekrefte at dere er betydningsfulle for hverandre.

Snakk om det, vær åpen og ærlig, det er eneste veien til løsninger. Hvis det at hun strekker seg litt, er viktig for deg - kan du da tenke deg at det kan være andre måter å "strekke" seg på - som gir deg samme følelsen - nemlig det å bety noe ekstra spesielt for henne?

Du har behov for å føle at forholdet er eksklusivt - en skatt bare dere to har sammen. Jeg tror du vet at det er slik - men en flik av usikkerhet gjør at du har behov for at hun setter to streker under svaret.

Det er lov å være usikker

[Gjest Gjest_kristine_*]

Ts skriver; 'Takk for svar. Vet ikke helt hvorfor jeg føler det slik... Innerst inne er jeg vel redd for at hun finner ut at hun ikke har tid til et forhold - at hun heller vil ha tiden sin til trening, fritidsaktiviteter, etc. og at jeg ikke klarer å holde henne interessert i meg/vårt forhold'

Livet blir sjeldent slik man frykter- men fokuserer du på denne frykten og prøver å flette den inn i kommunikasjon med henne vil den få nok energi til å manifestere seg i virkeliheten. Dvs det du frykter skaper du, en selvoppfyllende profeti.

Jeg var i et forhold i 7 år og har omtrent samme livsførsel som kjæresten din. Han jeg var sammen med klaget aldri på at jeg var mye på farten og takk gudskjelov for det- Jeg følte at jeg hadde full frihet til å gjøre hva jeg ville. Har mange mannlige venner og var aldri utro eller begikk andre 'glipper' til tross for at jeg var mye borte. Følte meg ofte som veldig heldig da jeg så på kjærestens vilje til å gi meg frihet som en tillitserklæring og verden lå åpen for meg samtidig som jeg hadde en trygg base med han. Hadde jeg hatt dårlig samvittighet for å tilbringe tid borte fra han- noe hun vil få hvis du tar opp dette at du vil ha mer tid av henne- så ville ikke forholdet jeg var i vært like lystbetont.

(det ble slutt av helt andre grunner)

[I Grosny]

Vilblibedre. Vi snakker om en hårfin balanse om å kommunisere uten å legge ukomfortabelt press. Få fram problemet uten å gi henne klaustrofobiske følelser. Jeg likte Havbris sine råd. Og andre har sagt mye klokt.

Det som er godt for din kjære er å oppleve godhet, og avslappet stemning når hun kommer hjem til deg. Jeg gjetter at å nyte livet sammen, og å gjøre ting sammen i glede og trivsel er det som skal til for å bygge en sterkere kjærlighet.

Du trenger mer trygghet og selvtillit. Det får du mer av hver gang du lykkes med å gi henne en god tid.

[Gjest Gjest]

Vilblibedre. Vi snakker om en hårfin balanse om å kommunisere uten å legge ukomfortabelt press. Få fram problemet uten å gi henne klaustrofobiske følelser. Jeg likte Havbris sine råd. Og andre har sagt mye klokt.

Det som er godt for din kjære er å oppleve godhet, og avslappet stemning når hun kommer hjem til deg. Jeg gjetter at å nyte livet sammen, og å gjøre ting sammen i glede og trivsel er det som skal til for å bygge en sterkere kjærlighet.

Du trenger mer trygghet og selvtillit. Det får du mer av hver gang du lykkes med å gi henne en god tid.

Er enig med det du sier ( samt Havbris, og de andre også - takker for svarene så langt ). Ja, jeg vil ikke lage dette til et stort problem for oss. Som jeg nevnte tidligere så vil jeg ikke utøve noe press på henne da jeg tror at det at hun er såpass "fri" er med på å gjøre henne til den personen jeg egentlig liker så godt. Vil ikke gi noen dårlig samvittighet heller - tror ikke jeg hadde likt det særlig selv heller.

Jeg føler jeg gir henne godhet, og hun har gitt uttrykk for at hun er så glad for at hun er sammen med noen som får henne til å slappe av totalt Hun sier hun er så trygg når hun er sammen med meg at hun kan være seg selv 100% ( noe som hun visstnok ikke har opplevd i tidligere forhold ), og det tar jeg jo som en tillitserklæring. Så kanskje med tid vil dette "jevne seg" ut?

MikeWaters: du har nok litt rett der ja, når jeg ser på meg selv... et element er der med en følelse av å ikke strekke til. Men jeg har lært meg å tenke som så at hvis det virkelig var tilfellet så hadde hun ikke valgt meg. Samtidig er det derfor litt underlig at jeg skulle være usikker på noe som helst. Noe forvirrende kan man si...!

[Gjest Gjest_Sunniva_*]

Takk for svar. Vet ikke helt hvorfor jeg føler det slik... Innerst inne er jeg vel redd for at hun finner ut at hun ikke har tid til et forhold - at hun heller vil ha tiden sin til trening, fritidsaktiviteter, etc. og at jeg ikke klarer å holde henne interessert i meg/vårt forhold. At hun klarer seg fint uten meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Ingen egentlige signaler på at det vil hende. Vi har pratet om at vi begge har det sinnsykt travelt, og at vi må prøve å gjøre den tiden vi har sammen til en "god tid". Likevel sier hun ja til nye ting/oppgaver sånn at "vår tid" blir enda vanskeligere å få til. Kanskje det bedrer seg etter hvert, men... Rar tanke kanskje, men slik er det.

Ja, sjalu er vel sjalu, både på den ene eller andre måten. Mente ikke at min sjalusi var mere respektabel - kjenner det bare i mellomgulvet hver gang hun sier hun skal på samlinger, kurs, etc. Jeg vil ikke eie henne - er såpass oppegående at jeg vet at vi er alle forskjellige og har våre egne liv/interesser. Jeg vil ikke legge bånd på henne i det hele tatt, men jeg vet at hvis jeg hadde fått spørsmål om jeg kunne kutte LITT på en aktivitet for å få mere tid med partneren så hadde jeg gladelig gjort det. Er usikker på om hun hadde gjort det samme... Det er vel kanskje der det ligger, og da blir jeg usikker på om hvor dypt "involvert følesesmessig" hun er i forholdet vårt. Er vel redd for å spørre henne om noe sånt. Kall meg gjerne usikker, noe jeg er på akkurat dette området

Bor dere sammen, eller har dere snakket om å flytte sammen?

Kanskje det ville gi dere begge en større følelse av "samhørighet" om dere legger dere og står opp sammen? (Uten at dette betyr at dere må bruke all fritid på hverandre, selvfølgelig!)

Virker hun ellers fornøyd og lykkelig i forholdet og over det å være kjæresten din?

Jeg tror mange ville ha blitt glad for å ha en selvstendig kjæreste, samtidig bør det ikke bli så "separate" tankegnger at dene ene parten føler seg overflødig og usikker.. Lykke til

[Gjest ts]

Bor dere sammen, eller har dere snakket om å flytte sammen?

Kanskje det ville gi dere begge en større følelse av "samhørighet" om dere legger dere og står opp sammen? (Uten at dette betyr at dere må bruke all fritid på hverandre, selvfølgelig!)

Virker hun ellers fornøyd og lykkelig i forholdet og over det å være kjæresten din?

Jeg tror mange ville ha blitt glad for å ha en selvstendig kjæreste, samtidig bør det ikke bli så "separate" tankegnger at dene ene parten føler seg overflødig og usikker.. Lykke til

Nei, vi bor ikke sammen men har snakket om at det er noe vi ønsker i fremtiden ( tror faktisk at hun hadde sagt JA nokså raskt - har den følelsen iaf ). Du har rett i at samhørigheten ville blitt sterkere da, og det er kanskje bare det som skal til? Hun virker veldig fornøyd og lykkelig i forholdet vårt, og sier selv at hun gleder seg "sykt" når vi nå snart skal ha en hel helg sammen Det samme gjør jo jeg!

Det er bare jeg som må kvitte meg med denne "barnslige" usikkerheten. Det er ikke så lett... men jeg SKAL klare det.

[Gjest kanskje]

Det at hun valgte akuratt deg, trenger ikke være et godt valg fra hennes side. Mange damer ønsker rett og slett å ikke være alene, og finner det første og beste på veien. Man skal være en sunn skeptiker. Ingenting er værre enn å finne ut 3 år ut i forholdet, at partneren ville noe annet.

[Gjest ts]

Det at hun valgte akuratt deg, trenger ikke være et godt valg fra hennes side. Mange damer ønsker rett og slett å ikke være alene, og finner det første og beste på veien. Man skal være en sunn skeptiker. Ingenting er værre enn å finne ut 3 år ut i forholdet, at partneren ville noe annet.

Sant nok det. Har kjent henne i noen år før vi ble "offisielle", og hun har hatt nok av muligheter til å finne andre - det samme har jeg hatt

[Gjest kanskje]

Sant nok det. Har kjent henne i noen år før vi ble "offisielle", og hun har hatt nok av muligheter til å finne andre - det samme har jeg hatt

Bra at dere har et godt start fundament. Det hjelper endel. Ikke alle har det

[Havbris]

Jeg føler jeg gir henne godhet, og hun har gitt uttrykk for at hun er så glad for at hun er sammen med noen som får henne til å slappe av totalt Hun sier hun er så trygg når hun er sammen med meg at hun kan være seg selv 100% ( noe som hun visstnok ikke har opplevd i tidligere forhold ), og det tar jeg jo som en tillitserklæring. Så kanskje med tid vil dette "jevne seg" ut?

Ikke bare ta det som en tillitserklæring - det er en stor kjærlighetserklæring til deg! Hun kan være den hun er - og det gir henne et stort register å spille på. Og det bekrefter at hun virkelig er drømmekvinnen for deg. Den måten du tenker på nå er etter min syn riktig - nemlig at du ikke ønsker å forandre henne fra å være den kvinnen du ble bergtatt av - til en annen kvinne. Dette er en utfordring i alle forhold.

Jeg er sikker på at din evne til å være analytisk og empatisk vil feie vekk den siste lille tvil du har.