Flytte langt unna slekt og venner for kjærligheten

[Gjest ts]

Veit ikke om dette er riktig sted å spørre om dette, men kanskje noen av dere har vært i min situasjon.

Jeg og kjæresten min er fra forskjellig kant av landet (ca 60 mil unna hverandre), og gjennom de 6 årene vi har vært sammen har spørsmålet om hvor vi skal slå oss ned vært en gjenganger. Vi har i mellomtiden bodd forskjellige steder pga jobb og utdanning. Nå har tiden kommet for å bestemme seg, da begge er ferdig utdannet. Jobber får vi nok uansett hvor vi bor. Han vil bo på sitt hjemsted og jeg vil bo på mitt hjemsted. Det eneste vi er enige om er at vi ikke vil finne noen mellomting, med midt mellom, for da har vi jo ingen famile i nærheten. Han har nå fått tilbudet om å kjøpe en gård på sitt hjemsted, noe som han har veldig lyst til. Jeg kunne også tenkt å bo på gård, men jeg synes det er så langt hjemmefra og særlig fra foreldrene mine. Jeg tviler på at jeg får med meg han til mitt hjemsted, så hvis det skal bli oss så må jeg nok belage meg på å flytte til han. Jeg har ingen venner der, og jeg føler ikke at jeg har så god kontakt med familien hans. Men det er veldig fint der og jeg tror jeg kunne trives sånn naturskjønn-messig. Jeg er veldig usikker. Jeg vil jo være sammen med kjæresten min, men jeg vet at savnet til min familie kommer til å bli stort, særlig den dagen vi får barn. Jeg er veldig knytta til dem, men selvfølgelig mer til min kjæreste. Er det noen her som har vært i en slik situasjon? Hva gjorde dere og hvordan har det gått? Håper nnoen vil dele noen erfaringer

[Gjest ts]

ingen?

[angelou]

Jeg møtte kjæresten min når jeg studerte i hans hjemby, og planen min hadde hele tiden vært å flytte hjem, eller iallefall nærmere familien min. Men han sa klart fra med en gang vi ble seriøse at han var ikke interessert i å flytte. SÅ her bor jeg Jeg har nok slitt med å bygge meg opp et nettverk av mine venner, og føler meg av og til litt ensom fordi alle studentvenninnene mine har flytta. Men bygger meg sakte men sikkert opp et nettverk, gjennom jobb, og nå når man har fått barn blir dte jo enda enklere.

Familien min bor veldig langt unna, og jeg skal ikke legge skjul på at det er et stort savn, og spesielt etter at vi fikk barn sammen så har det vært veldig sårt at de ikke er i nærheten og får ta del av hverdagslivet vårt.

Men uansett, det er jo slik det er, og vi har det kjempefint sammen, i tillegg til at jeg har en SUPER svigerfamilie som ser på meg som en del av sin familie på alle måter. Vi var også bestemte på at vi skulle bo der en av oss hadde familie, og det er gull verdt når man har små iallefall. Faren hans bor et stykke unna han også, så på en måte bor vi midt i mellom min familie og hans pappa.

Men hvis jeg hadde kunnet velge skulle jeg forkorta avstanden mellom oss og familien min betraktelig, det er nok det største savnet jeg har...

[Emiiliie]

Hei Hei

Jeg har flyttet sammen med kjæresten min - langt fra min egen familie, og tror jeg kunne ha klart det helt fint. Situasjonen er derimot litt vanskelig, i og med at jeg har vært gjennom veldig mye, og har hatt vanskeligheter for å bygge et nytt nettverk her vi bor nå.

Kjæresten min betyr alt, og jeg betyr alt for han, så vi har nå besluttet at vi skal flytte tilbake til mitt hjemsted. Jeg elsker han svigerfamilie, for de er helt knall, men vi ser fram til å møte de i ferier og langhelger Kunne godt tenke meg å bo der han kommer fra også, men det får vi ta senere en gang.

Mitt råd er å prøve det ut. Fungerer det ikke for deg etter en stund, så diskuter det med han. Regner med at han betyr masse for deg, og at du betyr masse for han også Kanskje blir han villig til å flytte etterverdt? Kanskje trives du også på gården? Det er vanskelig å vite sånt før man har prøvd.

Jeg trodde at jeg ville stortrives her jeg er nå, men realiteten ble en helt annen. Men det kan godt være at det å flytte til hans hjemplass vil passe for deg Se på de positive tingene! Alle de fine tingene dere kan gjøre sammen. "Bygge rede", planlegge og ordne. Det er en utrolig fin ting å bo sammen og kunne legge seg sammen hver kveld

Og det å komme hjem til familien da, blir kjempedeilig... Og da føler man virkelig at man er på ferie

Lykke til!