Er jeg for naiv?

[Gjest naiv?]

Jeg er 25 år og har vært sammen med samboeren min i snart 9 år. Hatt våre ups and downs, men kommet oss gjennom dem.

Han møtte ei jente for fire måneder siden, som han har blitt betatt av, de hadde vel et slags "forhold" (sms'er, flørting, noe intimitet på en samling de var på),men mest da psykisk i en stund. Jeg merket fort at det var noe, og han var ærlig tilbake. De to har fått en god kontakt, og jeg ser at han har godt av henne, samtidig som jeg elsker han og han elsker meg og vil bli her. Så vi har kommet oss forbi det som skjedde, fokuset er framover.. De sier begge, ja, jeg har snakket med henne også, ganske mye faktisk, at de bare er interessert i hverandre som venner, at de ble betatt, men vil satse på det de har hjemme hver for seg. Hun har også kjæreste. De har fått en sånn kontakt at de ikke vil slippe hverandre som venner, og jeg ser jo at hun gir han en god følelse, han har opplevd en del vondt, og de snakker godt sammen, jeg ser han har godt av det, og jeg tror på dem når de sier det kun er vennskap de vil ha.

Hvilke tanker gjør du deg rundt en slik situasjon? Hva jobber man med og mot?

[Gjest MikeWaters]

Jeg er 25 år og har vært sammen med samboeren min i snart 9 år. Hatt våre ups and downs, men kommet oss gjennom dem.

Han møtte ei jente for fire måneder siden, som han har blitt betatt av, de hadde vel et slags "forhold" (sms'er, flørting, noe intimitet på en samling de var på),men mest da psykisk i en stund. Jeg merket fort at det var noe, og han var ærlig tilbake. De to har fått en god kontakt, og jeg ser at han har godt av henne, samtidig som jeg elsker han og han elsker meg og vil bli her. Så vi har kommet oss forbi det som skjedde, fokuset er framover.. De sier begge, ja, jeg har snakket med henne også, ganske mye faktisk, at de bare er interessert i hverandre som venner, at de ble betatt, men vil satse på det de har hjemme hver for seg. Hun har også kjæreste. De har fått en sånn kontakt at de ikke vil slippe hverandre som venner, og jeg ser jo at hun gir han en god følelse, han har opplevd en del vondt, og de snakker godt sammen, jeg ser han har godt av det, og jeg tror på dem når de sier det kun er vennskap de vil ha.

Hvilke tanker gjør du deg rundt en slik situasjon? Hva jobber man med og mot?

Det er jo åpenbart at det er en gnist mellom dem, det som skiller dette fra uttallige lignende situasjoner er at du har fått innblikk i det fra tidlig fase.

Hva tenker du om sjalusi og om at de evt. kan havne i sengs sammen?

For meg ville en slik informasjon som du har fått innby til en enorm tillitt fra din side, og gir du den tillitten er du sterk. Hvordan har du det i dette forholdet? Får du dekket dine behov?

Det er ofte flere faktorer som avgjør om vi slutter å elske hverandre, men en faktor er ofte en gjenganger: Det er når vi ikke lenger tror at den vi elsker vil oss noe godt! Tror du han vil deg godt og respekterer dine grenser?

[Becka]

Jeg er 25 år og har vært sammen med samboeren min i snart 9 år. Hatt våre ups and downs, men kommet oss gjennom dem.

Han møtte ei jente for fire måneder siden, som han har blitt betatt av, de hadde vel et slags "forhold" (sms'er, flørting, noe intimitet på en samling de var på),men mest da psykisk i en stund. Jeg merket fort at det var noe, og han var ærlig tilbake. De to har fått en god kontakt, og jeg ser at han har godt av henne, samtidig som jeg elsker han og han elsker meg og vil bli her. Så vi har kommet oss forbi det som skjedde, fokuset er framover.. De sier begge, ja, jeg har snakket med henne også, ganske mye faktisk, at de bare er interessert i hverandre som venner, at de ble betatt, men vil satse på det de har hjemme hver for seg. Hun har også kjæreste. De har fått en sånn kontakt at de ikke vil slippe hverandre som venner, og jeg ser jo at hun gir han en god følelse, han har opplevd en del vondt, og de snakker godt sammen, jeg ser han har godt av det, og jeg tror på dem når de sier det kun er vennskap de vil ha.

Hvilke tanker gjør du deg rundt en slik situasjon? Hva jobber man med og mot?

Tøft av deg om du klarer å godta at de skal beholde vennskapet. Det hadde jeg aldri klart. Men nå er jeg litt sjalu av meg... Men i denne saken, syntes jeg det skal godt gjøres, selv for en som ikke er typisk sjalu! Men det er jo til syvende og sist bare du som kan vite om du kan godta dette. Det kommer jo an på hvor trygg du er på ham etter det som skjedde.. Og om du kommer til å ha det godt i forholdet videre, tross i at de er venner. Greit at han har det bra, men du skal jo også ha det bra.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde forlangt at de kuttet kontakten. Hadde han ikke vært villig til det så hadde jeg gått. Jeg er ikke nummer to for NOEN.

[Gjest naiv?]

Takk for gode svar.

Til du som svarte sist, jeg føler meg ikke som noen nr 2 for han. Jeg føler at det er meg han prioriterer og jeg vet at det er meg han elsker.

Jeg har brukt mye tid på å snakke med dem begge, og stoler på at de vil holde seg vennskapelig. Jeg begynner faktisk å bli ganske godt kjent med denne jenta selv, og begynner å utvikle et vennskapsforhold til henne, noe jeg ikke ville gjort om jeg ikke stolte på han og henne.

Jeg tenker at når ærligheten og åpenheten er der, så kan man klare mye?

Og jeg har det fint i forholdet, jeg får alt jeg trenger av opmmerksomhet og anerkjennelse og kjærlighet.

Bare litt tankeforvirring ute og går...

[Gjest LonelyAngel]

Harregud! Har du virkelig lyst å ha en annen dame som er/var betatt av din kjæreste nær han? Og som han selv var/er betatt av?

Jeg hadde gitt f*** i hvor god følelse hun hadde gitt ham.

Her er det enten eller. Deg eller henne!

At du engang lar de ha kontakt er sykt!

Ja, du er naiv hvis du tror det ikke skjer noe mer mellom dem igjen.

[I Grosny]

Det virker som om de leker med ilden. Problemet er at hvis dette utvikler seg til en trekant, så kan du risikere at nydama forlanger at du flytter.

Jo mer tid de får sammen, desto mer glad blir de i hverandre. Det er sannsynlig at din mann etterhvert vil elske to kvinner.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hvorfor du kan tenke at dette kan fungere. Jeg har vært tiltrukket av andre under mitt forhold og disse følelsene har gått over og vi er nå bare venner og det er helt uproblematisk for meg.

Forskjellen er likevel at jeg aldri har handlet på følelsene mine og har alltid forsøkt å lukke dem vekk og overse dem. Jeg kunne aldri tenkt meg å handle på dem. Kjæresten din viser at han ikke er like flink til dete skillet og for ham skulle da beste løsning være å holde seg unna personen.

Jeg mener at han burde klare å prioritere henne vekk og velge deg. I dag får han dere begge, hun som gir ham denne gode følelsen (hvilken god følelse er det egentlig snakk om? Jeg blir glad av å være med vennene mine, men de gir meg ikke en indre god følelse ut over dette)og deg som han kan else og være nær. Selvtillit og ego-boost henter han hos dere begge.

Når de begge først har trødd over streken og en vet at det er en gjensidig gnist mellom dem så er det respektfulle å gjøre å velge den andre vekk. Klarer man ikke dette og så alt for gjerne vil beholde den nye "vennen" i forholdet ja da tror jeg likevel det enda er noe mer der... Jeg har selv venner av det motsatte kjønn som jeg aldri hadde kutta ut for kjæresten min sin del, men ingen av dem har jeg noen gang gått over en strek med og ingen av dem har jeg noe annet enn 100% vennskaplige følelser for. Det er ikke tilfellet her, så ja, jeg mener du er veldig navi selv om hensikten din er god og du ønsker å stole på dem begge.

Jeg hadde i alle fall aldri klart å sitte hjemme og vite at kjæresten min er ute med ei anna jente som gir ham "en god følelse". I mitt hode er det veldig respektløst.

[Gjest Labama]

Takk for gode svar.

Til du som svarte sist, jeg føler meg ikke som noen nr 2 for han. Jeg føler at det er meg han prioriterer og jeg vet at det er meg han elsker.

Jeg har brukt mye tid på å snakke med dem begge, og stoler på at de vil holde seg vennskapelig. Jeg begynner faktisk å bli ganske godt kjent med denne jenta selv, og begynner å utvikle et vennskapsforhold til henne, noe jeg ikke ville gjort om jeg ikke stolte på han og henne.

Jeg tenker at når ærligheten og åpenheten er der, så kan man klare mye?

Og jeg har det fint i forholdet, jeg får alt jeg trenger av opmmerksomhet og anerkjennelse og kjærlighet.

Bare litt tankeforvirring ute og går...

Jeg er samme situasjom men omvendt. Har en god venn som jeg har hatt en del år, en deilig mann og min venn ha en fantastisk samboer. De har hele tiden vært klar over vi har e tspesielt vennskap og det får vi lov å ha. Har vi behov or å snakke sammen uten våre kjære så gjør vi det selv om de er tilstede, da tusler vi rundt i hagen eller snakker på telefon. Og det gjør vi selv om vi ikke er alene. Alt handler om tryghet og at våre respektive er 100% klar over at vi bare er venner. Min mann og hans samboer er blitt også venner om en ikke på samme måte. Det hender de ler av oss når vi krangler eller diskuterer og ber hverandre ryke og reise.

Det er ikke alltid det følger sex med vennskap og tro ikke alle som sier at før eller senere vil gjøre det. Det faktsk ærlige gode trofaste mennesker i denne verden også.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde i alle fall aldri klart å sitte hjemme og vite at kjæresten min er ute med ei anna jente som gir ham "en god følelse". I mitt hode er det veldig respektløst.

Samme her.

Og om dere krangler, så drar han til henne, hun som lett alltid kan være søt og blid..

[Gjest Gjest_P_*]

Jeg er 25 år og har vært sammen med samboeren min i snart 9 år. Hatt våre ups and downs, men kommet oss gjennom dem.

Han møtte ei jente for fire måneder siden, som han har blitt betatt av, de hadde vel et slags "forhold" (sms'er, flørting, noe intimitet på en samling de var på),men mest da psykisk i en stund. Jeg merket fort at det var noe, og han var ærlig tilbake. De to har fått en god kontakt, og jeg ser at han har godt av henne, samtidig som jeg elsker han og han elsker meg og vil bli her. Så vi har kommet oss forbi det som skjedde, fokuset er framover.. De sier begge, ja, jeg har snakket med henne også, ganske mye faktisk, at de bare er interessert i hverandre som venner, at de ble betatt, men vil satse på det de har hjemme hver for seg. Hun har også kjæreste. De har fått en sånn kontakt at de ikke vil slippe hverandre som venner, og jeg ser jo at hun gir han en god følelse, han har opplevd en del vondt, og de snakker godt sammen, jeg ser han har godt av det, og jeg tror på dem når de sier det kun er vennskap de vil ha.

Hvilke tanker gjør du deg rundt en slik situasjon? Hva jobber man med og mot?

Jeg tror dette går bra. Nå som du vet om henne, mister "forholdet" denne smaken av noe hemmelig, som ellers kan være skummel. La dem ha vennskapet, bak det inn i deres felles liv. Hvis dere kan ha et treveis (eller enda bedre fireveis) vennskap, er det enda bedre.

Hva som kan være lurt, er å gjøre mannen din oppmerksom på at situasjonen krever litt av dere alle. Tillit fra deg, og omtanke fra han. Feks kan du be han om å ikke oppsøke henne uten at du vet om det, eller be han om å ikke oppsøke henne når dere krangler. Jeg syns det er rimelig i denne situasjonen å be om at han ikke deler ditt og hans forhold med henne, altså ikke klager til henne når dere krangler eller forteller henne hvordan dere to har det. Ikke som "betaling" for at du godtar vennskapet, men fordi kjæresteforholdet også må ha et godt klima, og du må fortelle ham hva du trenger for å slippe sjalusi, mistillit osv.

Det er også viktig at du ikke gir ham dårlige følelser over dette vennskapet. Hvis han føler seg anklaget eller straffet etter å ha hatt tid med henne, vil det være deg han forbinder med de vonde følelsene. Hvis du finner at du likevel ikke klarer å godta vennskapet, må du heller si det til han, og be han om å avslutte det. Da har du i det minste gjort et ærlig forsøk.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alltid det følger sex med vennskap og tro ikke alle som sier at før eller senere vil gjøre det. Det faktsk ærlige gode trofaste mennesker i denne verden også.

Ja, det finnes ærlige og trofaste mennesker her i verden men det kom jo ganske klart frem fra innlegget til TS at det ikke gjelder disse to da de hadde et forhold med mye flørting, sms kontakt og noe fysisk kontakt minimun en kveld før de ble oppdaget... Poenget her er jo om man kan fortsette å gå over til bare vennskap etter at det har vært mer enn bare vennskap mellom to andre.

Det følger ikke alltid sex med vennskap. Jeg har selv nære venner av motsatt kjønn som jeg aldri har vært tiltrukket av. Poenget her er likevel at disse to allerede har gått bak ryggen til partnerne sine og hatt noe mer sammen... da er det ikke lenger bare vennskap slik du forteller at det er for deg og din venn.

Jeg har full fortsåelse for at det er ok å være bare venner med motsatt kjønn, men når man har vært emosjonellt utro med denne vennen da er det ikke bare vennskap. Da respekterer man partneren sin og holder seg unna den andre nye vennen.

Som en anna her sa, hva med når du TS kranger med kjæresten din, hvordan kan du være sikker på at gresset ikke da ser grønnere ut hos henne som han klart hadde en gnist med tidligere? Nei, om han ikke klarer å velge henne ut av livet sitt når han har vært emosjonellt utro med henne allerede så sier det meg at det er noe galt og at tilknytningen dem mellom er sterkere enn du liker å tro.

[Gjest Gjest_Line_*]

Takk for gode svar.

Til du som svarte sist, jeg føler meg ikke som noen nr 2 for han. Jeg føler at det er meg han prioriterer og jeg vet at det er meg han elsker.

Jeg har brukt mye tid på å snakke med dem begge, og stoler på at de vil holde seg vennskapelig. Jeg begynner faktisk å bli ganske godt kjent med denne jenta selv, og begynner å utvikle et vennskapsforhold til henne, noe jeg ikke ville gjort om jeg ikke stolte på han og henne.

Jeg tenker at når ærligheten og åpenheten er der, så kan man klare mye?

Og jeg har det fint i forholdet, jeg får alt jeg trenger av opmmerksomhet og anerkjennelse og kjærlighet.

Bare litt tankeforvirring ute og går...

Kan bare si at jeg har opplevd noe av det samme. Jeg ble betatt av en på jobb og det var i utgangspunkt bare vennskap fra oss. Begge var i ett forhold og jeg ble venner med hans kjæreste og de møtte min kjæreste på den tiden. Nå gikk ikke dette med å være betatt over, tvert i mot. Vi såret de vi var sammmen med ved å slå opp med hver vår parner og bli sammen. Det er vel det jeg angrer mest på i dag. Uansett hadde det blitt slutt med min forenværende og meg, men da hadde jeg ihvertfall ikke såret han på den måten jeg gjorde. Det var bare mine tanker om det hele, håper dette ikke er noe av det samme. Så ønsker deg ihvertfall alt godt og håper som de sier at det ikke er noe mer.

[Gjest Gjest]

Det virker som om de leker med ilden. Problemet er at hvis dette utvikler seg til en trekant, så kan du risikere at nydama forlanger at du flytter.

Jo mer tid de får sammen, desto mer glad blir de i hverandre. Det er sannsynlig at din mann etterhvert vil elske to kvinner.

Enig i denne.

Jeg synes det virker som om du kvier deg for å be ham om å velge. Er du redd for at han vil velge henne?

Det du beskriver, er ikke et vanlig vennskapsforhold. De liker hverandre mye mer enn det. Derfor bør samboeren din velge hvem han ønsker å være sammen med av dere to.

Hvordan tror du han ville likt det, dersom du tilbrakte mye tid sammen med en mann du helt åpent var tiltrukket av, under påskudd av at dere egentlig kun ønsket å være venner? Jeg tror ikke mange partnere hadde syntes det var greit, da betyr ikke forholdet mye iallfall.

[Gjest Gjest]

Takk for gode svar.

Til du som svarte sist, jeg føler meg ikke som noen nr 2 for han. Jeg føler at det er meg han prioriterer og jeg vet at det er meg han elsker.

Jeg har brukt mye tid på å snakke med dem begge, og stoler på at de vil holde seg vennskapelig. Jeg begynner faktisk å bli ganske godt kjent med denne jenta selv, og begynner å utvikle et vennskapsforhold til henne, noe jeg ikke ville gjort om jeg ikke stolte på han og henne.

Jeg tenker at når ærligheten og åpenheten er der, så kan man klare mye?

Og jeg har det fint i forholdet, jeg får alt jeg trenger av opmmerksomhet og anerkjennelse og kjærlighet.

Bare litt tankeforvirring ute og går...

Åjo du er nummer to. Bare vent til det blir vanskelig og du mukker på det.. Da løper han til "sin beste venninne som forstår han så godt" og får trøst. Naivt ja.

[I Grosny]

slettet

Endret 11. mars 2010 av I Grosny

[I Grosny]

Jeg tror egentlig ikke det er mest sannsynlig at hun stikker av med mannen din. Jeg tror at de bare ønsker å være nære venner+, fysisk og psykisk. Jeg tror ikke hun vil dumpe sin mann, men hvis han finner ut at hun har vært for nær din mann, så kan han bli så sint at han dumper henne, og da får hun helt sikkert lyst på mannen din.

Endret 11. mars 2010 av I Grosny

[Gjest naiv?]

Takk igjen, jeg skjønner jo at det her er en litt merkelig situasjon..

jeg ser mye av det dere sier, kanskje jeg er redd for at han skal velge? vi har vært sammen i mange år, og jeg er utrolig glad i denne mannen.

Jeg har jo også gode gutte-venner, som jeg har vært intim med, dog under noe andre forutsetninger. (Under pause med han jeg er sammen med) Og disse er jeg fortatt venn med, dog ikke så nære som disse to er.

Jeg klarer heller ikke helt å tro at hun vil lure meg, men der vet jeg jo at jeg kan ta feil, jeg kjenner henne ikke godt, men føler meg trygg på henne. Noe som kan være et spill, men hvorfor skulle hun gidde det?

Takk for synspunkt, det hjelper meg å sortere tanker.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke egentlig at noen av dem forsøker å lure deg, jeg tror heller at de forsøker å lure seg selv.

Jeg ville ha fortalt ham at han har vært utro med denne jenta og lurt på hvordan han egentlig forventer at du skal godta et vennskap mellom de to nå.

Jeg tror helt ærlig at de begge enda er glad i hverandre som mer enn kjærester men ikke nok til at de ønsker å gjøre det slutt med partnerne sine. Derfor holder de kontakten slik at de begge kan få nærheten av hverandre uten å miste partneren. Kanskje kommer de ikke til å være utro igjen, men det er likevel et bånd mellom dem som ikke brytes av at de ikke lenger sender flørtende sms til hverandre. Det er ikke ok at man har et slikt bånd til en annen jente når man har kjæreste.

[Gjest Gjest_Line_*]

Som nevnt i det forrige innlegget mitt har jeg også hatt ett vennskapsforhold til en jeg var betatt av. Kjæresten hans og jeg var på kafè sammen, shoppet og ble venninner, men samtidig var jeg betatt av kjæresten hennes. Jeg var da i ett forhold som hadde sine ups and downs gjennom 6 år og min kjæreste da så ikke bruddet komme, han trodde alt var ok mellom oss. Ingen av oss planla dette, det fikk bare tid til å modnes når vi var sammen alene! Jeg har en veldig dårlig følelse for det forholdet kjæresten din har med denne jenta og vil si det er naivt av deg og tro noe annet enn at det her er bare vennskap. Sorry, men jeg ville sagt at det ikke var ok at han har denne jenta som venn.