skal ikke kjæresten være først?

[Gjest Gjest_Karina_*]

Jeg mener at når man er i et forhold så er det viktig å vise sin kjære at vedkommende er den viktigste personen i livet.Det er jo tross alt en grunn til at man har valgt nettopp denne personene til å være sin kjæreste og nærmeste. Et godt forhold kommer ikke av seg selv, så mye ros, kos og bekreftelse på hvor mye man betyr for hverandre synes jeg er viktig å huske på i hverdagen slik at man føler seg verdsatt og elsket.

Kjeresten min og jeg sliter med at han har en del nære venninner som har ønsker å ha mye i livet sitt.Noen av dem har han en historie med, andre er "bare" venninner. Fra tidligere forhold og ellers venner og bekjente rundt meg, er jeg ikke vant med at man har mye venner av det motsatte kjønn når man er i et seriøst forhold, i allefall ikke veldig nære og personlige vennskap. jeg har sagt til kjæresten min at han selvfølgelig ikke skal avslutte noen vennskap for min skyld, men at jeg er uvant med situasjonen og håper at han vil ta litt hensyn til det.Han er selvfølgelig fri til å ha kontakt, og møte dem, men jeg har bedt han om å la være å dra hjem til jenter jeg ikke har møtt. Jeg stoler på han, men det føles bare feil synes jeg.

Når jeg har hilst på dem og kjenner dem litt bedre synes jeg det er helt ok.

Dette har falt han særdeles tungt for brøstet, noe jeg til en viss grad skjønner hvis han har vært vant med å gjøre dette mye, men jeg synes da ikke at det er så utrolig mye å be om...eller?

Hvis jeg hadde vært i hans sko ville jeg forsikret om at jeg selvfølgelig tok hensyn til noe sånt, for man setter jo sin kjærestes ve og vel først.. Tar jeg feil her eller?

Han sier at han ikke setter en kjæreste høyest, for han er det en lik balanse mellom venner og kjæreste..

Så jeg føler meg litt lei og fornærmet her jeg sitter..

Hva skjedde med den store kjærligheten og den eneste ene og den rette hvis man ikke står høyere i kurs enn en "vanlig" venn? Og betyr det at han elsker desse venninnene sine like mye som meg? ( eller meg like lite som dem?) Dette forstår jeg bare ikke. jeg har da alltid satt min kjæreste først og fremst i mitt liv, der er jo for meg det som er poenget med det hele..

[Gjest Gjest]

Jeg ønsker ikke å rangere kjæreste og venner etter hvem som betyr mest. Klart man har noe veldig spesielt med sin kjæreste, men venner har man gjerne også veldig sterke bånd til. Noen har man kanskje kjent hele livet og vært gjennom mye mer med enn kjæresten. Andre igjen har man kanskje bare litt lyst til og behov for å henge med fordi man liker dem og er et sosialt menneske. Jeg hadde hatt et STORT problem med en kjæreste som hadde stilt et ultimatum her.

Jeg er forøvrig ei jente som har et stort antall guttevenner, og jeg vet det finnes folk som tenker som deg.. så unormal er du vel ikke. Men derfor forsikrer jeg meg alltid ganske tidlig for at de ikke er sånn. Det er fullstendig uaktuelt for meg å bli sammen med noen som blir usikre fordi jeg har venner av det motsatte kjønn. For det er usikker du er, dette går på tillit. Jeg tar jo hensyn til partner da, noen enkle endringer kan man gjøre. Men min partner stoler 100% på meg og vet at han er den eneste for meg på den "romantiske" måten. Og han vet også og respekterer og er glad for at jeg har gode venner som jeg tar vare på, og føler seg ikke mindre elsket av den grunn.

[Gjest mil]

Jeg kan ikke forklare hvordan kjæresten din tenker, for jeg er enig med deg. Jeg skjønner at man ikke skal diktere hvem kjæresten skal få ha som venner, men å be om noe så enkelt som at han skal ta litt ekstra hensyn og ikke dra hjem til jenter som er fremmede for deg - det skjønner jeg ikke problemet med.

Jeg ville aldri klart å rangere vennene mine etter hvem som betyr mest for meg. Likevel har jeg det klart for meg at kjæresten min er nummer én. Det er ham jeg skal leve sammen med hver dag og ønsker å tilbringe resten av livet med, så det sier seg selv at han er den viktigste for meg. Vi snakket akkurat om det, og han mente at nevøene hans sto på førsteplass for ham. Pussig innstilling ettersom han ikke kjenner dem så altfor godt, men vi får vel bare innse at vi er forskjellige.

[Gjest Gjest]

Klart kjæresten er viktigst, etter sønnen min.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg mener at når man er i et forhold så er det viktig å vise sin kjære at vedkommende er den viktigste personen i livet.Det er jo tross alt en grunn til at man har valgt nettopp denne personene til å være sin kjæreste og nærmeste. Et godt forhold kommer ikke av seg selv, så mye ros, kos og bekreftelse på hvor mye man betyr for hverandre synes jeg er viktig å huske på i hverdagen slik at man føler seg verdsatt og elsket.

Kjeresten min og jeg sliter med at han har en del nære venninner som har ønsker å ha mye i livet sitt.Noen av dem har han en historie med, andre er "bare" venninner. Fra tidligere forhold og ellers venner og bekjente rundt meg, er jeg ikke vant med at man har mye venner av det motsatte kjønn når man er i et seriøst forhold, i allefall ikke veldig nære og personlige vennskap. jeg har sagt til kjæresten min at han selvfølgelig ikke skal avslutte noen vennskap for min skyld, men at jeg er uvant med situasjonen og håper at han vil ta litt hensyn til det.Han er selvfølgelig fri til å ha kontakt, og møte dem, men jeg har bedt han om å la være å dra hjem til jenter jeg ikke har møtt. Jeg stoler på han, men det føles bare feil synes jeg.

Når jeg har hilst på dem og kjenner dem litt bedre synes jeg det er helt ok.

Dette har falt han særdeles tungt for brøstet, noe jeg til en viss grad skjønner hvis han har vært vant med å gjøre dette mye, men jeg synes da ikke at det er så utrolig mye å be om...eller?

Hvis jeg hadde vært i hans sko ville jeg forsikret om at jeg selvfølgelig tok hensyn til noe sånt, for man setter jo sin kjærestes ve og vel først.. Tar jeg feil her eller?

Han sier at han ikke setter en kjæreste høyest, for han er det en lik balanse mellom venner og kjæreste..

Så jeg føler meg litt lei og fornærmet her jeg sitter..

Hva skjedde med den store kjærligheten og den eneste ene og den rette hvis man ikke står høyere i kurs enn en "vanlig" venn? Og betyr det at han elsker desse venninnene sine like mye som meg? ( eller meg like lite som dem?) Dette forstår jeg bare ikke. jeg har da alltid satt min kjæreste først og fremst i mitt liv, der er jo for meg det som er poenget med det hele..

Etter barna mine er det kjæresten som er viktigst, ja. Jeg forstår deg godt, og synes ikke du stiller urimelige krav. Hva med å be venninnene til kjæresten din hjem til deg/dere (vet ikke om dere er samboere) første gang, sånn at du får hilse på dem? det ville føles mye tryggere for deg å møte dem før han "dater" eller drar på middag etc hos dem.

Jeg er ikke supersjalu av meg, men jeg ville ikke likt at kjæresten min hang med jenter jeg ikke kjenner, og som jeg ikke vet om de kjente til at han var opptatt.

Helt i orden at han har kvinnelige bekjentskaper, og har dem som venner også, men jeg ville nok helst sett at de møttes i en vennegjeng sammen, ikke bare de to alene med levende lys og god middag....

[SymfoniBlomst]

Når jeg skal besøke mine mannlige venner så er det ganske uskyldig.

Det er menn jeg har kjent over lengre tid og har felles interesser.

MEN når jeg "besøker" så er jeg kun innom for en prat, gjerne på dagtid i ferier o.l.

Jeg synes det blir HELT feil å besøke de på kveldstid bare for å være sammen! Jeg hadde vel aldri gidda å vært sammen med en som bruker hans fritid på andre damer, uansett hvor gode venninner de hadde vært. Trodde slike ting var opplagt...

[kisskissbangbang]

Jeg synes det blir HELT feil å besøke de på kveldstid bare for å være sammen! Jeg hadde vel aldri gidda å vært sammen med en som bruker hans fritid på andre damer, uansett hvor gode venninner de hadde vært. Trodde slike ting var opplagt...

Seriøst?

Når man er kjærester er man to mennesker som lever sammen, ikke to mennesker som blir én.

Jeg er fortsatt venn med min eks, og min samboer har ingenting han skulle sagt i forhold til om jeg skal tilbringe tid med ham eller ikke. Dette er opp til meg.

Min samboer har venninner, flest på andre kanter av landet. Han snakker fra tid til annen om å reise på besøk til disse jentene, for å tilbringe tid med de, og jeg regner med han tar en liten rundtur i sommer. Dette er opp til ham.

Vi gikk begge inn i dette forholdet med venner på hver vår kant, disse vennene betyr naturligvis mye for oss, og vi vil selvsagt beholde dem, selv om noen av de er av det motsatte kjønn.

Trodde slike ting var opplagt ...

[SymfoniBlomst]

Seriøst?

Når man er kjærester er man to mennesker som lever sammen, ikke to mennesker som blir én.

Jeg er fortsatt venn med min eks, og min samboer har ingenting han skulle sagt i forhold til om jeg skal tilbringe tid med ham eller ikke. Dette er opp til meg.

Min samboer har venninner, flest på andre kanter av landet. Han snakker fra tid til annen om å reise på besøk til disse jentene, for å tilbringe tid med de, og jeg regner med han tar en liten rundtur i sommer. Dette er opp til ham.

Vi gikk begge inn i dette forholdet med venner på hver vår kant, disse vennene betyr naturligvis mye for oss, og vi vil selvsagt beholde dem, selv om noen av de er av det motsatte kjønn.

Trodde slike ting var opplagt ...

Nå er det slik at hverken han eller jeg har all verdens fritid.

I mellom jobb/overtid, unger, deltidskole, venninne treff / guttekveld så blir det ikke mye alenetid til oss. Hadde han da utenom den hektiske plan valgt å bruke kvelder på venninner så hadde jeg ikke likt det. Han er faktisk hakke værre som blir irritert for at jeg går på kafe med tidligere kompiser.

Tåpelig, men det er viktigere med harmoni oss i mellom enn å absolutt møte mannlige kompiser.

[Gjest ??]

Nå er det slik at hverken han eller jeg har all verdens fritid.

I mellom jobb/overtid, unger, deltidskole, venninne treff / guttekveld så blir det ikke mye alenetid til oss. Hadde han da utenom den hektiske plan valgt å bruke kvelder på venninner så hadde jeg ikke likt det. Han er faktisk hakke værre som blir irritert for at jeg går på kafe med tidligere kompiser.

Tåpelig, men det er viktigere med harmoni oss i mellom enn å absolutt møte mannlige kompiser.

Men er det grei bruke tid på å møte venner av samme kjønn? Er det annerledes at du f.eks. møter din venninne og han møter sin kompis?

[SymfoniBlomst]

Det er klart at man skal få ha venner og bruke tid på de.

Forskjellen er at sannsynligheten for at det oppstår en romanse mellom to av samme kjønn er betydelig mye mindre enn ved motsatt kjønn. Men vi er forskjellige..!

[Gjest ??]

Det er klart at man skal få ha venner og bruke tid på de.

Forskjellen er at sannsynligheten for at det oppstår en romanse mellom to av samme kjønn er betydelig mye mindre enn ved motsatt kjønn. Men vi er forskjellige..!

Hvorfor er det greit å bruke tid på venner av samme kjønn, når det blir for hektisk og for lite tid sammen med kjæresten når man bruker tid på venner av motsatt kjønn? Må innrømme at jeg ikke skjønner den forskjellen.

Det er ikke særlig sannsynlig at det vil oppstå en romanse hvis jeg møter en mannlig kompis jeg har hatt i flere år, og noen har faktisk hatt disse vennene av samme kjønn lenge.

[cypress]

Enig med TS, dette syns jeg var rart!! Selvfølgelig skal man få ha venner av det motsatte kjønn, men litt hensyn kan man vel allikevel ta. Spesielt i de tilfellene der det er venninner han tidligere har hatt en "greie" med!! Det vet jeg ikke om jeg hadde syns var noe særlig.. Man kan du ikke være med, og bli kjent med disse jentene du og? Eller vil han ikke ha deg med?

[SymfoniBlomst]

Hvorfor er det greit å bruke tid på venner av samme kjønn, når det blir for hektisk og for lite tid sammen med kjæresten når man bruker tid på venner av motsatt kjønn? Må innrømme at jeg ikke skjønner den forskjellen.

Det er ikke særlig sannsynlig at det vil oppstå en romanse hvis jeg møter en mannlig kompis jeg har hatt i flere år, og noen har faktisk hatt disse vennene av samme kjønn lenge.

I bunn og grunn så handler det om respekt for kjæresten, slik som i TS sitt tilfelle hvor hun synes det er ubehagelig.

Og for min egen del har jeg ikke så all verden til felles med mine mannlige venner at jeg MÅ på bekostning av min vakre mann (som jeg vil beholde) møte de. Jeg har nok jentevenner for å få dekt det behovet.

[Havbris]

Når jeg skal besøke mine mannlige venner så er det ganske uskyldig.

Det er menn jeg har kjent over lengre tid og har felles interesser.

MEN når jeg "besøker" så er jeg kun innom for en prat, gjerne på dagtid i ferier o.l.

Jeg synes det blir HELT feil å besøke de på kveldstid bare for å være sammen! Jeg hadde vel aldri gidda å vært sammen med en som bruker hans fritid på andre damer, uansett hvor gode venninner de hadde vært. Trodde slike ting var opplagt...

For meg er ikke dette like opplagt som det er for deg SymfoniBlomst. Hvorfor skal det å treffe vennene sine på dagtid for å slå av en prat, være mere "uskyldig" enn å være sammen med vennene på kveldstid ellers? Hva er forskjellen på "å være innom for en prat" og det å møte vennene "for å være sammen"?

Jeg har vært gift med samme mann i mange år, vi har barn som snart er voksne sammen og har mange felles venner, men også venner og venninner hver for oss. Jeg kjenner ikke alle vennene/venninnene hans (vet hvem de er) og han kjenner ikke alle mine venner/venninner. Hvilket kjønne disse vennene har er ikke betydningsfullt - det viktige er at det er mennesker som betyr noe for ham, eller for meg, på en annen måte.

Men vi er de viktigste i hverandres liv, og felleskapet vi har betyr veldig mye for oss begge. Forholdet er ekslusivt - og venner og venninner har en helt annen betydning enn den vi har for hverandre. Vi har stor respekt for hverandre, og har lært oss til å anerkjenne våre ulikheter og leve godt med det vi har felles. Og har beholdt hverandre i 19 år.

Jeg tror slike bekymringer bunner i usikkerhet i forholdet og udiskuterte forventninger til det å være i et forhold.

Endret 10. mars 2010 av Havbris

[Gjest ??]

I bunn og grunn så handler det om respekt for kjæresten, slik som i TS sitt tilfelle hvor hun synes det er ubehagelig.

Og for min egen del har jeg ikke så all verden til felles med mine mannlige venner at jeg MÅ på bekostning av min vakre mann (som jeg vil beholde) møte de. Jeg har nok jentevenner for å få dekt det behovet.

Joda, det med respekten har jeg ingen problemer med å forstå.

Jeg prøver å forstå hvorfor det er helt greit å bruke av sin sparsomme tid på venner av samme kjønn, men ikke på venner av motsatt kjønn for da brukes argumentet med at fordi vi har så lite tid sammen så vil vi ikke bruke av den dyrebare tiden på venner av motsatt kjønn... Tiden som brukes på venner går jo av den dyrebare kvoten uansett?

Dette er ikke ment som kritikk, jeg prøver bare å forstå hvorfor det ene er greit tidsmessig men ikke det andre.

[Elensire]

Seriøst?

Når man er kjærester er man to mennesker som lever sammen, ikke to mennesker som blir én.

Jeg er fortsatt venn med min eks, og min samboer har ingenting han skulle sagt i forhold til om jeg skal tilbringe tid med ham eller ikke. Dette er opp til meg.

Min samboer har venninner, flest på andre kanter av landet. Han snakker fra tid til annen om å reise på besøk til disse jentene, for å tilbringe tid med de, og jeg regner med han tar en liten rundtur i sommer. Dette er opp til ham.

Vi gikk begge inn i dette forholdet med venner på hver vår kant, disse vennene betyr naturligvis mye for oss, og vi vil selvsagt beholde dem, selv om noen av de er av det motsatte kjønn.

Trodde slike ting var opplagt ...

er det rart flere forhold går i vasken nå om dagen? Ja, en skal selvfølgelig beholde gamle venner, men å si at en gir blaffen i partneren sin mening om hvem en treffer får meg til å bli litt paff. I utgangspunktet er det jeg som velger vennene mine, men om jeg hele tiden hadde truffet mannlige venner som typen aldri hadde møtt og han hadde reagert så hadde jeg virkelig skjønt han.

Hvorfor kan ikke dine gamle venner bli hans nye venner og omvendt. Hvis en ikke kan introdusere partneren sin for vennene sine så syns jeg det burde ringe en bjelle!

det er egoistisk, syns jeg , å ikke ta hensyn til kjæresten sine ønsker og følelser. selvfølgelig, blir en bedt om å kutte ut flere av vennene uten grunn, da skal en stå på sitt, men så lenge kjæresten ikke er urimelig i sine forespørsler, så syns jeg de bør taes hensyn til.

så ts: be typen om å få invitere venninene hans til dere så du og kan treffe de

[kisskissbangbang]

er det rart flere forhold går i vasken nå om dagen? Ja, en skal selvfølgelig beholde gamle venner, men å si at en gir blaffen i partneren sin mening om hvem en treffer får meg til å bli litt paff. I utgangspunktet er det jeg som velger vennene mine, men om jeg hele tiden hadde truffet mannlige venner som typen aldri hadde møtt og han hadde reagert så hadde jeg virkelig skjønt han.

Hvorfor kan ikke dine gamle venner bli hans nye venner og omvendt. Hvis en ikke kan introdusere partneren sin for vennene sine så syns jeg det burde ringe en bjelle!

det er egoistisk, syns jeg , å ikke ta hensyn til kjæresten sine ønsker og følelser. selvfølgelig, blir en bedt om å kutte ut flere av vennene uten grunn, da skal en stå på sitt, men så lenge kjæresten ikke er urimelig i sine forespørsler, så syns jeg de bør taes hensyn til.

så ts: be typen om å få invitere venninene hans til dere så du og kan treffe de

Det er da ikke det at vi møter vennene våre mot hverandres vilje, vi har bare samme innstilling til dette begge to, noe som jo er en fordel ...

Jeg hadde ikke kunnet være sammen med en mann som fant det problematisk at jeg er venn med eksen min og også har andre mannlige venner. Simple as that.

[Becka]

Jeg skjønner deg godt, og syntes du er rimelig. Greit nok at han ikke forstår, men han kan vise respekt for dine ønsker. Så lenge de er såpass rimelige..

Selvom gutt og jente kan være venner uten følelser. Så er man forsatt gutt og jente. Og det er vesentlige forskjeller også på gutt og jente. En gutt, trenger ikke ha følelser for sin jente venninne, men tror du ikke denne gutten en eller annen gang kanskje har drømt om, fantasert om, rotet med, eller sett for seg naken denne jente venninna? Hm? En jente derimot, ser ofte på en gutte venn, som KUN en gutte venn, når man først er kommet i den båsen. Jeg har en kjempe kjekk gutte venn som jeg har kjent siden jeg var 2. Jeg vet han ser på meg som kun ei venninne, men hvem tror du kødder om sex av oss to? Jeg kunne ikke tenke meg sex med ham overhodet! Fordi det hadde blitt altfor rart. Men jeg tror faktisk ikke han hadde sagt nei takk...

Dette hjalp kanskje ikke deg noe! Da du er jenta , men da hjelper det i allefall, som du selv og andre forslår her, å møte disse jentene først, bli kjent med dem. Se dem sammen med ham. Litt for å bli trygg. Og da vil du også fort merke at det kun er vennskap, og kan da slappe av. Dette må han da bare forstå!!

Jeg datet en for ei stund siden som også hadde mange jentevenninner... Jeg takler det ikke veldig bra. Men hva pokker skal man gjøre.. Jeg måtte jo bare godta det. Men om vi hadde vært sammen lengre, så kunne det kanskje blitt et større problem for meg, spes da om jeg aldri fikk være med.

Om han ikke forstår dette, så kan du la ham smake sin egen medisin. Han sier det ikke plager ham nå...Men... De som ikke sier de er sjalu, viser seg ofte å være det likevel.

[Havbris]

det er egoistisk, syns jeg , å ikke ta hensyn til kjæresten sine ønsker og følelser. selvfølgelig, blir en bedt om å kutte ut flere av vennene uten grunn, da skal en stå på sitt, men så lenge kjæresten ikke er urimelig i sine forespørsler, så syns jeg de bør taes hensyn til.

så ts: be typen om å få invitere venninene hans til dere så du og kan treffe de

Såklart man kan treffe hverandres venner hvis det er interesse for det. Men å si at det er egoistisk av ham å ikke ville følge TS sine ønsker er litt urimelig synes jeg. Man kan jo snu hele problemstillingen på hodet - hva hvis kjæresten har et ønske om å treffe vennene/venninnene og at det betyr noe for ham følelsesmessig i forhold hans egen integritet etc? Hvis jeg skal bruke samme logikk her - så ville det da være egoistisk av TS å forvente at han ikke skulle gjøre det. Jeg vet at det handler om å gi og ta men for å klare det kan det noen ganger være nyttig å se flere perspektiver enn sitt eget.

Hun er jo prioritert fordi han har valgt henne.

Endret 10. mars 2010 av Havbris

[Becka]

Hun er jo prioritert fordi han har valgt henne.

Så da er det bare å legge beina på bordet å slappe av?

Ja, man burde jo forsåvidt det. Men, så enkelt er det sjeldent, dessverre. Selvom han har valgt henne, så skal de være et par i et forhold. Man gir og man får. Her er det snakk om kompromiss, syntes jeg.