Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Gjest_ukjent_*]

Jeg er datter av ei mor som er redd for regninger, og hun er uføretrygdet. For to år siden fikk moren min en arv som tilsvarte 2,8mill kr i eiendom.

Hun solgte det minste huset for 800 000kr og betalte litt gjeld, men ikke alt, Hadde da en gjeld på 300 000kr, pusste litt opp på huset som hun valgte å bo i, men satte ikke penger av til arveavgiften. Brukte resten av pengene opp på møbler og klær.

Nå vil staten ha arveavgiften pluss at hun har ikke betalt regninger på over 6mndr, betalt litt akkruat slik at hun har hatt strøm og vann. Hun har nå en gjeld på 900 000 kr, og må selge huset, huset er blitt i dårlig stand, da hun bare pusset opp det mest unødvendige. Så hun vil få maks 1,8 millioner kr for det og har bare 900 000 kr igjen. Ikke nok til å kjøpe seg hus, men nok til en leilighet i blokk.

Problemet mitt er at:

Hun vil ikke ha leilighet, hun vil leie, og slik jeg kjenner henne så vil hun da bruke opp pengene. Og ikke ha noe eget.

Hun vil ikke gå til økonomisk rådgiver, ei heller ta seg en liten jobb.

Hun ønsker ikke hjelp til å organisere økonomien, hun vil ingenting! Jeg er redd at hun ender i sosialbolig, og at hun har kastet bort mye penger, noe hun kommer til å angre på senere! Hun har også gitt en stor sum til søskenet mitt, rundt 100 000kr, jeg har ikke motatt denne summen. Jeg ønsker ikke penger, men at hun klarer seg økonomisk og ikke kaster bort pengene som mine besteforeldre jobbet veldig hardt for!

Jeg har snakket litt med banken hennes, men de kan ikke hjelpe så lenge hun ikke sier ja til det selv, slik som avtalegiro på de faste regningene, og en sparekonto som hun hadde satt av litt penger til regninger som kommer uventet.

Hva kan jeg gjøre? Skal jeg bare sitte og se på at livet går i dass for henne?

Jeg har anbefalt henne blokk leilighet til rett under 900 000 kr, og der er det husleie på maks 4000 kr imåneden, dette tror jeg hun hadde klart.

Beklager et langt og rotete innlegg, men vet ikke hva jeg kan gjøre nå.

[Gjest Gjest]

For to år siden fikk moren min en arv som tilsvarte 2,8mill kr i eiendom.

, huset er blitt i dårlig stand, da hun bare pusset opp det mest unødvendige. Så hun vil få maks 1,8 millioner kr for det

Har virkelig huset fått redusert verdi med 200.000 på to år? Dvs en kostnad på nesten 9000 pr måned.

[Gjest Gjest_ukjent_*]

Har virkelig huset fått redusert verdi med 200.000 på to år? Dvs en kostnad på nesten 9000 pr måned.

Nei prisen har ikke økt pga oppussingen. De 200 000 kronene er ikke eiendom men kroner på konto til besteforeldrene mine. Skrev litt feil 2,6 mill i eiendomsarv og 200 000 kr uteneom. Samlet 2,8 millioner kroner.

[Gjest Gjest]

Jeg har lyst til å si at dette ikke er ditt problem. Mennesker som ikke vil ha hjelp er det ikke lett å hjelpe. Jeg har en svigerinne som er litt i samme gata. Vi har gjentatte ganger tilbydt henne å hjelpe, men hun sier bare "jada, men jeg har prøvd det.."

Men på en annen side så vet jeg hvordan det er å ha slike problemer selv. Man er litt stolt også.

Men du kunne jo tatt en prat med henne og spurt om hun virkelig har lyst til å leve slik, og si at du skjønner at hun har lyst til å klare seg selv, men av og til kan det være at man trenger litt drahjelp.

Uansett, ikke slit deg helt ut på dette. Det er det uansett ikke verdt.

[Gjest Gjest_ukjent_*]

Jeg har lyst til å si at dette ikke er ditt problem. Mennesker som ikke vil ha hjelp er det ikke lett å hjelpe. Jeg har en svigerinne som er litt i samme gata. Vi har gjentatte ganger tilbydt henne å hjelpe, men hun sier bare "jada, men jeg har prøvd det.."

Men på en annen side så vet jeg hvordan det er å ha slike problemer selv. Man er litt stolt også.

Men du kunne jo tatt en prat med henne og spurt om hun virkelig har lyst til å leve slik, og si at du skjønner at hun har lyst til å klare seg selv, men av og til kan det være at man trenger litt drahjelp.

Uansett, ikke slit deg helt ut på dette. Det er det uansett ikke verdt.

Vi har hatt veldig mange samtaler om dette. Men ingeting blir gjort av forslag jeg kommer med. Hun kan si ja til flere ting, men ingenting skjer. Hun stenger på en måte av for omverdenen og orker ikke ta tak i noen av problemene.

Skulle ønske at jeg kunne latt det være, og ikke bry meg. På min side av familien er det bare moren min og et søsken jeg har.

De jeg har fått råd av ( dette er folk som hvet hvordan hun driver med økonomi, og andre ting) mener jeg burde ta saken i egne hender og umundiggjøre henne og bli økonomisk verge, men føler det er for drastisk. Da vil nok vårt forhold gå i vasken!

[Gjest Gjest]

Hun blir ikke umyndiggjort om du skal hjelpe til med økonomien som verge.

Da blir man hjelpeverge - og ikke "full" verge.

Hun er fullt ansvarlig selv (foruten noen få unntak mtp. store kjøp/salg), men får hjelp til å betale regningene sine. Det siste der er primæroppgaven til en vanlig hjelpeverge.

[Rosalie]

Det skal ekstremt mye til for å få umyndiggjort henne. Og hun har jo faktisk rett til å bruke pengene sine slik hun selv vil det.

[Gjest Gjest_ukjent_*]

Det skal ekstremt mye til for å få umyndiggjort henne. Og hun har jo faktisk rett til å bruke pengene sine slik hun selv vil det.

Dette er jeg fullt klar over. Hun har helt rett til å bruke pengene sine, og penger hun ikke har akkurat som hun vil. Baklageligt nok så har dette ført til en gjeld på 900 000kr. Hun kan egentlig bare bruke opp arven sin, det er ikke det som betyr noe, men at hun etter å ha brukt dem opp så bruker hun penger hun ikke har, og får da en gjeld som det neste gang ikke er noen utvei av. Bestefaren min var den som altid ryddet opp når det truet på det verste, han har vel i årenes løp ryddet opp for over 1mill kroner.

Vær gjerne kvass og kom med slike kommentarer, dette er en vanskelig situasjon, og du aner ikke hvordan det at ens foreldre altid sliter med økonomi, igjen sliter på de som er rundt dem. Du skulle bare visst hvordan det var å se at moren din blakker seg 4 dager etter trygda har kommet inn og har ikke betalt en eneste regning. Komme på besøk og det eneste som er i huset er brus og røyk, samtidig som hun klager over at alt er galt.

Sikkert feil forum å poste et slikt innlegg i. Lurer på om jeg hadde fått samme respons med brukernavnet mitt?

[Siiw]

Uff:(

Men det er veldig kjedelig at moren din bruker opp arven sin på den måten!. og det virker som hun har problemer generelt med økonomien. du kan jo prøve og melde henne på luksus fellen- kanskje hun kunne sett alvoret?:/ . eller dra henne med deg på møte hos økonomi rådgiver??. og bare bli sint på henne- om hun er glad ideg så vil hun skjønne at du vil henne alt godt og ikke noe vondt! .

Og du må bare prøve og bli noe hjelpe verge? har ikke peiling på akuratt sånne ting men, for hun kommmer til og gå konkurs og iblandt vil jeg tro det frister men man har jo ikke hjerte til det...

Endret 29. mars 2010 av Siiw

[Gjest Gjest]

Personer som har økonomiske problemer skal ikke ha penger som hjelp! Da får de bare enda større problemer! Det er som å gi en alkoholiker alkohol og tro at h'n slutter å drikke av den grunn...

[Gjest tjalla]

Personer som har økonomiske problemer skal ikke ha penger som hjelp! Da får de bare enda større problemer! Det er som å gi en alkoholiker alkohol og tro at h'n slutter å drikke av den grunn...

Greit nok, men for de som er i nær familie er det ikke så lett å bare gi mat og se på at regninger ikke blir betalt og mor i dette tilfelle til slutt ender på en sovesofa i barnas leilighet.. Alltid lettest å være streng overfor folk man ikke kjenner og som man ikke trenger å bry seg med.

Jeg har en bror som er et økonomisk surrehue og som mine foreldre sponser i hytt og pine, til tross for at denne sønnen deres alltid har vært den som har tjent mest i familien men som sitter igjen med minst, og det uten å eie mer enn møblene i leiligheten han leier.

[Gjest Gjest_ukjent_*]

Uff:(

Men det er veldig kjedelig at moren din bruker opp arven sin på den måten!. og det virker som hun har problemer generelt med økonomien. du kan jo prøve og melde henne på luksus fellen- kanskje hun kunne sett alvoret?:/ . eller dra henne med deg på møte hos økonomi rådgiver??. og bare bli sint på henne- om hun er glad ideg så vil hun skjønne at du vil henne alt godt og ikke noe vondt! .

Og du må bare prøve og bli noe hjelpe verge? har ikke peiling på akuratt sånne ting men, for hun kommmer til og gå konkurs og iblandt vil jeg tro det frister men man har jo ikke hjerte til det...

Veit litte grann hvordan du har det, bor med morsan.og hun har har rebhabliterings penger(ikke all verden men)- og betaler ALDRI regninger!!!!!. Seinest i går betalte jeg ei regning for henne på nesten 1000 kr sånn at hun kan dyra til dyrlege og hun kan hente respet ovs...! her i huset går til det røyk og brus..!! og jeg får penger på sosialen, og det går til og hjelpe henne!! og der sier dem at jeg ikke skal hjelpe ! men det er ikke sånn det funker, skal jeg liksom se på moren og broren min sulte??. man vil jo hjelpe så godt en kan:-) .

Takk for svar, det var litt godt å høre at noen andre er i samme situasjon! Selvfølgelig vil du hjelpe dem, akkurat slik som jeg vil med min mor.

Personer som har økonomiske problemer skal ikke ha penger som hjelp! Da får de bare enda større problemer! Det er som å gi en alkoholiker alkohol og tro at h'n slutter å drikke av den grunn...

Det er akkurat slik du beskriver det. Som om hun er avhengig av å bruke hver eneste krone hun har (og ikke har). Prøver å ikke gi henne noen penger, men handler litt mat inn når jeg skal på besøk, men det er ikke godt nok. Det kan jo ikke redde henne ut av den situasjonen hun er i, eller den situasjonen hun kommer i nårhun har brukt opp resten av arven.

Greit nok, men for de som er i nær familie er det ikke så lett å bare gi mat og se på at regninger ikke blir betalt og mor i dette tilfelle til slutt ender på en sovesofa i barnas leilighet.. Alltid lettest å være streng overfor folk man ikke kjenner og som man ikke trenger å bry seg med.

Jeg har en bror som er et økonomisk surrehue og som mine foreldre sponser i hytt og pine, til tross for at denne sønnen deres alltid har vært den som har tjent mest i familien men som sitter igjen med minst, og det uten å eie mer enn møblene i leiligheten han leier.

Jeg har ikke råd til å betale hennes regninger, jeg har hus og egen familie selv som jeg må ta meg av. Vi jobber begge veldig hardt for pengene som kommer inn hver måned. VI kan ikke sette oss igjeld for at moren min ikke skal få gjeld (noe som er forsent nå, da gjelda er altfor stor).

Jeg er redd for at om noen år, når huset er solgt og litt gjeld betalt, og resten av arven brukt opp, så flytter hun inn hos oss. Slik jeg ser det så kommer denne situasjon til å fortsette når hun har betalt gjelden ned, når resten av arven er brukt opp, så begynne hun på nytt å ikke betale regninger slik som nå.

Hun mener hun har forlite å leve på av trygd, men mange andre klarer seg jo? hun har jo ikke hatt husleie eller huslån så lenge bestefaren min levde, nå har hun ingen som kan redde henne i siste liten.

Vet ikke jeg.. Jeg er kjent som en person som handler, får ting til å skje, løsningsorientert og jobber for å nå mine mål. Men i denne situasjonen er jeg helt rådvill og handlingslammet. Jeg ser hvor det bærer henn, men klarer ikke å gjøre noe for å forandre situasjonen.

[Gjest Gjest]

Vil man de nærmeste godt, er man streng - og gjør det som er til dems beste.

Jeg har ikke kjøpt alkohol til min alkoholiserte slektning.

Ei heller har jeg betalt regninger eller kjøpt mat til min økonomisk skakkjørte slektning (h'n hadde fått to brød og en pakke salami om det var tomt i kjøleskapet).

Jeg sa heller at jeg kunne hjelpe til, bidra til et overskudd, bli kvitt all inkasso - og en god slump på sparekonto. Økonomisk rådgivning måtte til, salg av eiendeler, salg av eiendom og ikke minst full økonomisk råderett sammen. Det tok tid, men personen går i dag med overskudd i tillegg til en god slump på buffer- og sparekonto.

Det var tøfft de første ukene ja, men etterpå er vi alle veldig glade for at vi valgte den eneste riktige måten å gjøre dette på.

[Gjest Gjest]

Vet ikke jeg.. Jeg er kjent som en person som handler, får ting til å skje, løsningsorientert og jobber for å nå mine mål. Men i denne situasjonen er jeg helt rådvill og handlingslammet. Jeg ser hvor det bærer henn, men klarer ikke å gjøre noe for å forandre situasjonen.

Dessverre, så lenge man er ved sine fulle fem kan man gjøre så mye dumt man selv bare ønsker. Nesten i alle fall.

Din far er død? Sitter din mor i uskiftet bo? Da kan du kreve skifte av boet (at du får din del av arven). Men det hjelper ikke deg med ditt problem. Du vil ikke deg selv godt, men din mor. Og med mindre legen signerer på at hun har en diagnose som gjør at hun må ha økonomisk verge (også kalt hjelpeverge) kan du ikke annet enn å sitte og se på.

[Gjest Gjest_ukjent_*]

Dessverre, så lenge man er ved sine fulle fem kan man gjøre så mye dumt man selv bare ønsker. Nesten i alle fall.

Din far er død? Sitter din mor i uskiftet bo? Da kan du kreve skifte av boet (at du får din del av arven). Men det hjelper ikke deg med ditt problem. Du vil ikke deg selv godt, men din mor. Og med mindre legen signerer på at hun har en diagnose som gjør at hun må ha økonomisk verge (også kalt hjelpeverge) kan du ikke annet enn å sitte og se på.

Neida han er ikke død, men de er skilt for lenge siden og har ikke hatt noen kontakt siden.

Uansett i denne situasjonen så hadde jeg aldri krevd noen farsarv! med tanke på hvor dårlig hun ligger ann nå, så hadde jeg nok ikke klart det, jeg har ikke noe stort forhold til penger og det er ikke så viktig for meg så lenge vi klarer oss.

Problemet er jo at jeg ser at hun ikke klarer seg i det hele tatt!

Oppdatering på situasjonen:

Ble oppringt av min mor, hun ville vi skulle ta oss en shoppingstur der hun betalte, med hvilke penger????!.

Vel det eksploderte inni meg og utenpå. Tror ikke jeg taklet situsjonen helt bra. Sa alle ting jeg tenkte på, uten å pakke det fint inn. Sa slike ting som at om bestefaren min hadde sett dette, så hadde han nok snudd seg i graven. Jeg har/ hadde veldig stor respekt for min bestefar og hadde noen sagt dette til meg så hadde jeg nok lagt meg flat og tårene hadde flommet. Men hun brydde seg ikke så veldig da. Hun reagerte først når jeg sa om økonomisk verge, da fikk hun nok en kraftig vekker gitt, for da var det stoltheten det gikk på.

Lurer på om jeg skal ta meg en tur til legen hennes? kanskje han har noene råd? han vet jo hvordan situasjonen er..

[Gjest Gjest]

Legen hennes kan nok ikke si så mye til deg, men du kan jo si noe til ham?

Og så kan du levere ferdig utfylt skjema for hjelpeverge (eller som du kaller det økonimisk verge - veldig bra alternativ!) til henne. Og litt informasjon også kanskje? Finnes noe info på nett mener jeg. Så kan hun få tenke på det. Og kanskje tanken modnes og hun sier ja til slutt?!