Nettdating

[Gjest Gjest]

Har begynt å skrive med en mann som tok kontakt på et nettdating sted og til min store overaskelse er kjemien fantastisk. Vi tuller og "fornærmer" hverandre og oppdager at vi liker mye av de samme tingene og alt er bare helt annerledes enn de trivielle meldingene jeg er vant til å utveksle. Men har såvidt begynt å bli kjent og vet ikke så mye om hverandre ennå ettersom kommunikasjonen har vært på et helt annet plan enn den typiske - hvor kommer du fra, hvor jobber du, hvor mange søsken har du, hva gjorde du/skal du i helgen osv.

Men nå er jeg livredd, merker jeg allerede er i gang å bygge opp forventningene og jeg vet jo at det er en stor sjanse for at alt er annerledes i virkligheten. Er ikke så alt for erfaren med nettdating men av de tre jeg har møtt har det i to tilfeller vært hyggelig, men ingen kjæreste kjemi og i et tilfelle helt feil. Men med ingen av de har jeg følt noe i nærheten av den samme kjemien (på nettet vel og merke) som jeg nå gjør.

Så nå lurer jeg på om jeg burde rushe på å avtale et møte så fort som mulig for å få avklart kjemien i virkligheten eller bruke litt mer tid på å bli kjent på nett, med fare for å bli enda mer forventningsfull og potensiellt skuffet hvis det viser seg å være feil. Er det noen som vil gi råd/deler erfaringer om dette?

Jeg er 28 og han 30 hvis det er relevant foresten.

[Gjest Gjest_akk_*]

Få til et møte med ham så fort som mulig. Det er store muligheter for at han er veldig annerledes i virkeligheten, enn det du har fått inntrykk av gjennom skrivingen. Har opplevd å skrive med menn som jeg syntes virket hyggelige, men som var helt tragiske i virkeligheten.

Ellers synes jeg nett-dating for det meste er bortkastet tid. Sjelden det er noen seriøse der. Ikke for å ta fra deg gleden, men dette er dessverre virkeligheten i de fleste tilfeller.

[juliane]

Jeg vil også anbefale å møtes så fort som mulig! Jeg traff selv kjæresten min på nettet. Jeg må innrømme at jeg ikke var der inne med intensjoner om å møte noe, men heller et slags patetisk behov for bekreftelse. Men så kom altså denne mannen og skrev en åpningsmail som var helt annerledes enn alle de andre, og vi hadde en kjempekjemi. I likhet med dere var det mye flørting og tulling, ikke bare seriøse spørsmål om arbeid og når man ønsker seg barn.

En uke etter første kontakt avtalte vi å møtes, og første date hadde vi to dager etter det igjen. Syns det var veldig greit å gjøre det på den måten, så vi ikke bygde opp alt for store forventninger til hverandre før vi møttes. Hvis kjemien er der blir man jo uansett kjent på dater irl også, så hvorfor kaste bort ukesvis på nett? :rødme:

[Gjest petre]

Enig i at det er lurt å treffes fort. Opplevd det samme som deg, flere ganger. Men ved møte har det ikke vært noe mer. Kunne nok blitt fine vennskap, men var ikke ute etter det. Eneste jeg hadde litt mer seriøs nettprat med var han som nå er kjæresten min, uten at vi bedrev utspørring av hverandre vi heller. At kommunikasjonen funker er jo viktigere enn antall søsken

[Becka]

Hva med å snakke litt i tlf også først? Web cam?

[Thess84]

Etter min erfaring er det smartere å møte han tidlig enn å skrive i flere uker og tro han er helt super!

har brent meg på den der akkurat nå tror jeg!!

[Gjest Gjest]

Hva med å snakke litt i tlf også først? Web cam?

Ja, kan sikkert spare seg selv for mange unødvendige dater på den måten.

[Gjest Gjest_liza_*]

Hva med å snakke litt i tlf også først? Web cam?

Det ville jeg også gjort. For da kan man, hvis man er "heldig" avsløre en del ting.

Jeg har blant annet opplevd at midt i samtalen på web cam, så har nettdaten min plutselig og uten forvarsel forsvunnet fra skjermen. Greidde å avsløre senere at fyren var samboer, så det var nok hun som kom inn i rommet mens han snakket med meg.

Så heretter tar jeg "teknisk feil" med en klype salt.

[Gjest TS]

Takk for alle svar, skjønner selv at det er lurt å møtes raskt, for jeg er jo selvfølgelig klar over at det fort kan bli en nedtur i virkligheten. Men selv om jeg vet det er det skummelt hvor fort jeg begynner å "forestille meg ting i hodet mitt" og tenke at dette kan være det store. Har bare hatt kontakt med han i litt over en uke, men alt klaffer så utrolig bra. Vi har en så sinnsykt bra tone, masse flørting og tulling fram og tilbake, men også begynt å bevege oss inn på litt mer seriøse tema. Jeg vil på en måte ikke rushe det heller. Han har hintet frempå om å møtes uten å si det i klartekst, men jeg har ikke hatt mulighet også har det ikke blitt noe mer snakk om det konkret. Men det er klart at vi må få avtalt et møte relativt rask for å finne ut om det er den samme kjemien i virkligheten.

Men, i de tidligere tilfellene hvor jeg har møtt noen fra nettet har det bare vært helt plain komunikasjon i forkant og som nevnt ikke det store når vi har møttes.

Nå føler jeg virkelig at det er noe spesielt og ja, kall meg gjerne dum og naiv, har som sakt ikke så mye erfaring med nettdating, men har noen av dere opplevd å bli nesten betatt og helt oppslukt av noen dere ikke har møtt i virkligheten? Begynner nesten å lure på om det har klikka for meg?

Webcamera har jeg aldri prøvd og føler meg ikke komfortabel med så jeg vil heller møtes og ta det derfra. Men gudhjelpe meg, jeg er ute på tynn is her

[Anglofil]

Vel, jeg er motsatt. Da jeg nettdatet ville jeg at det skulle gå lang tid, mye fordi jeg ville bli bedre kjent med personen over nett. Personlig syntes jeg det var trygger da f.eks kjæresten og jeg møttes første gang, for da føltes det ut som vi kjente hverandre litt fra før.

Mvh Yvonne