Gjest Rattata Skrevet 9. mars 2010 #1 Skrevet 9. mars 2010 Hei, Sitter her og kjenneer litt på følelsene mine. Sluttet med p-pillen i Januar, noe jeg og samboer var helt enige i. Plutselig ville han ikke ha sex lengre, jeg tok det opp med han, og da sa han at han ikke hadde lyst på barn alikevel. OK sa jeg, og begynte med prevensjon igjenn. Nå sier han at han ikke vil gifte seg heller, noe jeg har fortalt han fra dag 1 at jeg ønsket. Han sa han ville gifte seg da han også.. Problemet mitt: Han elsker meg over alt på jord, har antakelig derfor tatt seg vann over hodet med å ville gjøre det jeg vil gjøre.. Men nå som tiden har gått og han har blitt trygg på meg, så har han liksom kommet med den ene og den andre beklagelsen for at han ikke vil. Han ser ingen mening i å gifte seg... Han er en oversystematiker, og føler ikke at det er tid for å få barn nå. Straks jeg tar opp et tema med han, så setter han seg i den svake posisjonen og bare beklager seg for å ikke være bra nok. Ingenting av han vil prøve engang. Han har et snev av sosial angst, fyrer seg opp av ingenting. Roper til mora for ingenting, samme med "stefaren". Ingenting er positivt, ALT er negativt. Han klarer heller ikke glede seg på mine vegner heller. Jeg ble så glad, fikk melding om at veninna mi skulle gifte seg... Da ble han helt på tuppa, og skjønte ikke hvorfor folk giftet seg!!! Helt idiotisk mener han... Jeg er så trøtt og lei! Er det noen som skjønner noe av dette? Jeg er egentlig en veldig glad og omgjengelig person...men føler jeg blir dratt ned i den pessimistiske verden.. Liker ikke engang det jeg har blitt! Er dette p-pille slutt, altså hormoner? Har jeg gått lei hele personen?
SymfoniBlomst Skrevet 9. mars 2010 #2 Skrevet 9. mars 2010 Jeg har hatt det akkurat likt med min kjære jeg og. Jeg ga beskjed om at jeg ville gifte meg fra start og jeg ville ha barn. (Han har barn fra før av) For han derimot så var det ikke så viktig å gifte seg og barn måtte jeg jo få. Så jeg ga klar beskjed, vil du ikke så har vi ingen fremtid heller. Jeg godtok heller ikke "vi får se" svar, for jeg skulle ikke investere verken eller i forholdet vårt om han ikke respekterte mine verdier. Min erfaring er å gi klar beskjed hvilke verdier du har i livet og spørre rett ut om det er noe han klarer å leve med. Svarer han ja (du merker om han mener det eller ikke), så rett fokuset på dagene som er. Finn på noe selv eller sammen med en positiv holdning. "Det blir ingen fremtid uten nåtid" er det et ordtak som sier. Slik som du føler det nå, tror jeg neppe du har lyst å få barn eller å gifte deg med denne mannen, og visa verca.. Han er negativ, du er/blir negativ og han fortsetter å være negativ. Er han bare sånn av person og du har innsett du ikke klarer å leve med det - så gidder du vel ikke dette? Det å forandre hans personlighet kan du bare glemme :-)
Gjest aldri Skrevet 9. mars 2010 #3 Skrevet 9. mars 2010 Jeg hadde ikke giddi og vært sammen med en sånn fyr som hadde trekt meg ned i den negative bobla han er i!!! og at han ikke plutslig ikke vil ha barn mer, og ikke gifte seg, kom deg bort;-) la han være mamma gutt;p . og pakk tinga og dyra dine om du har og reis og finn deg en som er glaaad i livet:D det er ikke sånn man skal leve livet!! tenk og mange det finnes der ute som ønsker det samme som deg!
Gjest Rattata Skrevet 9. mars 2010 #4 Skrevet 9. mars 2010 Jeg har hatt det akkurat likt med min kjære jeg og. Jeg ga beskjed om at jeg ville gifte meg fra start og jeg ville ha barn. (Han har barn fra før av) For han derimot så var det ikke så viktig å gifte seg og barn måtte jeg jo få. Så jeg ga klar beskjed, vil du ikke så har vi ingen fremtid heller. Jeg godtok heller ikke "vi får se" svar, for jeg skulle ikke investere verken eller i forholdet vårt om han ikke respekterte mine verdier. Min erfaring er å gi klar beskjed hvilke verdier du har i livet og spørre rett ut om det er noe han klarer å leve med. Svarer han ja (du merker om han mener det eller ikke), så rett fokuset på dagene som er. Finn på noe selv eller sammen med en positiv holdning. "Det blir ingen fremtid uten nåtid" er det et ordtak som sier. Slik som du føler det nå, tror jeg neppe du har lyst å få barn eller å gifte deg med denne mannen, og visa verca.. Han er negativ, du er/blir negativ og han fortsetter å være negativ. Er han bare sånn av person og du har innsett du ikke klarer å leve med det - så gidder du vel ikke dette? Det å forandre hans personlighet kan du bare glemme :-) Takk for svar Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i saken. Stiller litt dårlig, iom at jeg bor veldig langt fra familien min. Vi bor på hans hjemsted, jeg har fast jobb, i tillegg hund. Jeg lever i nuet, men han tillater meg ikke det. Han blir irritert når jeg skal på besøk til venninner, skjønner ikke hvorfor jeg oppsøker folk. Egentlig er han en flott kar, men har tilsynelatende veldig dårlig selvtillit. Han sier faktisk, og mener selv at han er en mye bedre person enn de fleste....han sier han er intelligent, noe jeg vet han er. Altså i form av å kunne matematikk o.l. Hva feiler det han, når han setter seg i et hjørne og pistrer straks jeg blir forbannet? Da er det bare synd på han! Ja, jeg må sikkert bare spørre han rett ut! Vil han ikke noe av delen, så går jeg faktisk.
Gjest Rattata Skrevet 9. mars 2010 #5 Skrevet 9. mars 2010 Jeg hadde ikke giddi og vært sammen med en sånn fyr som hadde trekt meg ned i den negative bobla han er i!!! og at han ikke plutslig ikke vil ha barn mer, og ikke gifte seg, kom deg bort;-) la han være mamma gutt;p . og pakk tinga og dyra dine om du har og reis og finn deg en som er glaaad i livet:D det er ikke sånn man skal leve livet!! tenk og mange det finnes der ute som ønsker det samme som deg! Jeg vil tro at det ligger mye i det du sier! Det er enkelt, men....har veldig stor samvittighet, og den må behandles før jeg klarer å såre han. Han har såret meg flere ganger, så det bør ikke ligge så dypt hos meg...
Gjest Gjest Skrevet 9. mars 2010 #6 Skrevet 9. mars 2010 Awww så destruktivt. Livet er for kort til å omgi seg med sånne. Du har jobb = flytting til eget bør gå greit. Ta tak og skaff deg det du ønsker deg. Som terapeuten sa til meg; Livet er et digert koldtbord og du bare går i sirkel rundt det uten å ta noe annet enn kalde poteter...
Gjest Rattata Skrevet 9. mars 2010 #7 Skrevet 9. mars 2010 Awww så destruktivt. Livet er for kort til å omgi seg med sånne. Du har jobb = flytting til eget bør gå greit. Ta tak og skaff deg det du ønsker deg. Som terapeuten sa til meg; Livet er et digert koldtbord og du bare går i sirkel rundt det uten å ta noe annet enn kalde poteter... Sant sant... Jeg har gått rundt og trodd jeg var gærn rett og slett. At jeg er så vanskelig å ha med å gjøre. Jeg er 30 år, ingen barn...ingen forpliktelser for denne fyren. Når skal det liksom bli min tur?
Gjest *smak* Skrevet 9. mars 2010 #8 Skrevet 9. mars 2010 Awww så destruktivt. Livet er for kort til å omgi seg med sånne. Du har jobb = flytting til eget bør gå greit. Ta tak og skaff deg det du ønsker deg. Som terapeuten sa til meg; Livet er et digert koldtbord og du bare går i sirkel rundt det uten å ta noe annet enn kalde poteter... Godt sagt!!
tinyme Skrevet 9. mars 2010 #9 Skrevet 9. mars 2010 Det kan høres ut som han er deprimert eller noe. Da er det ikke så mye du kan gjøre for han igrunn og det går nok ikke over av seg selv heller. Da trenger han nok hjelp i form av terapi. Dersom han ikke ønsker å ta tak i problemene sine og trekker deg ned også ville jeg nok gått fra han selv om det er hardt. Du kan ikke la han ødelegge din glede.
Gjest Rattata Skrevet 9. mars 2010 #10 Skrevet 9. mars 2010 Det kan høres ut som han er deprimert eller noe. Da er det ikke så mye du kan gjøre for han igrunn og det går nok ikke over av seg selv heller. Da trenger han nok hjelp i form av terapi. Dersom han ikke ønsker å ta tak i problemene sine og trekker deg ned også ville jeg nok gått fra han selv om det er hardt. Du kan ikke la han ødelegge din glede. Takk Jeg har begynt å lete etter bolig. Er veldig redd for hans reaksjon, føler på meg at han er ustabil. Det er så vondt!
tinyme Skrevet 9. mars 2010 #11 Skrevet 9. mars 2010 Lykke til dette går nok så bra Kanskje trenger han dette sparket for å få hjelp også. Du må uansett ta vare på deg selv og din lykke. Det er hardt å leve med noen som er deprimerte og får dem ikke hjelp er det nærmest umulig Håper du finner deg et nytt sted fort da
Gjest Rattata Skrevet 9. mars 2010 #12 Skrevet 9. mars 2010 Lykke til dette går nok så bra Kanskje trenger han dette sparket for å få hjelp også. Du må uansett ta vare på deg selv og din lykke. Det er hardt å leve med noen som er deprimerte og får dem ikke hjelp er det nærmest umulig Håper du finner deg et nytt sted fort da Har allerede fått informert nærmeste familie, og det er godt! Har begynt å lete etter plass å bo, slik at jeg kan gjøre som jeg vil...HERREGUD hvor jeg gleder meg til å få tilbringe tid sammen med vennene mine igjenn!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå