Angrer på hele greia

[Gjest Gjest_Anna_*]

Vi vurderte lenge å gifte oss i utlandet, med en vennefest når vi kom hjem, men vi har endt på et forholdsvis lite formelt bryllup i Norge med den nærmeste familien + venner tilstede. Blir 45 stk og har leid et sted der vi ordner mat og drikke selv. Nå merker jeg at jeg begynner å angre på hele greia. Hadde ikke invitasjonene vært sendt ut ville jeg foreslått at vi droppet hele tradisjonsbryllupet, og at vi bare stakk av, giftet oss, og fortalte det når vi kom hjem. Men det er jo litt sent nå da.. Grunnen til at jeg føler jeg angrer er fordi det er så uendelig mye stress og mas og styr. Alt må ordnes, bookes, bekreftes og lages, og jeg blir så utrolig stressa av det! Brudgommen er absolutt med å dra lasset, men det er jeg som er planleggeren av oss, så det meste henger på meg. Dvs, han gjør gjerne ting, men det er stort sett jeg som må fortelle han hva han skal gjøre..

Noen andre som sitter/har sittet med klumpen i halsen og kunne ønske de hadde gjort det på en helt annen måte? Det er 2 måneder til bryllupet vårt forresten.

[Terra1]

Hei.

Eg me må innrømme at eg sitt litt med samme følelse. Blir ikkje heilt enig med meg sjølv.

Vi he endt opp med eit stort bryllup på sunnmøre. Den bygda eg har vokst opp i. Kjem masse folk og 3 dagers bryllup. Har ihelga kjøpt kjole og endte opp med ein fantastisk kjole, men den var så mykje meir voldsom enn kva eg hadde tenkt. Alle ting eg sa eg skulle gjere enkelt, ser eg ikkje blir så enkelt no. Og det er utruleg mykje å planlegge. Trur nok eg får ein fantastisk dag, men har denne lille følelsen i magen at eg kanskje burde ha gifta meg enkelt og hatt ein stor fest seinare. Blir ikkje enig med meg sjølv.

Så forstår veldig godt kva du går gjennom. Eg er også sammen med ein som e flink til å gjere det eg seie, men det er eg som må planlegge. Og så blir han fort lei. Litt prat om bryllup så ser eg at han he tankane ein heilt anna plass. Han e opptatt av festen eigentleg:)

Låg å tenkte inatt at eg berre måtte slutte å stresse og ikkje planlegge for masse. Og berre glede meg. For det er vell det ein skal gjere??

[HoneyBunny]

Ingen skam å snu. Det er jo deres dag, og dere må gjøre det som føles rett. Ikke vits i å bruke en formue på en fest dersom dere heller vil gjøre noe annet. Jeg hadde i hvertfall ikke reagert negativt på det om jeg var invitert i bryllup og det ble avlyst fordi brudeparet "stakk av". Hadde hatt full forståelse for det. Men det er sikkert mye styr å ordne bryllup (jeg stakk av selv da jeg giftet meg, så det vet jeg ingenting om), og dere føler kanskje bare stresset pga. det. Når dagen kommer er stresset over, og dere kan nyte den. Lykke til med dagen og ekteskapet!

[Gjest gjest- silje]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å bare snu, når invitasjonene var sendt ut og det meste var ordnet. Jeg har også en familie som hadde reagert krafitg hvis jeg ombestemte meg så sendt i planleggingen!

[Gjest Gjest_Bøgga_*]

Ja forstår godt hva du mener, men for min del handler det ikke om selve bryllupet, men om valg av lokalet...det er en slitt og gammel gymsal, som jeg mister helt motet av! Uansett hva jeg gjør eller hvordan den pyntes, så vil gymsalen aldri komme til å se koslelig, romantisk og personlig ut...Invitasjonene er sendt ut, vi gifter oss om 3,5 mnd.

[Mara Jade]

Da ville jeg rett og slett byttet lokale! En slitt og gammel gymsal er jo ikke akkurat den settningen en har lyst på rundt bryllupet. Det finnes sikkert grendehus, losjelokaler eller noe annet koselig som ikke koster så mye dersom det er et budsjett å ta hensyn til?

[Gjest AnneShirley]

Med hele 3 1/2 mnd har dere faktisk mulighet til å gjøre noen endringer. Men da må dere bestemme dere raskt og så sette i gang.

Noen forslag.

1. Stikk til utlandet og gift dere før den oppsatte bryllupsdatoen og inviter vennene til samme dato -altså lag en "venne og familiefest" på datoen dere har invitert til.

2. Endre på den planlagte feiringen ved f.eks å bytte lokaler, invitere venner i tillegg osv.

Dette var bare et par kjappe ideer hentet fra løse lufta. Dere vet selv best hva dere egentlig vil og hvordan dere kan få det til.

[Gjest Gjest_Anna_*]

For vår del er det egentlig ingenting feil, lokalet er nydelig, kjolen det samme, maten er fra favorittrestauranten.. Jeg håper dette bare er en "nødvendig" fase jeg/vi må gjennom, det er rett og slett veldig mye mer jobb enn jeg trodde. Har aldri tenkt på hvor mye som ligger bak når jeg har vært i bryllup, tipper jeg blir en enda mer takknemlig bryllupsgjest i fremtiden enn jeg har vært tidligere.

[Gjest hare]

jeg hadde ikke reagert ett sekund om jeg fikk avlysning på en invitasjon i nogenlunde grei tid.

hadde bare synes det var helt forståelig og litt tøft at brudeparet stakk av og heller tok en vennefest siden:=)

jeg hadde sendt en sms "vi avlyser hele bryllupsfesten og stikker til utlandet istedet. vi sees til vennefest".

[Gjest Gjest]

Har man sendt ut invitasjoner, nærmer man seg det punktet hvor det er en skam å snu... Å bytte lokale er en ting, men å avlyse fordi det er mer jobb enn man trodde eller man har tatt valg man i ettertid er misfornøyd med blir for dumt. Hadde jeg opplevd at noen avlyste bryllup av sånne grunner, ville jeg synes det var useriøst og umodent. Voksne mennesker bør klare å stå for og leve med valg de selv har tatt. Og at det er mye jobb å arrangere et stor bryllup, burde vel ikke komme som noen overraskelse...

[lilleGrethe]

Jeg tror nok det er litt sent å angre seg 2mnd før, etter at invitasjonene er sendt ut. Og det er vel ikke nødvendigvis så mye mindre jobb å endre på alt nå?

Hva med å engasjere familie / venner litt mer? Er det noe du kan delegere? Hvis du føler det blir mye å organisere, kan det godt hende at litt hjelp og oppmuntring rett og slett er det du trenger. Lykke til!

[Gjest Snart Frue]

Ja forstår godt hva du mener, men for min del handler det ikke om selve bryllupet, men om valg av lokalet...det er en slitt og gammel gymsal, som jeg mister helt motet av! Uansett hva jeg gjør eller hvordan den pyntes, så vil gymsalen aldri komme til å se koslelig, romantisk og personlig ut...Invitasjonene er sendt ut, vi gifter oss om 3,5 mnd.

Hva med å kle inn hele gymsalen med hvitt stoff? Tak og vegger og sette inn pene lys? Masse fint å finne på nett..og trenger ikke bli så dyrt heller..

[Gjest Gjest]

For vår del er det egentlig ingenting feil, lokalet er nydelig, kjolen det samme, maten er fra favorittrestauranten.. Jeg håper dette bare er en "nødvendig" fase jeg/vi må gjennom, det er rett og slett veldig mye mer jobb enn jeg trodde. Har aldri tenkt på hvor mye som ligger bak når jeg har vært i bryllup, tipper jeg blir en enda mer takknemlig bryllupsgjest i fremtiden enn jeg har vært tidligere.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, sitter noen ganger med samme følelse selv. Gud så godt det hadde vært med en bryllupsplanlegger som ordnet ALT!

Men jeg tror at når dagen endelig kommer, og alt er på plass så kan jeg senke skuldrene (velfortjent) og se alt gå på skinner..

Men det er mer styr enn det jeg forestilte meg.. alt må bookes, og bekreftes og plutselig er det endringer osv osv.. mye å holde styr på i en allerede travel hverdag.

Men jeg er en veldig kontrollfreak da, vil at alt skal være perfekt.. nesten så jeg avholder audition ifht band og sangere nå om dagen...vil ikke ende opp med noe tragisk.

Men er det noe spesielt du synes er spesielt mye stress?

[Sofia]

Bryllupsnerver tenker jeg på her. Det er mye som må gjøres og jeg kjenner jeg tenker mye bryllup nå. Men så er det jo bare 5 uker igjen til jeg skal i "ilden". Nå har jeg drømt at jeg møtte opp i kirken uten sminke.. og at fotografen var syk, og at all vinen var borte når vi kom i lokalet.. og jeg vet ikke hva!!

Det er mye som skal gjøres men trådstarter har fortsatt god tid synes jeg. Gjør litt når du føler for det. Skriv ferdig bordkort, lag sanger, kjøp pynt til bordene etter hvert. Ta en runde en ettermiddag og kjøp inn duker og servietter, lys og slikt. Det er bare at du kommer igang så kan du hele tiden krysse ting av på listen. Det er en god følelse og vil gi mindre stress tror jeg.

Vi har planlagt godt og jeg har ikke følt stress..enda. Men har litt nerver men gleder meg så mye at jeg prøver å ikke tenke negativt om noe. Eller som min tilkommende svigermor sa, sålenge selve vielsen i kirken går bra så kommer resten av "seg selv"... og gift blir vi, okke som!

[Gjest Gjest_mia_*]

Hurra! Jeg er ferdig med mitt stressende bryllup! Jeg leste denne tråden kun for å mimre.

Jeg hadde også et lite tradisjonelt bryllup med 50 gjester. Det ble utrolig mye å planlegge og en ganske heftig logistikk i og med at stedet var så øde. 90% av planleggingen falt på meg. Jeg var utrolig lei, spent og stresset fram til selve dagen. Da lot jeg det stå til, og selv om det ble en del "kriser" på selve dagen ble det en minneverdig opplevelse i et konsept som passet oss.

Om det var verdt strevet? Jeg ville mye heller hatt fullt fokus på selve vielsen, og kun hatt noen få til stede. Det som jeg husker mest i dag er stresset, men også endel komiske episoder.

Tipset mitt til andre som skal gifte seg er at man holder det på et stressnivå som man vet at man kan takle. Og at man husker at man gjør dette for seg selv og ikke for eventuelle gjester.