Dere som har studert sosiologi

[Gjest Gjest]

Var det vanskelig å få jobb? Jeg har så lyst å studere dette, men er redd for å ikke få jobb etterpå.

[snigish]

Ut fra mitt ærlige og egenopplevde ståsted og situasjon, så vil jeg si at ja det er veldig vanskelig å få relevant jobb etter utdannelsen, særlig hvis en bare har en bachelor som jeg har (som jeg skal komme tilbake til..) Mens de på universitetet selv sier at ; "ååå, sosiologer ja, de er som poteten, ergo de kan brukes til meste", men videre vil de ikke ut med tall, prognoser eller noe spesifikk veiledning med tanke på hvordan en i så fall skal finne, og ikke minst få disse fantastiske jobbene som de snakker så lyst om. Beklager så mye hvis jeg høres bitter ut, men man blir det av å gå 9 måneder etter endt utdannelse utenom noe som helst napp på en relevant jobb, og nei, da snakker jeg ikke administrasjons leder eller super-duper konsulent stillinger, kun helt vanlige førstekonsulent o.l. type stillinger..

Som du sikkert har skjønt, så har ikke verden smilt til meg etter en endt bachelor i sosiologi, og jeg har selv tenkt at dersom jeg visste det jeg vet i dag om både sosioligen i seg selv og om min fremtidige situasjon, ja da ville jeg tenkt meg godt om tror jeg.. Og selvfølgelig er det nok slik at siden jeg kun har en bachelor så hjelper ikke det så mye på saken det heller. Som i de fleste andre utdannelser, så vil det nok lønne seg å satse på en master, men igjen bare så du er advart, tror selv ikke da at de såkalte drømmejobbene vokser på trær..

Så kan en jo spørre om hvorfor jeg da bare tok en bachelor.. Det har seg nemlig slik at jeg ble aldri, og da mener jeg never ever, revet med, brent for eller elsket sosiologi, nettopp fordi det jeg fikk inntrykk av alle som jeg snakket med det om, det jeg leste om det og det jet hørte om studiet, var jo bare helt totalt feil. Du tror sikkert kanskje at sosiologi er driiit spennende og interessant, og tar opp masse relevante og ferske temaer som foregår i samfunnet? Neida, det vi heller brukte tiden på, var å høre på tørre forelesninger om alle disse fantastiske teoretikerne som Durkheim, Weber, Marx osv. og deres teorier som er flere hundre år gamle.. Missforstå meg rett, selvfølgelig er det viktig å få et godt basisgrunnlag, men å gnåle om de samme inn og ut i tre år, når en heller kunne ha lært oss hvordan vi faktisk skal bruke disse teoriene og forsåvidt andre teorier i dagens samfunn..

Jeg tenkte hvert semester at ja, neste semester bli bedre, da skal jeg endelig få lære de viktige og relevante tingene, men semesteret kom og den gode og dagsaktuelle diskusjonen utble.. Og tilslutt satt jeg der på siste semester og skrapte sammen en dugelig bachelor oppgave.. Ikke lot jeg meg skremme at av vi var en klasse på 80 stk. men at etter allerede første semester så hadde 40-50 stk byttet over til andre fag.. ikke en gang når vi begynte på andre året, og at vi bare var ca 25 stk fra den orginale gruppen skremte meg.. Og til slutt satt vi der, rundt 6-7 fra den orginale klassen, og kanskje rundt 10 stk. som hadde hoppet på senere, og skulle til å skrive bacheloroppgaven. Valget var derfor enkelt når vi da skulle søke på master, jeg orket ikke mer.. For det eneste de ansatte på universitetet er interessert i at du bryr deg om, er hvorvidt du blir en god forsker eller ikke. For du er herved advart, det virker som de alle tror at alle som begynner på sosiologi skal bli forskere hele gjengen, og jeg har en liten mistanke om at det spilte en ørliten del kan man si, i hvorfor så mange sluttet på sosiologi.

Puuh.. Off, jeg føler meg jo egentlig en anelse små-stygg både mot deg, sosiologi og de som har tatt faget, men du spør som sagt hvordan det oppleves for den enkelte som har tatt det.. Og da gir jeg deg det svaret som jeg ønsker at noen kunne ha gitt meg når jeg stod ved det veiskillet som du står ved nå, for jeg tror jeg kanskje hadde valgt litt anderledes. For jeg har som sagt opplevd og kjent på den følelsen som kommer når en ikke føler seg verdsatt for den utdannelsen og kunnskapen en besietter, og kjent hvordan det gnager på deg og inn til beinet, og ikke minst hva den gjør med psyken..

MEN, på tross av min opplevelse, så vil jeg råde deg til å gjøre det DU har lyst til å gjøre uansett.. Det som er rett for noen, er totalt feil for andre, og hvordan kan jeg vite om sosiologi er rett for deg? Det kan bare du selv vite, men som sagt det er godt å ha et bredt og realistisk bilde av hele den potensielle sitasjonen, og ikke bare det rosenrøde bilde som ble malt for meg..

Hva enn du velger, du får ha masse lykke til og så skal du nok se at det er nok en og annen sjel der ute i KG som er utdannet i sosiolgi, og elsker det, og kan gi deg et helt annet bilde enn det jeg har malt :gjeiper:

[Britt Banditt]

Det er mye sant i det snigish sier, det er veldig vanskelig å finne en relevant jobb.

[Gjest Gjest_Belle_*]

Innenfor hva er det man jobber når man har studert sosiologi da?

Førstekonsulent og administrasjon?

Innenfor hva da?

[ninuska_]

Jeg har en venninne som har student sosiologi - hun har derimot tatt master og da ble tilbudene betydelig bedre. Med tilbudene, så betyr det ikke at jobbene hagler etter deg - du må ut og markedsføre deg selv, by på deg selv.

Akkurat nå har jeg en annen venninne som går sosiologi - hun syns det var veldig tørt i starten, men når de var gjennom de obligatoriske, ble det bedre. Tør jeg spørre hvor du gikk sosiologi? Min venninne er ganske fornøyd - det er selvfølgelig tørt til tider, men hun har ikke opplevd at de ikke blir lært å bruke teorier eller at det er temaer som er langt vekk fra dagens samfunn. Det eneste hun er irritert over er at de hele tiden banker inn i hodet deres at alle skal bli forskere - noe hun ikke har planer om Man kan jo velge mange retninger innenfor sosiologien? F.eks organisasjon og arbeidsliv; gruppeprosesser, lagutvikling og deltagelse; familie og barndomssosiologi.

Det er sikkert ikke lett å få jobb med bachelor - men det har vel noe med at arbeidslivet i stor grad krever at man har en master for tiden, at man spesialiserer seg i det man skal drive med. Man får ikke drømmejobben med en eneste gang; man må opparbeide seg til den jobben i tilnærmet alle yrker.

Endret 9. mars 2010 av ninuska_

[Gjest Gjest]

Ut fra mitt ærlige og egenopplevde ståsted og situasjon, så vil jeg si at ja det er veldig vanskelig å få relevant jobb etter utdannelsen, særlig hvis en bare har en bachelor som jeg har (som jeg skal komme tilbake til..) Mens de på universitetet selv sier at ; "ååå, sosiologer ja, de er som poteten, ergo de kan brukes til meste", men videre vil de ikke ut med tall, prognoser eller noe spesifikk veiledning med tanke på hvordan en i så fall skal finne, og ikke minst få disse fantastiske jobbene som de snakker så lyst om.

Så kan en jo spørre om hvorfor jeg da bare tok en bachelor.. Det har seg nemlig slik at jeg ble aldri, og da mener jeg never ever, revet med, brent for eller elsket sosiologi, nettopp fordi det jeg fikk inntrykk av alle som jeg snakket med det om, det jeg leste om det og det jet hørte om studiet, var jo bare helt totalt feil. Du tror sikkert kanskje at sosiologi er driiit spennende og interessant, og tar opp masse relevante og ferske temaer som foregår i samfunnet? Neida, det vi heller brukte tiden på, var å høre på tørre forelesninger om alle disse fantastiske teoretikerne som Durkheim, Weber, Marx osv. og deres teorier som er flere hundre år gamle.. Missforstå meg rett, selvfølgelig er det viktig å få et godt basisgrunnlag, men å gnåle om de samme inn og ut i tre år, når en heller kunne ha lært oss hvordan vi faktisk skal bruke disse teoriene og forsåvidt andre teorier i dagens samfunn..

Jeg tenkte hvert semester at ja, neste semester bli bedre, da skal jeg endelig få lære de viktige og relevante tingene, men semesteret kom og den gode og dagsaktuelle diskusjonen utble..

Vet du, du får så sagt det!!!

Akkurat samme gnålet har jeg hørt, jeg har statsvitenskap!! Vi kunne brukes til såååå mye, det var ikke måte på, og utdanningen var jævla bra! Foreleserne nevnte aldri at man kunne risikere å ende opp i kassa på rimi! Skulle faen meg ha saksøkt de, men men!

Det samme skjedde på mitt studium også, lærte mye om sosialismen, max weber og byråkratiet, osv. Greit nok at det er greit å vite, men dette er jo faen meg 200 år siden det ble skrevet. SÅnn er samfunnsvitenskapen, den er ikke blitt noe fornyet enn den før kristi fødsel, hehe.

Nei, ikke studer sosiologi. Faget er nok veldig spennende, men på jobbfronten kommer du til å bli råskuffet. Det samme med statsvitenskap. Skal du ha et lite håp, må du ha master, og til og med det er vanskelelig å slenge på bordet i disse tider. f

[Sapree]

Det kan være smart å kombinere med andre fag, da feks å ta litt mer "nyttige" fag som frie poeng feks økonomi, ledelse osv. Vet om folk som tar feks to forskjellige mastere, ulempen er at det er endel skolegang.

[snigish]

Til Gjest; Hehe, godt å se at de ikke bare er meg som har hatt litt dårlige opplevelser ang. samfunnsfag..Kan jeg spørre om du har fått deg relevant jobb, eller studerer du enda?

Og når det gjelder hvilke stillinger jeg ihvertfall har søkt på, så går det en del i førstekonsulent stillinger i omtrent alle etater og offentlige organer som eksisterer.. Utenom det har jeg jo selvfølgelig søkt på en del andre type stillinger innenfor personal, adm.,og ulike typer rådgiver stillinger som ang. type samfunnsfagsrelaterte områder.. Men også her ligger det et stort problem for samfunnsfag vil jeg tro, nettopp ved tanke på at en ikke vet hvilke stillinger en kan søke på og hva en er kvalifisert for, fordi de bl.a. som nevnt ikke er så dyktige med å fremlegge ulike karrieremuligheter, og også fordi samfunnsfag utdannelser i seg selv er nok ganske generelle utdannelser, som ikke gir en en spesifikk yrkestittel eller spesfikke stillinger, slik som f.eks. en lege har.. Men igjen, det kan jo også være fordel for dem som klarer å vinkle det til sin fordel..

[Gjest Gjest_Live_*]

Det virker på meg som om dere som studerer sosiologi ikke gjør det for å få en bestemt jobb innenfor et bestemt felt. Men fordi dere har lyst til å studere sosiologi. Også ender dere opp i jobber som krever mye mindre og helt anderledes utdannelse.

Jeg og en kollega har så og si samme jobb som førstekonsulenter i en statlig etat. Hun er utdannet sosiolog og har studert lenge og har høyt studielån. Jeg har vært sekretær og tatt noen administrasjonfag på BI.

Hva er vitsen med å ta en lang utdannelse bare for å ende opp i jobb som man kan få med mindre utdannelse? Man må da være veldig glad i sosiologi og bare ville studere det eller?

[Tabris]

Hva er vitsen med å ta en lang utdannelse bare for å ende opp i jobb som man kan få med mindre utdannelse? Man må da være veldig glad i sosiologi og bare ville studere det eller?

Jeg studerer mitt fag (religion) hovedsaklig på grunn av interesse. Jeg vet at det er vanskelig å få en jobb innenfor det, men har jobberfaring fra helt andre felt som jeg kan falle tilbake på.

[ninuska_]

Det kan være smart å kombinere med andre fag, da feks å ta litt mer "nyttige" fag som frie poeng feks økonomi, ledelse osv. Vet om folk som tar feks to forskjellige mastere, ulempen er at det er endel skolegang.

Min venninne kombinerte sosiologi med psykologi, og hun har ikke hatt noen problemer med å finne jobb - men selvfølgelig er det forskjellig for mennesker. Og det er kanskje forskjellig hvor mye krefter en bruker i å søke etter jobb?

Hva er vitsen med å ta en lang utdannelse bare for å ende opp i jobb som man kan få med mindre utdannelse? Man må da være veldig glad i sosiologi og bare ville studere det eller?

Jeg studererer samfunnsvitenskapelige fag for jeg interesserer meg for det - jeg kunne aldri valgt noe annet. Nå studerer jeg i retning av bedrift og organisasjon, men jeg studerer fordi jeg vil lære. Om du får lik jobb som meg, og du ikke har et ønske om å lære, så får det være opp til deg

Endret 10. mars 2010 av ninuska_

[Gjest Samfunnsfagfella]

Jeg har også gått i samfunnsfagfella Heldigvis fant jeg ut det så tidlig som i høst, og dette er mitt første år som student, da jeg fullførte videregående i fjor. Fullfører året, så ser jeg fram til å begyne på et mer givende studium til høsten, som ender i jobb og ikke arbeidsløshet

[ninuska_]

Jeg har også gått i samfunnsfagfella Heldigvis fant jeg ut det så tidlig som i høst, og dette er mitt første år som student, da jeg fullførte videregående i fjor. Fullfører året, så ser jeg fram til å begyne på et mer givende studium til høsten, som ender i jobb og ikke arbeidsløshet

Hva er det du studerer?

[Gjest Samfunnsfagfella]

Hva er det du studerer?

Hei

Jeg studerer sosialantropologi... Trodde jeg skulle lære om faktiske forhold, og ikke teorier om hvordan det er i det og det samfunnet. Noe går greit, og noe er til og med -litt- interessant, men jeg må se det store bildet, og dette er absolutt ikke noe jeg kan fortsette med. Men jeg tar det som en erfaring, lærer studieteknikk og får jo 2 sp jeg kan få glede av senere!

Tenke bare jeg skulle komme tilbake til TS, med en liten kommentar. Det er viktig å huske på at du kan få innspill av sosiolog i mange andre studier og. Og da vil jeg regne med at det er mer relevant. Et helt vilkårlig eksempel: Studerer du organisasjon og ledelse, vil du få innspill av f.eks sosiologi i arbeidslivet. På samme måte som sykepleiestudenter har innspill sosialantropologi og psykologi Med mindre det er sosiolog du vil bli da...

[Gjest Gjest]

Er det gode sjanser for å få jobb i NAV for sosiologer? Jeg er bare nysgjerrig; jeg selv er verken sosiolog eller aktuell for stillinger innen NAV.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner i hvertfall en som har fått jobb i NAV etter å ha tatt sosiologi.

[Vanya]

Generelt - jeg ville ikke valgt studiet, med mindre jeg hadde store ambisjoner om å kombinere det med annen utdanning (fag som juss, økonomi og ledelse kan være aktuelle her).

Problemet er at man ender opp med mange enkeltemner, og lite konkret kompetanse. Jeg har for eksempel 2,5 år psykologi (til våren), noe samfunnsøkonomi, sosialantropologi og filmvitenskap i tillegg til journaliststudier (fullførte disse). Noen av fagene tok jeg parallelt med sistnevnte, det er grunnen til at jeg har en del løse enkeltemner. Siden jeg sikter meg inn på et kreativt yrke går det greit, men det er lite sannsynlig at jeg vil få noen høyere stilling innen ledelse med mindre jeg fordyper meg innen enten økonomi eller psykologi, som jeg nå planlegger å gjøre. Og nei - jeg har ingen store ambisjoner om å bli leder, mellomlederstillinger er nok mest aktuelle, og der hadde jeg neppe trengt mye mer utdannelse.

Grunnen til jeg tar flere fag, er fordi jeg vil være sikret mest mulig kompetanse, og dermed stå friere, om noen år. Som ninuska sier, er det fullt mulig å få jobb med sosiologi, men da bør du kombinere det med andre emner, og jeg har inntrykk av (merk at dette er min subjektive vurdering) at mange ender opp med jobber som ikke tilsvarer antall år med utdannelse. Man bør vel også gjerne ha mastergrad i faget, da er man oppe i 5 år utdannelse.

Ei venninne av meg studerte 2 år sosiologi, 1 år sosialantropologi og 3 år ledelse. Hun jobber nå som kulturkonsulent (tror jeg stillingen het) i kommunen. Du får nok jobb, men om den er relevant, og verdt alle årene med utdanning, er mer usikkert. Personlig ville jeg tenkt meg om en gang eller tre før jeg satset på noe såpass usikkert.

Endret 16. mars 2010 av Vanya

[ninuska_]

Som ninuska sier, er det fullt mulig å få jobb med sosiologi, men da bør du kombinere det med andre emner, og jeg har inntrykk av (merk at dette er min subjektive vurdering) at mange ender opp med jobber som ikke tilsvarer antall år med utdannelse. Man bør vel også gjerne ha mastergrad i faget, da er man oppe i 5 år utdannelse.

 

Ei venninne av meg studerte 2 år sosiologi, 1 år sosialantropologi og 3 år ledelse. Hun jobber nå som kulturkonsulent (tror jeg stillingen het) i kommunen. Du får nok jobb, men om den er relevant, og verdt alle årene med utdanning, er mer usikkert. Personlig ville jeg tenkt meg om en gang eller tre før jeg satset på noe såpass usikkert.

Jeg er helt enig i at man må kombinere emner når man går en samfunnsvitenskapelig bachelor. 

Jeg syns det er dumt at så mange hiver seg inn i studier; ja, jeg har jo hevet meg inn i studie selv med basis i egne interesser, men jeg har en tanke om hva jeg ønsker å jobbe med senere, og av dette planlegger jeg min utdanning - det er mange som kun tar masse fag for å ta fag - studerer kun for å studere. Man må sette seg ned og tenke over hva man egentlig vil - hva man ønsker å satse på - ikke bli ferdig utdannet og stå der uten peiling på hvor man skal gjøre av seg, hvor din kompetanse kan være nyttig eller hva man vil.

Man må undersøke litt hvilke tilbud som finnes, forhøre seg rundt i ulike bedrifter som man synes er spennende hva de er ute etter. Send en mail og spør om du er kvalifisert for en stilling med bakgrunn i sosiologi f.eks. Jeg har opplevd at spørsmål blir tatt veldig godt imot. Prøv å jobb frivillig i en relevant organisasjon ved siden av studiene - dette teller veldig mye på CVen. Til slutt ville jeg stilt spørsmålet "Hva er det jeg vil med denne utdannelsen?" - hvis jeg ikke klarer å svare på dette, så hadde jeg tenkt meg om i allefall

Endret 18. desember 2015 av ninuska_

[Vanya]

Jeg er helt enig i at man må kombinere emner når man går en samfunnsvitenskapelig bachelor. Jeg har selv psykologi og sos.ant, med bakgrunn i bedrift, organisasjon og kommunikasjon av den grunn at jeg føler man må ha tverrfaglig kompetanse - og jeg føler selv at jeg får mer oversikt og mer kompetanse i jobbtypen jeg ønsker å sikte meg inn på. Jeg skal selvfølgelig fordype meg i det ene eller det andre (jeg dras litt i begge retninger, men det er heldigvis bittelitt tid igjen før jeg må bestemme meg) - men uansett hvilket felt jeg velger, vil det ha stor relevans fra det andre feltet. Jeg vil få bruk for begge uansett hvilken fordypning jeg velger.

Jeg syns det er dumt at så mange hiver seg inn i studier; ja, jeg har jo hevet meg inn i studie selv med basis i egne interesser, men jeg har en tanke om hva jeg ønsker å jobbe med senere, og av dette planlegger jeg min utdanning - det er mange som kun tar masse fag for å ta fag - studerer kun for å studere. Man må sette seg ned og tenke over hva man egentlig vil - hva man ønsker å satse på - ikke bli ferdig utdannet og stå der uten peiling på hvor man skal gjøre av seg, hvor din kompetanse kan være nyttig eller hva man vil.

Man må undersøke litt hvilke tilbud som finnes, forhøre seg rundt i ulike bedrifter som man synes er spennende hva de er ute etter. Send en mail og spør om du er kvalifisert for en stilling med bakgrunn i sosiologi f.eks. Jeg har opplevd at spørsmål blir tatt veldig godt imot. Prøv å jobb frivillig i en relevant organisasjon ved siden av studiene - dette teller veldig mye på CVen. Til slutt ville jeg stilt spørsmålet "Hva er det jeg vil med denne utdannelsen?" - hvis jeg ikke klarer å svare på dette, så hadde jeg tenkt meg om i allefall

Stiller meg veldig bak dette. Det er mange flinke studenter på sosialantropologi, men spør man dem hvilken jobb de ønsker å ende opp i, får man som regel vage svar. Det samme gjelder motivasjonen for å studere - det kan virke som om en del begynner der, fordi de ikke har noen anelse om hvor de vil ende, og fag som sosiologi/sosialantropologi kan anvendes til alt. Ja, det kan det, og det er noe av hovedproblemet! Oftest er det noen som har mer spesialisering innen det feltet man vil inn i, og vips...

Derfor, som du sier, bør man ha interesse nok for sin egen karriere til å ta en telefon eller to til arbeidsgivere for å høre hvilke kvalifikasjoner de verdsetter. Når man leser på UIO's websider kan man få inntrykk av at man kan jobbe innen alt fra medier og kommunikasjon til offentlig og privatsektor, men for å si det sånn; jeg har jobbet i en del redaksjoner nå, og jeg har møtt på et fåtalls studenter som har studert sosiologi/sosialantropologi. Sånn jeg kjenner bransjen er det steinhardt å komme inn selv med journalistutdanning, så at Universitetet beskriver sånne ting i så vage ordlag reagerer jeg faktisk litt på...

Ellers, som du sier, frivillig arbeid er alltid positivt. Hun venninna mi jobbet en del i Røde Kors, og jeg har selv vært tilknyttet Dyrebeskyttelsen. Deltakelse i studentaktiviteter er også positivt, egentlig, alt som tyder på at man har initiativ er positivt.

For øvrig, jeg skjønner godt de som vil studere sosialantropologi. Det er definitivt det mest interessante faget jeg har tatt, og skulle jeg valgt utelukkende med utgangspunkt i interesser, hadde jeg gått for master i det. Men jeg vet at jeg antakeligvis vil få lite igjen for det, så jeg har droppet både det og litteraturviterdrømmene mine... Jeg ble ganske sjokkert da ei jeg kjenner som snart er ferdig med master i litteratur og som skulle ta opp boliglån med typen, ikke ble inkludert i regnestykket, fordi banken mente det var så vanskelig for henne å få relevant jobb. Men, når jeg tenker meg om, kjenner jeg vel 4-5 litteraturvitere, og ingen av dem jobber med noe relevant. De fleste frilanser for medier, reiser en del, og jobber litt med forskjellige konsulenttjenester.

Ninuska: Nå ble jeg litt nysgjerrig, har du lyst å fortelle hvilke fag du tenker å fordype deg i, og hvordan jobbmulighetene er innen det? Kanskje noe jeg kan anbefale for venninnen min, hun vurderer å videreutdanne seg.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Stiller meg veldig bak dette. Det er mange flinke studenter på sosialantropologi, men spør man dem hvilken jobb de ønsker å ende opp i, får man som regel vage svar. Det samme gjelder motivasjonen for å studere - det kan virke som om en del begynner der, fordi de ikke har noen anelse om hvor de vil ende, og fag som sosiologi/sosialantropologi kan anvendes til alt. Ja, det kan det, og det er noe av hovedproblemet! Oftest er det noen som har mer spesialisering innen det feltet man vil inn i, og vips...

Derfor, som du sier, bør man ha interesse nok for sin egen karriere til å ta en telefon eller to til arbeidsgivere for å høre hvilke kvalifikasjoner de verdsetter. Når man leser på UIO's websider kan man få inntrykk av at man kan jobbe innen alt fra medier og kommunikasjon til offentlig og privatsektor, men for å si det sånn; jeg har jobbet i en del redaksjoner nå, og jeg har møtt på et fåtalls studenter som har studert sosiologi/sosialantropologi. Sånn jeg kjenner bransjen er det steinhardt å komme inn selv med journalistutdanning, så at Universitetet beskriver sånne ting i så vage ordlag reagerer jeg faktisk litt på...

Ellers, som du sier, frivillig arbeid er alltid positivt. Hun venninna mi jobbet en del i Røde Kors, og jeg har selv vært tilknyttet Dyrebeskyttelsen. Deltakelse i studentaktiviteter er også positivt, egentlig, alt som tyder på at man har initiativ er positivt.

Helt enig med deg! Jeg tror mange begynner på noe av ren interesse, og så hører de potetargumentet universitetet kommer med, og tenker at da er jo tusen mulige jobber der ute, så da går det sikkert greit. Det er lett å stikke hodet i sanden i begynnelsen av et studieløp. Men det virker som om mange ikke forstår at som potet må man selv vise at man kan bruke kunnskapene sine til å utføre jobben på en god måte for å få den - ellers får noen andre, med en mer spisset utdannelse, stillingen.

Det går an å få relevante stillinger som samfunnsviter eller humanist, men det krever at man arbeider målbevisst mot det fra begynnelsen av studiet; deltidsstillinger på bunnen av rangstigen, relevant frivillig arbeid i f.eks. studentorganisasjoner, nettverksbygging, stud.ass.-stillinger, osv. Hvis man ikke har gjort noe annet enn å studere faget sitt, er det litt sent å klage på at arbeidsmarkedet er vanskelig når man står der som ferdigutdannet.

Noen ganger tenker jeg at det er synd at de som hadde hatt mest nytte av å tenke CV-messig er de som gjør det minst. (Det ironiske er jo at fokuset er enormt i eks. økonomibransjen, selv om man omtrent er sikret en ok jobb etter studiet.) Jeg tror at mange på frie fag ville hatt det langt enklere i jobbsøkningen om det var en kultur for å fokusere på at man også må bygge seg opp en slags erfaringsportefølje i løpet av studietiden.