Jeg er blitt den svarte får i familien...

[Candy]

For noen uker siden flyttet jeg hjemmenfra. Jeg flyttet inn i et hus til ei i familien min.Jeg er dagmamma for ungene hennes, så da er det så greit å bo der.

Vel mamma synes ikke dette er greit, hun misliker personen jeg bor sammen og sier jeg er ego som flyttet. Familien min baksnakker meg og hun jeg bor sammen med og sier ting de ikke vet om fordi de ikke ser det, men tror det.

Mamma kaller kjæresten min for psykopat og alt er bare forferdeli!!!!! Han har vært borti politiet, ikke noe alvorlig, men i min familie skal alt liksom være så perfekt og prikkfritt.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

De sier fordi om jeg er 18 kan jeg ikke gjøre som jeg vil... jeg har ikke privatliv i følge pappa.... ja......

Jeg flytter IKKE tilbake fordi jeg stortrives!!!

FORSLAG??

[ Dette Innlegg er endret av: Candy den 2002-04-29 09:55 ]1212[ Dette Innlegg er endret av: Candy den 2002-04-29 12:22 ]

[Amarone]

Auda. Høres ut som du har fått det kjedelig med familien din. Naturligvis har du rett til privatliv, også FØR du er 18!!!! Og du er myndig, så du kan gjøre hva du vil og det du synes er rett. Det eneste spørsmålet er vel om du kan forsørge deg selv? Du kan ta opp lån i Lånekassen om du trenger det.

Håper familinen din og du kommer overens etterhvert.

Amarone

[OppNed]

Hei du

Jeg lurte litt på hvordan du greier å kombinere det å være dagmamma med det å være student. Det hørtes litt komplisert ut...

Når det gjelder denne familien din:

Kanskje de er mer opptatt av at DU skal få det beste ut av livet ditt enn at alt skal være perfekt for dem (kanskje...). Hvis det er tilfelle, så vil det muligens gå noen år før du ser dette fra den vinkelen.

Nå aner ingen her inne hvilken familie du har i ryggen, men jeg vet at mine ville ha reagert veldig negativt på en hvilken som helst plett på et hvilket som helst rulleblad De ville blitt bekymret og engstelig, rett og slett. De ville blitt bekymret for at jeg ikke prioriterte studier hvis jeg flyttet ut og tok en dagmammajobb i tillegg også...Egentlig så ble de bekymret for hver minste lille ting, når jeg tenker meg om...lenge etter at jeg fylte 18. Men de var (er) veldig glade i meg. Kjempeglade. Noe som er en stor ting, når jeg i tillegg kjenner mennesker som hadde foreldre som tilsynelatende ikke brydde seg i det hele tatt.

Med andre ord så kan det kanskje tenkes at det du ser på som bølling rett og slett er at de er glade nok i deg til å bry seg om hva du driver på med.

Du er 18? Da kan du nok gjøre stort sett hva du vil. Men du er vel også da forberedt på å ikke få økonomisk oppbacking hjemmefra i tillegg.

good luck

Maiken

[Candy]

Hei!

Ja jeg vet at mamma og de er glade i meg.. men de kan ikke bestemme over meg og si at jeg skal flytte hjem igjen...

Jeg står opp om morgenen og sender barna på skolen. Så går jeg selv på skolen. Bestemoren til barna kommer over og er der til jeg kommer hjem fra skolen. Så er barna ute å leker mens jeg gjør lekser også legger jeg dem etter kl sju. Da her jeg fred. Jeg bor gratis og tjener i tilegg penger som jeg kan gjøre hva jeg vil med... Hun jeg bor hos er nesten som en mor for meg... hehe. neida jeg passer på meg selv!

Jeg har fri annenhver helg og noen dager av og til i uka. Jeg trives og har i allefall ingen som går å snoker på rommet mitt!

[Småbarnsmor]

Du er 18 og bestemmer over deg selv. Trives du sånn som du har det nå, så ikke bry deg om hva andre sier. De har ikke noe med det. Og du har rett på privatliv på lik linje som alle andre. 12