Mistet hunden min i bakken

[Gjest Gjest]

Stakkars, lille hunden min... Har en cocker spaniel på snart tre måneder. Hadde bestefaren min på besøk, han holdt henne i armene sine - hun sprellet litt, og så falt hun ned.... (siden han holdt henne i armene, anslår jeg at hun faktisk falt ned en halv meter.)

Det ser faktisk ut til at det har gått bra. Hun halter ikke, løper rundt som om ingenting har skjedd. Ringte veterinæren, hun sa at de tåle rmye, og at jeg ikke trengte bekymre meg hvis jeg ikke så at hun haltet eller lignende. Likevel, jeg er bekymret... Stakkars, lille vennen..

Med en gang det skjedde, gråt hun litt og haltet litt på ene benet (to sekunder eller noe slikt, så var det over.)

Hva tror dere? Noen som har opplevd noe lignende?

[Ingeniøren]

Det der er ingen sak. Slikt skjer.

Men har hunden vært ute for noe skikkelig og jeg mistenker at hunden skjuler smerten så klemmer, dytter, strekker og kjenner jeg litt på labbene, ribbeina osv. Om hunden ikke reagerer noe mer enn normalt på dillinga mi så går jeg utifra at alt er vel.

Det du beskriver er omtrent noe jeg vil kalle "hverdagsuhell" som jeg ikke bryr meg om i det hele tatt. Som du selv også observerer, hunden var over det iløpet av svært kort tid.

Endret 8. mars 2010 av Ingeniøren

[Gjest Gjest]

Det der er ingen sak. Slikt skjer.

Men har hunden vært ute for noe skikkelig og jeg mistenker at hunden skjuler smerten så klemmer, dytter, strekker og kjenner jeg litt på labbene, ribbeina osv. Om hunden ikke reagerer noe mer enn normalt på dillinga mi så går jeg utifra at alt er vel.

Det du beskriver er omtrent noe jeg vil kalle "hverdagsuhell" som jeg ikke bryr meg om i det hele tatt. Som du selv også observerer, hunden var over det iløpet av svært kort tid.

Tusen takk for svar! Det var betryggende å høre. Jeg har klemt og dyttet på henne som du beskriver, og hun reagerte ikke unormalt da heller.

men når jeg tenker meg om: siden han holdt henne i armene sine og stod oppreist når hun falt ned - så må hun jo ha falt minst en meter, ikke en halvmeter slik jeg skrev først. Gosh. Synes nesten det er merkelig at en liten valp kan tåle å falle fra slike høyder??

Synes kanskje hun har virket litt "trøttere enn vanlig" etter fallet, men det er sikkert bare jeg som overanalyserer siden jeg er bekymret... I stad hoppet hun ihvertfall og ville opp i sofaen (hopping får hun ikke lov til egentlig, altså.)

[Bentix]

Det virker som om valpen din har det helt fint Bare du følger ekstra godt med noen dager og ikke merker noe forskjell på hunden er det nok bra. Og visst du blir alt for bekymret, kan man jo ta en tur til dyrlegen for en sjekk.

[Gjest Gjest]

Det virker som om valpen din har det helt fint Bare du følger ekstra godt med noen dager og ikke merker noe forskjell på hunden er det nok bra. Og visst du blir alt for bekymret, kan man jo ta en tur til dyrlegen for en sjekk.

takk skal du ha ja, mulig jeg tar henne med til dyrlegen ja, får se det an til i morgen :-)

[Sarafina]

Liten oppdatering:

Min valp virket helt som vanlig i dag og, hun var like superaktiv og lykkelig da vi stod opp om morgenen. Så jeg tar det som et tegn på at det ikke er nødvendig å oppsøke veterinær, foreløpig ihvertfall. Hun skal likevel inn til vaksinering om en ukes tid, så da kan jeg jo be dem ta en generell kontroll da også.

Men gud, så redd man blir.... hun betyr jo alt, man blir jo så glad i dem, selv om jeg bare har hatt henne en kort stund.

[Sitronsaft]

Da hunden vår var yngre fant den ut den skulle finne ut hva som var på andre siden av gjerdet på altanen. Som er nokså høyt, opp til livet på en voksen. Så valpen tok plutselig løpefart og hoppet over kanten, hvor det var tak på andre siden. Det var skrått en-to meter ned, også tre meter ned igjen etter det, ned på en ny altan. Nedenfor der igjen var det fire-fem meter til og grus, så det var bare flaks at ikke hun falt lengre. Da var vi redd da, visste jo ikke hva som kunne møte oss på andre siden av gjerde. Men der sto hun, leken og glad. tok henne med til dyrelegen også (skulle dit uansett av andre grunner), og hun var i helt fin form.

Så tror nok du kan slappe av, småtassene tåler mer enn vi tror Ser du har oppdatert innlegget, supert å høre at det går bra

[Sarafina]

Da hunden vår var yngre fant den ut den skulle finne ut hva som var på andre siden av gjerdet på altanen. Som er nokså høyt, opp til livet på en voksen. Så valpen tok plutselig løpefart og hoppet over kanten, hvor det var tak på andre siden. Det var skrått en-to meter ned, også tre meter ned igjen etter det, ned på en ny altan. Nedenfor der igjen var det fire-fem meter til og grus, så det var bare flaks at ikke hun falt lengre. Da var vi redd da, visste jo ikke hva som kunne møte oss på andre siden av gjerde. Men der sto hun, leken og glad. tok henne med til dyrelegen også (skulle dit uansett av andre grunner), og hun var i helt fin form.

Så tror nok du kan slappe av, småtassene tåler mer enn vi tror Ser du har oppdatert innlegget, supert å høre at det går bra

Oi, da skjønner jeg at dere ble skremt... Utrolig hva disse småtassene tåler, ja. Og godt er det! Uhell kan jo skje.. Godt å høre at det gikk bra med deres hund også, og takk for trøsten. Er fortsatt littegrann bekymret, kan jo være småskader som ikke er så lett å se, men håper og tror at det gikk 100 prosent bra.

[Gjest Gjest]

Som sagt, mistenker du at hunden har vondt et sted, er det bare å klemme litt der du tror det kanskje er vondt og rundt, og om hunden ikke reagerer da er det generelt greit. Ellers skjønner jeg jo at du blir bekymra, hadde fått fryktelig dårlig samvittighet selv, men det har nok gått bra, altså.

[Gjest mil]

Som de andre sier: Det har nok gått helt fint.

Men også en valp har fire ben å stå på, så du kan gjerne unngå at andre skal bære og løfte henne mer enn nødvendig. Behandle henne som om hun veide 40 kg

Hun må selvfølgelig kunne løftes ved behov, så venn henne til at både du og andre får lov å løfte henne - men unngå at folk som ikke er vant til sprelske valper skal løfte på henne bare for sin egen del. Nå er jo ikke Cocker en typisk minihund, men mange med små hunder har gått i fella og fått unødvendig nervøse hunder fordi de hele tiden løfter og bærer dem slik at hunden mister muligheten til å trekke seg unna om den blir redd, og dessuten ikke får lære å takle ting selv.

Ikke ta dette krasst, jeg sier ikke at du ville gjort det, men ha det i bakhodet - ville vi ha gjort slik med henne om hun var en femti kilos rottweiler?

[Gjest Marlo]

Haha, det er slikt som skjer. Så lenge man ikke ser noen skader eller opplever forandringer, så er det ingen grunn til bekymring nei

Dobermantispa mi forsvant fort ut av armene mine når hun var liten, og flæy med hodet rett i asfalten. Fikk et lite skribbsår, men ellers var hun helt okey.

[Gjest Gjest]

Tusen takk til dere - jeg kjenner jeg blir roligere av å lese svarene deres

Det med løfting er et veldig godt poeng :-) Helt sant, man løfter jo ikke på store hunder. Og min blir jo også 12-15 kilo etterhvert, så det er jo egentlig ikke noe poeng i å løfte så mye på henne i det hele tatt. Man kan jo heller sette seg ned med henne, eventuelt ta henne på fanget istedet.