Miste venninner...

[Gjest Meg27]

Jo eldre jeg blir, jo færre venner har jeg.

Noen har det gått over av seg selv med, andre har jeg ktuttet.

Er det vanlig, jo eldre man blir?

[Gjest Gjest]

Ja.

[Gjest Gjest]

Jeg merker også at vennskap går over. Det er vanskelig å få vennskap til å fungere, rett og slett. Blir som regel enten en uoverensstemmelse, eller at jeg bare går lei av en venninne på grunn av at hun ikke passer helt for meg.

[Gjest Gjest]

Ja, helt enig. Man har ikke tid og ork til å pleie vennskap i samme grad. Man blir mer kresen. Og så dør man ensom til slutt...

[MissStiles]

Jeg har mista flere og flere venninner de siste årene. Man vokser fra hverandre og har ikke like mye til felles eller like mye å snakke om lengre. Helt normalt!

[Gjest Gjest]

Så... hvordan finne nye? Alle venne-misterne burde samles

Eller er vi blitt så sære alle sammen at det ikke er noe poeng. Blir bare enda flere venner å miste, av det.. :gjeiper:

[Gjest Gjest_ella_*]

Kjenner meg igjen. Noen har jeg bevisst kuttet ut, og noen har sikkert kuttet ut meg også. Andre bare forsvinner i dimman med mann og barn.

Men, har opplevd at flere gamle barndomsvenner har tatt kontakt i det siste, og det er trivelig. Da er det liksom lettere å ta opp tråden igjen også, for man kjenner hverandres bakgrunn.

Ellers synes jeg at det er vanskelig å få nye venner som matcher, i voksen alder.

[Gjest Gjest]

Ble færre med årene her også, eller ihvertfall en del utbytting. En del som har flyttet ut av byen, og mistet litt kontakt etterhvert, iallefall den daglige. Har fått flere nye venninner gjennom min sønns skole. Mødre til klassekamerater.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har mista, kutta ut og blitt kutta ut. Sånn er det. Nå sitter jeg her med ei skikkelig god venninne som har en enorm plass i hjertet mitt. Ellers har jeg bare et par bekjente som jeg treffer innimellom for en kaffe. Kanskje en gang i mnd eller mindre. Livet forandrer seg, og hverdagslivet med mann og jobb tar mye tid. Nesten så man ikke har tid til seg selv lenger, så da har man desto mindre tid til masse vennskap som skal pleies. Sad but true.

[Gjest Gjest]

Ja og tja... jeg føler egentlig ikke at jeg har mistet så mange, men at vi ikke treffes så ofte. Det blir fort sånn når man bor flere år på hver sin kant av landet og holder på med forskjellige ting. Jeg har vel bodd omtrent ti år borte fra hjembyen, har nå flyttet nærmere, men merker at jeg ikke har så stort behov for å treffe dem så ofte heller. Men jeg "har" de fleste da, vi kan finne på noe sammen eller møtes hjemme og prate og drikke vin en sjelden gang. Å bli direkte kuttet ut har jeg bare opplevd én gang i voksen alder, og det var ei som har gjort det samme av og på med de fleste vennene sine. At kontakten med endel bare gradvis forsvinner ar imidlertid hendt oftere.

Men jeg merker jo at noen av oss er på forskjellige steder i livet, ikke at det gjør noe om noen har barn, andre ikke osv, men man blir vel kanskje klarere på sitt eget verdigrunnlag og eventuelle ordentlig sære sider, det samme blir andre, også bare irriterer man seg over hverandre.

[Gjest Gjest_T.S_*]

Jeg forstår at vi alle har andre ting å gjøre.

Noen får jobber som tar mye av tiden, andre får barn. man får forskjellige interesser.

I det siste har jeg savnet ungdomstiden (jeg er jo fortsatt ung), da vi alle venninnene samlet oss i helgene, enten sov hos hverandre, drakk litt, eller bare latet oss.

Mimrer mye om før i tiden, men det går vel over?

Har fortsatt noen igjen, men de bor langt unna, så er mye ensom til tider. jeg er i allefall ikke alene, men synd at det finnes så mange ensomme rundt omkring.

Får glede meg til jeg får meg en liten unge når det passer, og får venner via barnehage, skole, og barselgrupper. Håper det er et lyspunkt.

[Vanya]

Jo eldre jeg blir, jo færre venner har jeg.

Noen har det gått over av seg selv med, andre har jeg ktuttet.

Er det vanlig, jo eldre man blir?

Ja, så absolutt.

Jeg har mistet 2 gode venninner de siste årene, det har vært på grunn av enkelte uoverenstemmelser, og jeg har hatt så mye å gjøre at jeg rett og slett har måttet prioritere. Jeg vil derfor si at jeg har 4 nære venninner (en som jeg holder på å negradere på grunn av at hun er vanvittig egoistisk og kun ser seg selv og sine egne behov) og 3 nære kamerater. Det holder i grunn, det.

Jeg tror grunnen til det har blitt sånn, er at man får mindre tid tilgjengelig, og dermed prioriterer tydeligere hvem man vil bruke tid på. I mitt tilfelle er det også sånn at jeg har blitt kresen med tanke på hva jeg forventer av mennesker rundt meg.

[Gjest life]

Det er vel naturlig at venner kommer og går gjennom fasene i livet..

Jeg har flyttet en del, noen venner har jeg beholdt, andre har jeg mistet, noen har jeg kuttet ut og andre ha kuttet ut meg.. Noen venner får man gjennom utdaanning, jobben og så skifter man jobb og får nye venner. Så får man barn og treffer andre med barn gjennom barnehage, skole, fritidsaktiviteter.

Jeg har venner fra forskjellige stadier i livet, noen har jeg bedre kontakt med enn andre. Har også gjenopptatt kontakten med enkelte gamle klassekamerater gjennom FB, grunnen til at vi mistet kontakten var fordi mine foreldre valgte å flytte og da måtte jeg følge med på lasset.

Gjennom livet går det en strøm med mennesker, noen klarer man å holde på hele livet mens andre er mer flyktige bekjentskaper.

[Gjest Gjest]

Ja, det er helt vanlig. Jeg har også det.