Overreagerer jeg her?

[Gjest Gjest_Anna_*]

Hei

Jeg trenger virkelig noen innspill her - håper noen kan hjelpe meg?

Jeg har begynt å se noen mønstre hos kjæresten min - og det er nesten så jeg ikke tror mine egne mistanker - for det virker bare helt absurd.

Vi har vært kjærester ca et halvt år, snart samboere.

Vi går på skole sammen.Det betyr at i tillegg til det vi har sammen på fritida, så møtes vi på skolen.

Men - det er nå når jeg begynner å tenke etter, at jeg ser et ganske klart mønster: Han unngår meg i det "offentlige rom".

Jeg ble helt satt ut når jeg nå har fått vite at hans beste kamerat på skolen ikke en gang visste at han hadde kjæreste. Jeg har "gått gjennom" så mange situasjoner i hodet nå, og dette er noe:

- Han oppsøker meg aldri på skolen (går ikke i samme klasse).

- Ved en avslutning satt jeg sammen med andre, og det var ledig rett ved siden av meg. Jeg så i øyekroken at han så det - han satte seg likevel en helt annen plass.

- Han sørger alltid, uten unntak, for å dra hjem enten før meg, eller etter meg.

- Hvis vi kommer til skolen sammen, sørger han alltid for å ha en grunn til å slippe hånda mi like før, enten for å knytte sko, fiske opp telefonen, eller et eller annet.

- Han har i tillegg alltid telefonen sin på lydløs.

- Skolen har arrangert flere fester etter at vi ble sammen. Før var han aktiv på disse, etter at vi ble kjærester har han ikke vært med på en eneste en. Det vil si at jeg alltid drar alene.

- Den verste kom i dag: Vi møttes i løpet av dagen. Under påhør av flere spør han meg, helt distansert: "Nå, hva har du gjort i helgen?" (Jeg har jo vært sammen med han, fra skoleslutt fredag og til vi stod opp sammen i dag.)

Jeg må ellers få nevne at jeg ikke har møtt hans familie, han har møtt hele min.

Han sier han elsker meg, og vi planlegger som sagt å flytte sammen.

Hva er dette her for noe? Skjemmes han? Har han noen andre?

Hjelp meg noen, jeg er så forferdelig trist og skuffet, og når jeg skriver dette begynner jeg å føle meg som en idiot. Folk må jo i tillegg snart begynne å lure på om jeg lyver når jeg sier at han er kjæresten mmin.

[Gjest Gjest]

Dette må du konfrontere han med. Jeg synes det er merkelig at du ikke har gjort det allerede, med så mange ugler i mosen som du ramser opp her. Jeg ville rett og slett blitt forbanna hadde jeg vært deg. Hadde aldri funnet meg i det.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Dette må du konfrontere han med. Jeg synes det er merkelig at du ikke har gjort det allerede, med så mange ugler i mosen som du ramser opp her. Jeg ville rett og slett blitt forbanna hadde jeg vært deg. Hadde aldri funnet meg i det.

Takk for svar!

Hva skal jeg si/gjøre?? Jeg er helt rådløs/målløs.

Jeg er egentlig i et lite sjokk her. For jeg har ikke sett dette klart før nå. Jeg har jo fortalt mine skolevenninner osv. at vi er sammen.

Han har alltid hatt en "god unnskyldning" for å ikke delta på festene f.eks. osv. osv.

Det er nå, når jeg legger sammen "argumenter" som taler for at han unngår meg ute blant folk, at jeg begynner å lukte ei lunte her.

Jeg hadde f.eks. ikke den fjerneste anelse om at ikke engang hans skolekamerat visste at han hadde kjæreste. Jeg trodde alle visste det.

Dette kom opp ved at jeg snakket om noe jeg skulle gjøre med kjæresten, hvorpå kameraten spurte hvem som var kjæresten min.

"Er DERE sammen??" var svaret jeg fikk.

[Gjest Siri K.]

Forstår godt at du er lei deg. Hadde jeg hatt en kjæreste som oppførte seg slik, hadde jeg kuttet ham ut.

Snakk med ham om dette, og spør hva han vil med forholdet deres. Selv om du er glad i ham, synes jeg ikke du skal finne deg i slik oppførsel.

[Gjest Gjest_Mira369_*]

Dette må du konfrontere han med. Jeg synes det er merkelig at du ikke har gjort det allerede, med så mange ugler i mosen som du ramser opp her. Jeg ville rett og slett blitt forbanna hadde jeg vært deg. Hadde aldri funnet meg i det.

Signerer. Vis ham innlegget - der har du fått med deg det meste.

[Tiarra]

Hva svarte du da, da han spurte deg hva du hadde gjort i helgen?

Hadde jeg vært deg så ville jeg benyttet situasjoen og sagt annet enn å være sammen med deg, så hadde jeg ikke gjort noe spesielt. Eller noe i den duren for at folk så at dere var sammen. Og hvis han har problemer med å vise deg fram så må du spørre han.

Jeg ville ikke gått med på slikt.

[Gjest Gjest_Guri_*]

Du har nok funnet deg i mer enn du burde tåle her, så jeg synes ikke du overreagerer. Ta dette opp med han straks og still ultimatum. Er kan virkelig klar for å flytte sammen med deg? Hvorfor vil han ikke bli sett sammen med deg/ vise at du er kjæresten? Du er bare nødt til konfrontere han med dette og fortelle at det sårer deg, for det er vel det det gjør?

[Gjest linis]

Dette virker jo helt sykt kjære deg!

Det er 3 alternative muligheter her-

1) Han er skitsofren eller annen type psykisk lidelse.

2) Han er flau over deg.

3)Han er utro bak ryggen din. (og vet at hvis folk vet dere er sammen vil du få vite det.

Uansett så er ham uærlig og har merkelig oppførsel. Det er noe som ikke stemmer, hvis ikke han vil fortelle noe om hva som skjer, eller nekter for det. Så ikke bruk mer energi på den gutten

[Gjest Gjest]

Jeg hadde rett og slett bare gjort det slutt. Ingenting kan unnskylde noe så jævlig som at han ikke forteller bestekameraten sin at dere er sammen.

[Bringebærjenta]

Dette må du ta opp med han med en gang. Det kan hende han bare ikke liker å vise privatlivet sitt offentlig og da kan dere snakke om det. Han vil jo flytte sammen med deg, det sier jo litt. Så bare snakk med han før du tar helt av.

[Gjest Kevlarsjäl]

Hei, jeg opplever mye av det samme - men på en mer voksen måte.

Min kjære er også redd for å være offentlige kjærester. Han liker ikke å holde hender, han sitter alltid med "sine" venner på utesteder, og jeg med "mine". Han skriver skjelden på facebookveggen min, jeg skriver i blandt på hans. Han brukte lang tid på å introdusere meg som kjæresten sin.

Men vi går alltid til fester sammen, og vi drar alltid sammen, og han liker å subtilt hinte til andre om at det er oss to.

Men han var i det minste ærlig om at han synes sånne ting er kleine, ubehagelige og vanskelige.

Så jeg respekterer hans grenser.

Men din type virker ikke helt moden sånn sett. Det virker rett og slett som han har noe å skjule, eventuelt at han vil skjule deg.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Tusen takk for svar alle sammen, jeg setter virkelig pris på det.

Til deg som spurte hva jeg svarte på spm. om "hva jeg hadde gjort i helgen", jeg var ikke snartenkt nok, og ble helt satt ut, og før jeg fikk summet meg, hadde praten gått videre.

Jeg klarer nesten ikke å forstå dette, og han har gitt uttrykk for at han er veldig stolt av meg osv.

Jeg må virkelig tenke på hvordan jeg skal legge dette fram

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar alle sammen, jeg setter virkelig pris på det.

Til deg som spurte hva jeg svarte på spm. om "hva jeg hadde gjort i helgen", jeg var ikke snartenkt nok, og ble helt satt ut, og før jeg fikk summet meg, hadde praten gått videre.

Jeg skulle ønsket du var snarttenkt nok til å ha svart: "jeg var sammen med eksen hele helgen!", da hadde han nok fått hakeslepp tenker jeg.

Ellers synes jeg du kan si det som det er, at du lurer på hvorfor han holder deg hemmelig, og gjerne ta utgangspunkt i den episoden som skjedde i dag.

[Rosenrød]

Spør ham rett ut.

[Gjest barista]

Spør ham rett ut.

Enig.

Fortell oss gjerne hva han sier når du har pratet med han. :-)

[Tine19]

Fy faen for en idiot!!!

Jeg hadde snakt med han. Sett deg ned og fortell AKKURATT hvordan det er og AKKURATT hvordan du føler det. Spør han rett ut og ikke hold inne på noe..

Hadde aldri godtatt dette her, du fortjener bedre enn dette her, uten tvil!

Hadde han ikke skjerpa seg etter 1 uke, etter praten, så hadde jeg dumpa han på flekken!!

Fortell oss hvordan det går Lykke til!!

[Gjest M_icka]

Oi, han her virka ikke mye å samle på.

[Gjest caramiacaramella]

Jeg synes absolutt ikke du overreagerer. Det er som du sier, mange små ting som hver for seg virker normale, men når man legger dem sammen ser man at noe er galt. Jeg er enig med de over meg, snakk med ham og finn ut hva som gjør at han skaper avstand mellom dere når dere er på skolen eller på fest. Veldig lei for å si det, men for meg høres det rett og slett ut som om han skammer seg over deg. Det virker jo ikke akkurat som han vedkjenner seg at dere er sammen når han ikke engang har fortalt det til bestekompisen sin etter 6 måneder. Eventuelt kan han vel ha en form for ekstrem aversjon mot PDA. Uansett blir det nok vanskelig å få vite av oss her på KG hva kjæresten din føler/tenker, du må nok bare snakke med ham! Skjønner at du synes det er litt vanskelig å ta opp, men jeg tror det beste blir å si det rett ut. "Jeg lurer litt på hvorfor du ikke oppfører deg som om vi er sammen når vi er på skolen/sammen med bekjente, hvorfor du ikke har fortalt din beste venn at vi er sammen osv." Så får du bare se an hvordan han reagerer på det. Tror nok du vil bli endel klokere bare av å se reaksjonen hans

[I Grosny]

Spør ham rett ut. Følgende spørsmål:

Ja spør:

Har du kjæreste?

Hvem er kjæresten din?

Har du flere kjærester?

Hvorfor holder du vårt forhold skjult?

[Gjest mikkel]

Jeg er også tilbøyelig til å være sånn, men heldigvis er samboeren min også litt sin. Vi trenger ikke å dulle med hverandre hele tiden, eller sitte ved siden av hverandre. På fest snakkes vi omtrent ikke, men mingler med andre folk. Siden vi ser hverandre hele tiden ellers, er det jo deilig å møte nye mennesker og ikke bare sitte på fanget og bare være oss to hele tiden blandt andre liksom.

For min del synes jeg dette med å holde hender, kysse og slikt var litt pinlig i starten. Nå skal det sies at samboeren min er utrolig pen og sexy, og jeg er utrolig stolt av henne som person og av utseende, så det er ikke der det ligger. Det ligger i det at jeg synes hele "kjærestegreiene", vi, oss, duduudud, søtnos, klumpen, dulling og at vi er ETT blir litt slitsomt og fjollete. Heldigvis er hun ganske lik som meg. Vi er tross alt to selvstendige personer, og ønsker å bli oppfattet som det. Ikke som "VI". Det virker for meg som mange opphører å eksistere som et individ når de får seg kjæreste.

Men nå er det ikke lenger sånn at jeg synes det er pinlig å kysse eller holde hender offentlig, men om vi er innendørs, f.eks på en skole så foretrekker jeg og ikke holde hender.

Noen er vel bare ikke så komfortable med det? Heldigvis er det greit for oss.