Klarer ikke glemme..

[Gjest Gjest_moi_*]

Det har seg slik at meg og min kjæreste har hatt uendelige med krangler opp gjennom årene.. mest første året men også gjevnt og trutt gjennom 2 året og litt mindre nå det 3.året.

Jeg vil si det er han som har skapt de fleste problemene, men så er det jo to sider av saken, så han mener jo self. at jeg har vært med på å fremkalle problemene.

Han har stolt lite på meg, og lagd krangler for små ting, pøst ut med masse ting som han VISTE såret meg mest og dumpet meg flere ganger(Men kommer krypende etter et døgn eller to og vil tilbake)og jeg tar han tilbake gang på gang!!

Han er svært usikker på seg selv(spes. første året) jeg fikk derfor høre masse drit når han ble usikker og sur som eks:

"Din hore"

"du er ikke den jeg trodde"

"hater deg"

"hva er det som er så spesielt med deg liksom"

Og forteller stadig om hvor populær han er hos damene og hvor mange som legger ann på han når han er på byn.

<

Han var utro etter vi hadde vært sammen i 4 måneder(to netter med samme)og løg om det etterpå, men påstår det ikke betydde noe og at det fikk han til å inse hva han hadde og at det var meg han ville ha..

Vi har ofret mye for hverandre begge to for å finne den beste måten å holde sammen på. Men så tror jeg aldri han helt vil bli kvitt sjalusien/byene sine, som i bunn og grunn er hovedsaken til at jeg føler han har sakt stygge ting til meg! Eller kan han det?! Det har vært tydelige forbedringer fra første år til nå....

Jeg gnager på mange av episodene og spesielt utroskapen. selv om det er så lenge siden.

Men jeg klarer fortsatt ikke gå fra han. Jeg tenker "bare viss" "det blir snart bedre" og lignende hver gang. Jeg har noen venniner, men verken sted å bo, penger til noe sted å bo nå, eller noe spesielt familie å gå til el. bo hos.

Vi har det kjempe fint når vi har det fint, det skal virkelig sies. Og det siste året har det vell "bare" vært 3-4 utbrudd" siste for en uke/to siden. Han sier nå han vet han har vært stygg med meg og at jeg har fortjent bedre, at han har hatt det vondt og latt det gå utover meg. Og at han skal bli en bedre mann!

Skal jeg tro han eller har jeg med en psykopat å gjøre?

Noen som kjenner seg igjen?

[Gjest barista]

Prøv å innfør en nulltoleranse når det kommer til ting du ikke liker. Dersom han kaller deg ting, så sier du "Nei, denne samtalen kan vi fortsette når du har vokst litt. Slik dritslening hører overhode ikke hjemme i en voksen diskusjon"

Hans utroskap var nok fryktelig dum. At du ikke er kommet over det over to år senere er fryktelig dumt. Kanskje du aldri vil gjøre det? Uansett, vil jeg rådgi deg å prate med han om det, stille og rolig, kanskje med en terapaut? Og finne ut om det er noe du kan "glemme" hvis ikke må du komme deg videre.

Sjalusi er for det meste positivt mener jeg. Men det handler om å kontrollere det. Forklar han at hans sjalusi er ikke ditt problem, og at han må lære seg å takle det. Du kan også spørre hva du kan gjøre for å få han til å bli mer sikker på deg? Også inngå komprimiss.

Når han har en oppførsel som er uakseptabel så vil jeg be deg om å trekke deg unna. Forklar han at du ikke ønsker å være en del av det, for det kommer ikke noe godt ut av det. Og at dere kan ta diskusjonene senere, når dere begge har reflektert litt.

For å vise han hva du føler, hva med å oppføre deg prikk likt? Kanskje enda verre? For å vise. OFte forsår vi ikke hva vi har gjort med å bli fortalt, vi trenger å oppleve det.

Dersom du ønsker å gå fra han så er ikke det noe mer problem enn hva du lager selv. Med det så mener jeg at du bør først finne u hva du vil. Kanskje det hadde vært lurt å sett litt på leiligheter på finn.no i dag, og forklart din kjære at du ønsker at dere tar en pause på 2 mnd? dere får litt avstand fra problemer, og tid til å reflektere. Så kan dere treffest 3-4 kvelder i uken for å se kino, middag, turer o.l. Men unngå overnatting, da er dere inni samme greiene igjen plutselig.

Evt. Om du finner deg sikker på at du vil gå fra han, så fortell han dette. Han kan ikke kaste deg ut, så bli boende til du finner noe annet. Og finn deg jobb!! Om du ikke er kresen, så vil du, med insats klare ¨å finne begge deler i løpet av en uke, mest sansynlig.

Lykke til uansett :-) :-)

[Gjest Gjest_moi_*]

Prøv å innfør en nulltoleranse når det kommer til ting du ikke liker. Dersom han kaller deg ting, så sier du "Nei, denne samtalen kan vi fortsette når du har vokst litt. Slik dritslening hører overhode ikke hjemme i en voksen diskusjon"

Hans utroskap var nok fryktelig dum. At du ikke er kommet over det over to år senere er fryktelig dumt. Kanskje du aldri vil gjøre det? Uansett, vil jeg rådgi deg å prate med han om det, stille og rolig, kanskje med en terapaut? Og finne ut om det er noe du kan "glemme" hvis ikke må du komme deg videre.

Sjalusi er for det meste positivt mener jeg. Men det handler om å kontrollere det. Forklar han at hans sjalusi er ikke ditt problem, og at han må lære seg å takle det. Du kan også spørre hva du kan gjøre for å få han til å bli mer sikker på deg? Også inngå komprimiss.

Når han har en oppførsel som er uakseptabel så vil jeg be deg om å trekke deg unna. Forklar han at du ikke ønsker å være en del av det, for det kommer ikke noe godt ut av det. Og at dere kan ta diskusjonene senere, når dere begge har reflektert litt.

For å vise han hva du føler, hva med å oppføre deg prikk likt? Kanskje enda verre? For å vise. OFte forsår vi ikke hva vi har gjort med å bli fortalt, vi trenger å oppleve det.

Dersom du ønsker å gå fra han så er ikke det noe mer problem enn hva du lager selv. Med det så mener jeg at du bør først finne u hva du vil. Kanskje det hadde vært lurt å sett litt på leiligheter på finn.no i dag, og forklart din kjære at du ønsker at dere tar en pause på 2 mnd? dere får litt avstand fra problemer, og tid til å reflektere. Så kan dere treffest 3-4 kvelder i uken for å se kino, middag, turer o.l. Men unngå overnatting, da er dere inni samme greiene igjen plutselig.

Evt. Om du finner deg sikker på at du vil gå fra han, så fortell han dette. Han kan ikke kaste deg ut, så bli boende til du finner noe annet. Og finn deg jobb!! Om du ikke er kresen, så vil du, med insats klare ¨å finne begge deler i løpet av en uke, mest sansynlig.

Lykke til uansett :-) :-)

Takk for fint svar:)

jeg har prøvd å trekke meg unna når han begynner slik, men blir så provosert av måten han snakker til meg på at det alltid ender med krangel... Som du sier så er det ikke mye voksen diskusjon det blir ut av det, veldig usakelige og uvoksen fra hans side. Selv om han nærmer seg 30 om noen måneder.¨

Jeg er kjempe glad i han så det er vanskelig å være rasjonell... Jeg vil jo innerst inne ha han, men vet og at det ikke vil bli noe bra om det alltid skal ende med at jeg blir såret.

Det har seg og sånn at jeg nå studerer og i tillegg tar opp 2 fag på kveldstid. Det er derfor veldig vanskelig å få inn nok penger til å "leve for" jeg har en deltids jobb, men det blir ikke stor mer penger enn til å bli mett hver måned. Men vil ikke at dette skal være grunnlag for at jeg fortsetter å bli sammen med han heller.... Og når man bor sammen er det vanskelig å "holde avstand" for å finne ut av ting