Hvordan glemme han...?

[Gjest Gjest]

Jeg er nå samboer og i et forhold som på mange måter har mistet gnisten. Ting går bare sin vandte gang når det gjelder sex, samvær og dagligdagse gjøremål. Vi har gjerne sex to ganger i uken, men kosen uteblir alikevel så og si fullstendig. Han snakker ikke kjærlig til meg lenger, han kysser meg aldri og gir meg heller aldri komplimenter eller tar på meg (utenom når han vil ha sex).

Før jeg traff min samboer hadde jeg et veldig intimt forhold med en mann som virkelig viste meg at han både brydde seg om meg, var glad i meg og tente på meg. Dette forholdet tok veldig brått slutt av andre grunner og vi ble enige om å bryte all kontakt. Det var ingen av oss som egentlig var klare for å bryte med hverandre, men det måtte en gang bare bli sånn. Siden da er det perioder der jeg ikke får denne mannen ut av hodet. Jeg har ikke snakket med han på to år, og selv om jeg virkelig ser for meg livet sammen med min samboer så klarer jeg ikke glemme han. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg savner så fælt den følelsen jeg hadde da jeg var sammen med han. Forelskelsen, sommerfuglene i magen... Og jeg blir nesten sprø av å tenke at jeg nok aldri kommer til å oppleve dette igjen.

Min samboer er av den typen som mener at det ikke er poeng i å "vise" at vi er glade i hverandre - "for det vet vi jo at vi er"... Imens jeg er av en annen oppfattning. Derfor popper denne gamle flammen inn i hodet mitt gjerne i ukesvis av gangen..

Hva skal jeg gjøre for å glemme han??

[Gjest Gjest]

Jeg tror at den eneste måten du kan glemme den første mannen på er å få oppleve det du savner. Det er tydelig at det er veldig viktig for deg at man stadig viser at man er glad i hverandre i et forhold (er helt enig med deg i dette), mens det ikke er det for din samboer. Jeg vil derfor foreslå at du setter deg ned og snakker med ham om hvor viktig dette er for deg, for du har all rett til å føle deg satt pris på, ønsket og uunværlig. Jeg får absolutt inntrykk av at samboeren din mener at du er alt dette, og da burde han og være i stand til å vise det. I allefall noe av tiden. Når han kan gjøre din hverdag bedre med så enkle grep kan jeg ikke se noen grunn til at han skulle la være.

Lykke til

[Gjest Gjest]

hva om ikke sambo ser problemet....?

[Gjest Mia]

Hei!

Oooj...dette innlegget kunne like gjerne vært skrevet av meg..

Ikke for å strø salt i såret, men jeg har hatt det omtrent likedan som deg i mange år..og har enda ikke klart å glemme

I perioder klarer jeg å glemme han....eller jeg blokkerer han ut av hodet mitt, tvinger meg til å glemme...men han kommer tilbake helt ufrivillig..som om hjernen ikke kan/vil glemme denne personen.

Jeg er gift, har et gjennomsnittlig ekteskap vil jeg tro og har planer om å fortsette å ha det slik...så for meg er det en kamp å glemme det vi hadde og tanken på hva vi kunne hatt idag.

Jeg har bestemt meg for å beholde minnene, godta at jeg ikke glemmer å prøver å gå videre..

Lykke til