Hvordan komme frem til den beste løsninga for alle?

[Gjest Tankefull-jente]

Hva skal jeg gjøre?

Jeg gjorde det slutt med mannen jeg har 2 barn med i fjor sommer og bor nå alene med 2 barn.

Jeg har 2 menn i livet mitt som sier de elsker meg..

Jeg har 2 barn sammen med den ene. Denne mannen er en mann som er nærmest laget av stål. Ikke flink til å vise følelser,å er en slik mann som ikke forandre seg for noen. Han er slik han er,å da må de andre bare godta det. Han er en person som er veldig morsom,har det bestandig artig sammen med han,men føler ikke at det er slik kjærester skal være. Føler vi er mere verdens beste venner. Han er snill,men når vi bodde ilag så var han veldig flink å påpeke at tingene han hadde,var bare hans. Så i huset som var hans følte meg aldri helt hjemme. Så når han da feks fikk inn lønningen (å jeg som gikk hjemme med minste ungen,ikke hadde så god inntekt),følte jeg bestandig at jeg måtte spørre om jeg kunne være så snill å få litt penger til å kjøpe noe klær til ungen. Å når jeg spurte følte jeg meg dum. Er vel ikke sånn det skal være når man er i et forhold? Er ikke alt man har da,vårres?

Så har du den andre som gjør ALT for meg. Han betaler alt,han hjelper meg med alt. Han fortelle hvor masse jeg betyr for han hele tia,han forteller meg hvor en fantasktisk person jeg er. Altså han er en perfekt mann som jeg vedder på mange jenter drømmer om å få. Men jeg klarer ikke helt å gå inn i et forhold med han,fordi jeg tenker på barna. Tenker på om jeg har gjort alt jeg kunne gjort for at det skal ordne seg mellom meg & barnefaren.

Vel,jeg føler meg helt ute på jordet,vet ikke hva jeg vil.. vet ikke hva jeg bør gjøre,som blir mest riktig.

Er det noen som har noen innvirkninger her,noen meninger. noen som har vært i samme situasjon? Jeg setter stor pris på alle meninger som kommer.

Mvh ei svært tankefull jente.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg kunne ikke se at du hadde skrevet noe om årsaken til at dere brøt med hverandre i første omgang - beklager om jeg har oversett det. Alikevel tror jeg at årsaken til bruddet kan gi deg svaret - for utifra det du sier, det er lite sannsynlig at det vil være noe anderledes om dere prøver igjen. Siden dere har barn vil jeg anta at det var en svært veloverveid avgjørelse fra din side, og at dere nok ikke vil klare å ha et velfungerende forhold på grunn av det.

Angående den delen om at hans ting bare er hans... JA, man skal dele ting i et forhold. Og nei, du skal egentlig ikke trenge å spør om penger til klær til barna, han skal bare være glad han slipper shoppingopplevelsen selv :)Om han får deg til å føle deg dum når du da ber om dette, så er høres han ikke ut til å være helt "med" i forholdet. Det er ham, også er det deg. Jeg tror at forskjellen mellom "meg og deg" og "oss" er fryktelig stor, og at sistnevnte bør være en selvfølge - særlig når det er barn med i bildet. Mitt inntrykk er at han ikke helt klarer å slippe deg inn i livet sitt, og derved fremmedgjør deg i ditt eget hjem. Det høres ut som en fryktelig vanskelig og lite bærekraftig situasjon.

Den andre mannen høres derimot fantastisk ut. Mitt forslag er at du fokuserer på ham, tar det veldig, veldig sakte, slik at både du og barna er komfortable når dere går ett skritt videre - forutsatt at du også elsker ham, eller tror at du kan komme til å gjøre det.

Jeg håper ting ordner seg for deg, og at du finner en løsning som fungerer på sikt. Lykke til

[Gjest Tankefull-jente]

Hei.

Jeg kunne ikke se at du hadde skrevet noe om årsaken til at dere brøt med hverandre i første omgang - beklager om jeg har oversett det. Alikevel tror jeg at årsaken til bruddet kan gi deg svaret - for utifra det du sier, det er lite sannsynlig at det vil være noe anderledes om dere prøver igjen. Siden dere har barn vil jeg anta at det var en svært veloverveid avgjørelse fra din side, og at dere nok ikke vil klare å ha et velfungerende forhold på grunn av det.

Angående den delen om at hans ting bare er hans... JA, man skal dele ting i et forhold. Og nei, du skal egentlig ikke trenge å spør om penger til klær til barna, han skal bare være glad han slipper shoppingopplevelsen selv :)Om han får deg til å føle deg dum når du da ber om dette, så er høres han ikke ut til å være helt "med" i forholdet. Det er ham, også er det deg. Jeg tror at forskjellen mellom "meg og deg" og "oss" er fryktelig stor, og at sistnevnte bør være en selvfølge - særlig når det er barn med i bildet. Mitt inntrykk er at han ikke helt klarer å slippe deg inn i livet sitt, og derved fremmedgjør deg i ditt eget hjem. Det høres ut som en fryktelig vanskelig og lite bærekraftig situasjon.

Den andre mannen høres derimot fantastisk ut. Mitt forslag er at du fokuserer på ham, tar det veldig, veldig sakte, slik at både du og barna er komfortable når dere går ett skritt videre - forutsatt at du også elsker ham, eller tror at du kan komme til å gjøre det.

Jeg håper ting ordner seg for deg, og at du finner en løsning som fungerer på sikt. Lykke til

Vel grunnen til at det ble slutt var vel at vi ble enig om at det var det beste. Det var vel jeg som tok det opp,men han var like enig i det når det skjedde. Men etter et par måneder som singel endret han mening. Vi er veldig forskjellige. Vi hadde ikke de riktige følelsene for hverandre da. Det var vel hovedgrunn.

[Timar]

Trenger du en mann i livet ditt, da?

Tror du gjør lurt i å være alene en stund, jeg, og finne ut hvilke verdier hos mannfolk som virkelig betyr noe for deg.

Mann 1: ingenting å samle på, høres det ut som, vil du tilbringe livet ditt med å måtte be ham om penger til fellesutgifter?

Mann 2: Liker du egentlig denne mannen, eller liker du bare oppmerksomheten han gir deg? Hvis du virkelig hadde likt ham, hadde det vel ikke vært noen tvil om at det var han du skulle gå for?

Tror du kan komme bedre ut, gitt, finne en bra mann som du også liker.

Men aller først: Lær deg å trives på egenhånd! Barna har det ikke bra med mindre du har det bra.

[Gjest Tankefull-jente]

Trenger du en mann i livet ditt, da?

Tror du gjør lurt i å være alene en stund, jeg, og finne ut hvilke verdier hos mannfolk som virkelig betyr noe for deg.

Mann 1: ingenting å samle på, høres det ut som, vil du tilbringe livet ditt med å måtte be ham om penger til fellesutgifter?

Mann 2: Liker du egentlig denne mannen, eller liker du bare oppmerksomheten han gir deg? Hvis du virkelig hadde likt ham, hadde det vel ikke vært noen tvil om at det var han du skulle gå for?

Tror du kan komme bedre ut, gitt, finne en bra mann som du også liker.

Men aller først: Lær deg å trives på egenhånd! Barna har det ikke bra med mindre du har det bra.

Takk for svar!

Kan godt hende du har rett her. Kan godt hende jeg trenger tid for meg selv. Vel,uannsett takk for svar. Blir glad for alle.

[I Grosny]

Takk for svar!

Kan godt hende du har rett her. Kan godt hende jeg trenger tid for meg selv. Vel,uannsett takk for svar. Blir glad for alle.

Jeg tror at barnefaren har godt av å lese denne debatten, for å ta ett oppgjør med sitt verdi/penge/samarbeide/dele-syn.

La han lese det , og spør hva han tenker. Enten så har han ikke forstått hvilken økonomisk ordning som fungerer for deg, eller så bryr han seg ikke.

Hvis han går med på en ordning som er komfortabel, f.eks at han har ett fast trekk på 8000 kr som går inn på din konto, så er praktiske gnisninger fjernet. Enten så passer det , eller så passer det ikke. Hvis han vil gi alt for å være på laget ditt, så blir han jo mye bedre kvalifisert.

Og ta et samlivskurs.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg har vært sammen med en mann som var "av stål", som du sier, på akkurat samme måte som mannen du beskriver. Personlig er jeg i dag veldig glad for at det kom til en naturlig ende på det forholdet. Hadde det ikke gjort det, ville jeg sannsynligvis fremdeles vært sammen med ham, men det var veldig vanskelig, og jeg var sjelden helt lykkelig, da jeg slet må å se at han var glad i meg (selv om jeg rent rasjonellt visste det), og det var også som du sier, slik at jeg alltid var en gjest i hans hjem. Jeg vet selvfølgelig ikke mer om din situasjon enn du har fortalt, men jeg ville ikke anbefale å satse mer på det forholdet.

[Gjest vel..]

Hva vil du ha da? En mann som betaler alt for deg, hvor du slipper å forholde deg til økonomi? Hva skal din inntekt brukes til?

Jeg skjønner at det ikke er moro å måtte be om husholdningspenger hele tiden og at det derfor ble for slitsomt å leve sammen med eksen. Hvis forholdet ikke fungerte forrige gang så er det ikke sikkert det vil bli bedre denne gangen, så fremt han ikke er villig til å endre på en del vesentlige ting. Diskuterte dere noen gang hvordan dere så for dere forholdet rent økonomisk?

Jeg vil anbefale deg å bruke tid på å være alene for å finne ut hva du føler for disse mennene, nå føler jeg at du kun snakker økonomi - ikke følelser.

[Gjest Tankefull-jente]

Jeg tror at barnefaren har godt av å lese denne debatten, for å ta ett oppgjør med sitt verdi/penge/samarbeide/dele-syn.

La han lese det , og spør hva han tenker. Enten så har han ikke forstått hvilken økonomisk ordning som fungerer for deg, eller så bryr han seg ikke.

Hvis han går med på en ordning som er komfortabel, f.eks at han har ett fast trekk på 8000 kr som går inn på din konto, så er praktiske gnisninger fjernet. Enten så passer det , eller så passer det ikke. Hvis han vil gi alt for å være på laget ditt, så blir han jo mye bedre kvalifisert.

Og ta et samlivskurs.

Vel,barnefaren kunne sikkert fått lest det her,men det er ikke noe nytt for han. har fortalt han disse tingene. Det har alltid vært sånn at jeg måtta spurt han om penger når jeg var i et forhold med han. Noen penger har gått til regninger,andre penger har gått til han.. det har jo tross alt vært han som har jobba for de.

Vel han sier jo at han ville gått igjennom ild og vann for å fått ting til å fungere igjen,men det er bare ord ikke handling.. føler jeg. Takk for svar,forrestn!

[Gjest Gjest]

Hva med å ordne seg egen inntekt og siden ha delt økonomi, evnt være særbos?

Men hva med følelser? Du kan jo ikke være sammen med en mann av praktiske årsaker i lengden uansett. Du må jo FØLE sterkt for ham.

Kanskje du må være alene en stund som noen sa her. Du er så blind av valgmuligheter at du glemmer å kjenne etter hva du føler.

[Gjest Tankefull-jente]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg har vært sammen med en mann som var "av stål", som du sier, på akkurat samme måte som mannen du beskriver. Personlig er jeg i dag veldig glad for at det kom til en naturlig ende på det forholdet. Hadde det ikke gjort det, ville jeg sannsynligvis fremdeles vært sammen med ham, men det var veldig vanskelig, og jeg var sjelden helt lykkelig, da jeg slet må å se at han var glad i meg (selv om jeg rent rasjonellt visste det), og det var også som du sier, slik at jeg alltid var en gjest i hans hjem. Jeg vet selvfølgelig ikke mer om din situasjon enn du har fortalt, men jeg ville ikke anbefale å satse mer på det forholdet.

Takk for svar. Vel,vi ble jo enig om at følelsene for hverandre ikke var sterke nok når vi ble enig om å gjøre det slutt. Men i ettertid har jo han angret på det,å prøvd. Men jeg prøver å bli sikkert på at jeg har gjort alt for at det evt kan/eller ikke blir å fungere. Har jo tross alt unger,men jeg mener jo selv at jeg må være lykkelig. Å blir ikke jeg lykkelig,så har vel ikke ungene det bra heller.

[Gjest Tankefull-jente]

Hva vil du ha da? En mann som betaler alt for deg, hvor du slipper å forholde deg til økonomi? Hva skal din inntekt brukes til?

Jeg skjønner at det ikke er moro å måtte be om husholdningspenger hele tiden og at det derfor ble for slitsomt å leve sammen med eksen. Hvis forholdet ikke fungerte forrige gang så er det ikke sikkert det vil bli bedre denne gangen, så fremt han ikke er villig til å endre på en del vesentlige ting. Diskuterte dere noen gang hvordan dere så for dere forholdet rent økonomisk?

Jeg vil anbefale deg å bruke tid på å være alene for å finne ut hva du føler for disse mennene, nå føler jeg at du kun snakker økonomi - ikke følelser.

Nei,jeg vil ikke ha en mann som betaler alt for meg. Men vi ble enig om å få barn,å jeg hadde ikke da fast jobb. som gjorde at min økonomi ikke ble særdeles stor. Å siden vi begge var enig om at vi skulle det,trodde jeg han ville hjelpe meg på det område til jeg var ferdig å være hjemme. For da vil jeg selvfølgelig ha en jobb å min egen inntekt.

Jeg bryr meg om barnefaren og har følelser for han,men jeg vet ikke om de følelsene er veldig der pga at man har barn sammen,å ikke bare kjæreste følelser.

[Gjest tankefull-jente]

Hva med å ordne seg egen inntekt og siden ha delt økonomi, evnt være særbos?

Men hva med følelser? Du kan jo ikke være sammen med en mann av praktiske årsaker i lengden uansett. Du må jo FØLE sterkt for ham.

Kanskje du må være alene en stund som noen sa her. Du er så blind av valgmuligheter at du glemmer å kjenne etter hva du føler.

Jeg er hjemme med snuppa,som gjør det vanskelig nå å få egen inntekt,annet enn overgangsstønad da siden jeg er alene sammen med henne. Men når hun starter i barnehagen i august,vil jeg selvfølgelig søke på jobb å få min egen inntekt. Følelser har jeg,men er redd for at de følelsene jeg har for barnefaren er av at han er pappaen til snuppa. Jeg er alene nå da,så jeg prøver å tenke på hva jeg ønsker. Men det er ikke så enkelt når man har 2 stykker som "venter" på en å gjerne vil være der for meg.