Flekket tenner til meg ;(

[Gjest T]

Huff vet ikke helt hvor jeg skal begynne jeg..

Har kjent hunden til kjæresten min siden vi ble sammen tidlig sist sommer! Før meg var hunden vant til å være med 2 "foreldre" da også.

Hun har aldri vært aggressiv eller sint, bare tålmodig og vist misnøye om det var noe hun ikke likte.

I det siste har vi reagert på at det har vært tilfeller der både hans søsken og vi har kost med henne, det ser ut som hun liker det, kommer til oss og trekker seg ikke unna, men lager en annen koselyd som høres mer ut som stille knurring.

Det har jeg ikke likt, men de andre har oppfattet dette som koselyd uten å være sikre. Jeg har ikke hunde erfaring fra før men synes dette er litt rart.

Jeg mener at mens dette har foregått ca 1 mnd tilbake fra nå av, fra når hun fikk sin andre løpetid! (kan det ha noe med saken å gjøre?)

Men fram til det som skjedde igår. Da flekket hun tennene til meg når jeg satt å strøyk hu over hodet! Det var ganske forsiktig hun gjorde det, 2 ganger så jeg ble litt usikker på om det virkelig var det hun gjorde.

Jeg sa det til samboeren som satt litt lengre bort og viste han hva jeg gjorde og da gjorde hun det igjen!!

Dette har hun aldri gjort før.

Hun ble sendt rett i buret da og vi lurer på om hun kanskje er sjalu..? Hun får oppmerksomheten sin, mer fra han enn meg, men så er det jo han som er mest knyttet til henne og er pappan..

Vi ligger mye sammen å ser tv og koser (jeg og hAn) og hun labber ofte bort for å få oppmerksomhet.

Hvis hu ligger og slapper av og vi går bort følger hun ofte etter, eller hvis han løfter meg opp o.l så spretter hun opp!

Hun er også veldi diltete etter han, veldig lite kontra til meg.

Jeg har aldri kjent at jeg er skikkelig glad i henne, men at jeg bryr meg, det gjør jeg.

Men nå kjenner jeg at jeg begynner å gi opp da hun fra før er litt småkrevende (småting som sikkert er lett å rette på) og jeg har gjort mitt beste for å være med som forelder :/

Jeg har nevnt til samboeren før at jeg skulle ønske vi kunne ta henne med på et kurs for å gjøre ting lettere, noe han er enig i. Men når dette skjedde igår vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, det er jo ikke bra!??

Bør vi ta kontakt med noen? Vil jo ikke ha en hund som kan finne på å bli aggressiv.

Tror ikke at gårsdagens episode satt like sterkt hos samboeren som til meg... Om han tenker at dette må vi gjøre noe med..

Jeg har jo ikke peiling. Blir så lei meg for dette dyret setter han stor pris på! Vil ikke hunden skal mislike meg heller

Unnskyld for at dette ble langt og rotete, vet bare ikke helt hvordan man skal ta tak i sånt :/

[Gjest Rattata]

Samboeren din har ikke peiling på hund! Det er hans ansvar å ta deg inn i flokken som leder nr. 2!

Hadde det slik jeg også, men jeg tok over kontrollen av bikkja. Hun begynte dermed å drite inne og gjøre masse ulovligheter. Jeg flyttet ut, for han skulle på død og liv ha ei "farlig" bikkje. En border collie som han ikke gadd å gjøre noe med, stuehund stakkars... Skulle bare ha den liksom!

Jævla mannfolk og hundevalgene sine

[Gjest T]

Jaha? Hehe den følelsen har jeg hatt stille inne i meg selv også.

Han har aldri hatt hund før og ikke noe spesiell erfaring heller. Hunden var på et valpekurs når hun var valp. Han har heller kanksje ikke prøvd sitt beste på å dra meg inn "flokken" men det kan jo ha noe å gjøre med at han ikke vet selv at det bør han gjøre da..

VI har et supert forhold og dette er han jeg skal leve med resten av livet sånn som det ser ut nå! Han hører heldigvis alltid på det jeg har å si så han tar hensyn til det og er vel mer enig i det om jeg krever at vi må gjøre noe.

Men føler samtidig at jeg har en viss kontroll over henne, men hun er nok litt mer lydig ovenfor han. Når vi begge er hjemme er det han som er den mest dominerende eieren. Men hun gjør heldigvis ikke sånne ting som du nevnte..

Har litt vondt for å fortelle han noen strenge ord om hans hund, men nå må jeg bare si meningen min, og i dette tilfellet er det viktig føler jeg!

[Gjest Rattata]

Jeg var nok noe krass i mine uttalelser.. Har møtt flere single mannfolk som har kjøpt seg hund, tispe, for selskapen sin skyld. Det er urettferdig gjort mot hunden, så lenge de velger å kjøpe en brukshund, noe som det høres ut som han har.

Mannfolka trenger en dame i hus, og så kjøper de hund...som får bestemme!Et ganske lite intelligent valg spør du meg.

Trodde jeg hadde møtt mannen i mitt liv jeg også, men mistet totalt respekten da han ikke vill snakke om "problemet"...for han mente det var jeg som var problemet...

Jaja, om han ikke vet bedre...hvorfor i alle dager skaffet han seg hund først og fremst?

Håper det løser seg for dere ihvertfall

[Gjest T]

Det må ordne seg. heldigvis er han nesten perfekt på alle andre mulige måter og respekterer meg, så må jo få det til å funke..

Han har selv sagt at om han noen gang tviler på hunden så må dette gjøres noe med, jeg står først.

Tror jeg skal ta det opp idag igjen så han forstår virkelig at dette er noe jeg ikke trives med.. HUnden er stor og kan skade meg hvis hun vil, men har aldri fått noen varsler på at hun kan finne på det, men når hun flekket tennene igår så er jo det et første tegn vil nå jeg si.

Bare så synd når hun er verdens snilleste, dumme og kosete hund..

Når han skaffet hunden så har han forklart at det var en brukshund han ville ha, eller de. For han hadde samboer før meg da.

Skjønner jo at det ikke er morro å høre at jeg syns dette, men han tror kanskje han innerst inne er enig....

[Gjest Gjest]

Huff vet ikke helt hvor jeg skal begynne jeg..

Har kjent hunden til kjæresten min siden vi ble sammen tidlig sist sommer! Før meg var hunden vant til å være med 2 "foreldre" da også.

Hun har aldri vært aggressiv eller sint, bare tålmodig og vist misnøye om det var noe hun ikke likte.

I det siste har vi reagert på at det har vært tilfeller der både hans søsken og vi har kost med henne, det ser ut som hun liker det, kommer til oss og trekker seg ikke unna, men lager en annen koselyd som høres mer ut som stille knurring.

Det har jeg ikke likt, men de andre har oppfattet dette som koselyd uten å være sikre. Jeg har ikke hunde erfaring fra før men synes dette er litt rart.

Jeg mener at mens dette har foregått ca 1 mnd tilbake fra nå av, fra når hun fikk sin andre løpetid! (kan det ha noe med saken å gjøre?)

Men fram til det som skjedde igår. Da flekket hun tennene til meg når jeg satt å strøyk hu over hodet! Det var ganske forsiktig hun gjorde det, 2 ganger så jeg ble litt usikker på om det virkelig var det hun gjorde.

Jeg sa det til samboeren som satt litt lengre bort og viste han hva jeg gjorde og da gjorde hun det igjen!!

Dette har hun aldri gjort før.

Hun ble sendt rett i buret da og vi lurer på om hun kanskje er sjalu..? Hun får oppmerksomheten sin, mer fra han enn meg, men så er det jo han som er mest knyttet til henne og er pappan..

Vi ligger mye sammen å ser tv og koser (jeg og hAn) og hun labber ofte bort for å få oppmerksomhet.

Hvis hu ligger og slapper av og vi går bort følger hun ofte etter, eller hvis han løfter meg opp o.l så spretter hun opp!

Hun er også veldi diltete etter han, veldig lite kontra til meg.

Jeg har aldri kjent at jeg er skikkelig glad i henne, men at jeg bryr meg, det gjør jeg.

Men nå kjenner jeg at jeg begynner å gi opp da hun fra før er litt småkrevende (småting som sikkert er lett å rette på) og jeg har gjort mitt beste for å være med som forelder :/

Jeg har nevnt til samboeren før at jeg skulle ønske vi kunne ta henne med på et kurs for å gjøre ting lettere, noe han er enig i. Men når dette skjedde igår vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, det er jo ikke bra!??

Bør vi ta kontakt med noen? Vil jo ikke ha en hund som kan finne på å bli aggressiv.

Tror ikke at gårsdagens episode satt like sterkt hos samboeren som til meg... Om han tenker at dette må vi gjøre noe med..

Jeg har jo ikke peiling. Blir så lei meg for dette dyret setter han stor pris på! Vil ikke hunden skal mislike meg heller

Unnskyld for at dette ble langt og rotete, vet bare ikke helt hvordan man skal ta tak i sånt :/

Det du burde gjøre er å snakke med noen som kan adferdsterapi

Google på adferdsterapi hund, og finn noen i nærheten av der du bor. Få en time og snakk om problemet så kan de sikkert lære både deg, smaboer og hunden noe Det handler ofte om å finne sine roller i på rangstigen

[Gjest Rattata]

Det må ordne seg. heldigvis er han nesten perfekt på alle andre mulige måter og respekterer meg, så må jo få det til å funke..

Han har selv sagt at om han noen gang tviler på hunden så må dette gjøres noe med, jeg står først.

Tror jeg skal ta det opp idag igjen så han forstår virkelig at dette er noe jeg ikke trives med.. HUnden er stor og kan skade meg hvis hun vil, men har aldri fått noen varsler på at hun kan finne på det, men når hun flekket tennene igår så er jo det et første tegn vil nå jeg si.

Bare så synd når hun er verdens snilleste, dumme og kosete hund..

Når han skaffet hunden så har han forklart at det var en brukshund han ville ha, eller de. For han hadde samboer før meg da.

Skjønner jo at det ikke er morro å høre at jeg syns dette, men han tror kanskje han innerst inne er enig....

Hvis han forstår problemet er det veldig bra. Vil han gjøre noe for at dere skal kunne beholde hunden? Altså, i form av å begynne å trene den o.l? Da har dere et urgangspunkt ihvertfall..

Lykke til

[Gjest T]

Det du burde gjøre er å snakke med noen som kan adferdsterapi

Google på adferdsterapi hund, og finn noen i nærheten av der du bor. Få en time og snakk om problemet så kan de sikkert lære både deg, smaboer og hunden noe Det handler ofte om å finne sine roller i på rangstigen

Takk=o)

[Gjest T]

Hvis han forstår problemet er det veldig bra. Vil han gjøre noe for at dere skal kunne beholde hunden? Altså, i form av å begynne å trene den o.l? Da har dere et urgangspunkt ihvertfall..

Lykke til

Ja, jeg skulle ønske han tok mer ansvar første gangen jeg nevnte det at jeg skulle ønske at vi fikk henne litt mer lydig enn det hun er, og kunne stole på at hun hører etter og går uten å trekke i båndet feks.

Og at vi oppdrar henne på samme måte.

Om vi tar det lille steget og får henne på et kurs eller noe så blir det så mye lettere når vi kommer hjem og kanskje har litt mer kunnskap om hva vi gjør i forskjellige situasjoner!

en stor ulydig hund blir tøft for lille meg :/

[Gjest Gjest*]

Litt korreksjon er nok på sin plass her ja, men ikke la det bli til et "bikkja eller meg" spørsmål. Du sier jo selv at hunden ellers er veldig snill og kosete, så ikke døm den pga den har gjort litt underlige ting i det siste. Når hunden min er trøtt og noen absolutt skal kose med henne/løfte opp/plage kan hun småknurre (sånn indre murring om man kan kalle det det) enkelte ganger, og det er absolutt ikke aggresivt (vi snakker verdens mest uskyldige hund her). Det er mer sånn "slutt å plag meg". Før, under og etter løpetiden kan det være store svingninger i hormoner og humør så dette kan være litt av forklaringen. Og husk; hunder kan oppfatte to mennesker som går tett, koser, kysser, løfter hverandre osv som aggresiv oppførsel mot hverandre og vil derfor prøve å skille dere ved å gå mellom dere, bjeffe, få oppmerksomhet, hoppe opp osv. Så om det kan oppfattes som sjalusi så kan det egentlig bare bety at hunden tror at dere snart braker sammen og den prøver å forhindre det. Ta den med på hundekurs eller til adferdsspesialist, les litt bøker om hundenes signaler og oppførsel eller rett og slett google litt rundt. Men, som jeg sa, ikke døm hunden pga et par feilsteg. Prøv å ordne opp i det. Alt for mange hunder som blir avvlivet/omplassert pga slike ting.

[Gjest Gjest_Eli_*]

Hundeoppdragelse er som barneoppdragelse, man belønner god adferd og man korrekterer negativ adferd. I en hunds oppdragelse kan korrektering være ignorering, alså at en demonstrativt viser av man ignorerer. F.eks snu deg bort/snu ryggen til om hun knurrer når du klapper henne. Da viser du hunden at det er uønsked adferd.

Akkurat som med barn er det like viktig med hunder å være konsekvent. Ikke tillat en oppførsel en gang men ikke en annen gang. Da gjør en bare hunden forvirret. Viktigst av alt, bruk sunn fornuft!

Hilsen ei som har hatt hund i 20 år.

[Gjest Gjest]

Første punkt er å ta hunden med til dyrlegen for å sjekke om alt er som det skal fysisk..

[Gjest Rattata]

Ja, jeg skulle ønske han tok mer ansvar første gangen jeg nevnte det at jeg skulle ønske at vi fikk henne litt mer lydig enn det hun er, og kunne stole på at hun hører etter og går uten å trekke i båndet feks.

Og at vi oppdrar henne på samme måte.

Om vi tar det lille steget og får henne på et kurs eller noe så blir det så mye lettere når vi kommer hjem og kanskje har litt mer kunnskap om hva vi gjør i forskjellige situasjoner!

en stor ulydig hund blir tøft for lille meg :/

Det kan bli en stor operasjon.. Kommer veldig ann på hvor gammel hunden er, og hva slags rase det er

Det er sjeldent noe galt med hundene, som eier som hund

[Lalle]

Jeg har en golden, som snakker mye, høres ut som knurring, men bare gode kose lyder.

Er du sikker på at hunden flekker tenner?

Kanskje den smiler, det er det veldig mange hunder som gjør, så hele tanngarden syns. Han min smiler stadig. Særlig under lek og kos, og når han ligger på ryggen

[Miss Puddel]

hva med å ta hunden med på et kurs i hverdagslydighet?

spør typen om du får lov, så får DU etablert lederskapet ditt, og han får en lydig hund...

[Sort Pastill]

Vent nå litt folkens! Når noe kommer brått på sånn som det har gjort her, er det aller første som skal gjøres å ta med hunden til veterinæren og foreta en skikkelig undersøkelse av henne. Nakke, skuldre, rygg, hofer - you name it. Dersom alt det fysiske er i orden, bør dere ta kontakt med en adferdsterapaut/hundetrener i nærheten. Nærmeste hundeklubb kan helt sikkert hjelpe dere!

[sebra]

Vent nå litt folkens! Når noe kommer brått på sånn som det har gjort her, er det aller første som skal gjøres å ta med hunden til veterinæren og foreta en skikkelig undersøkelse av henne. Nakke, skuldre, rygg, hofer - you name it. Dersom alt det fysiske er i orden, bør dere ta kontakt med en adferdsterapaut/hundetrener i nærheten. Nærmeste hundeklubb kan helt sikkert hjelpe dere!

helt enig!

[Gjest T]

Litt korreksjon er nok på sin plass her ja, men ikke la det bli til et "bikkja eller meg" spørsmål. Du sier jo selv at hunden ellers er veldig snill og kosete, så ikke døm den pga den har gjort litt underlige ting i det siste. Når hunden min er trøtt og noen absolutt skal kose med henne/løfte opp/plage kan hun småknurre (sånn indre murring om man kan kalle det det) enkelte ganger, og det er absolutt ikke aggresivt (vi snakker verdens mest uskyldige hund her). Det er mer sånn "slutt å plag meg". Før, under og etter løpetiden kan det være store svingninger i hormoner og humør så dette kan være litt av forklaringen. Og husk; hunder kan oppfatte to mennesker som går tett, koser, kysser, løfter hverandre osv som aggresiv oppførsel mot hverandre og vil derfor prøve å skille dere ved å gå mellom dere, bjeffe, få oppmerksomhet, hoppe opp osv. Så om det kan oppfattes som sjalusi så kan det egentlig bare bety at hunden tror at dere snart braker sammen og den prøver å forhindre det. Ta den med på hundekurs eller til adferdsspesialist, les litt bøker om hundenes signaler og oppførsel eller rett og slett google litt rundt. Men, som jeg sa, ikke døm hunden pga et par feilsteg. Prøv å ordne opp i det. Alt for mange hunder som blir avvlivet/omplassert pga slike ting.

Hadde nok aldri kommet til å sagt at det står mellom hunden og meg, den dagen er det nok langt mer alvorlige ting som skjer hehe. Og da ville nok han ha skjønt at hunden må bort.

Det er ikke dit jeg vil. Jeg ville jo ha litt meninger da fordi jeg har ikke så mye peiling på å tolke det de gjør, og tenker jo at det kan være dårlige dager for de også.

Hun kommer jo bort til meg og vil kose, slikker og er glad!

Det samme skjedde faktisk igår. Nå ser jeg at det skjer når hun ligger og slapper av og vil være i fred. Da sa jeg at hun skulle gå å legge seg lengre bort og hun gikk med en gang. Rett etter gikk hun inn i buret til og med og det bruker hu ikke å gjøre, så hun vet hun har gjort noe galt på en måte da..

Ser noen nevnte å dra til veterinær å se om alt står bra til og det var en god plan.. Skal ta det opp med samboeren.

Vi pratet om det igår heldigvis og fant ut at vi skal også prate med noen og evt bli ed på et kurs o.l.

Bor i trondheim hvis noen har forslag!

Og hun er ikke sint på noen, hun er såå glad i mennesker og kjempenysgjerrig på andre hunder, men aldri gjort noen noe.

Hadde det kommet en innbruddstyv ville hun vært opptatt av å få kos..

Og til du som lurte på om det ikke bare var et smil, det var det nok ikke desverre

Setter kjempestor pris på alle svar her!

[Gjest mil]

1. Ta hunden med til veterinær for å finne ut om hun har vondt noe sted.

2. Ta hunden med på kurs i hverdagslydighet eller kontakt atferdsterapeut.

Husk nå dette: Hunden valgte å advare med lyd og vise tenner, istedet for å bite. Hun har altså språket i orden, noe som vil si at du kan føle deg trygg på at hun varsler før hun eventuelt biter. Slik skal en mentalt frisk hund oppføre seg - det er klart den må få si fra om den føler ubehag/føler seg truet/plaget el.l. Og deres velger altså å si fra på en helt ufarlig og tydelig måte.

Akkurat hva hunden trenger må dere sannsynligvis ha profesjonell hjelp til å finne ut av. Husk bare at det sannsynligvis ikke er noe galt med hunden, så dere skylder henne å gjøre en innsats for å finne ut hva problemet er, og om dere ikke gjør det; omplassér, ikke avliv.

Spør på forumet på canis.no, det er noen utrolig flinke folk der.

[kisskissbangbang]

Jeg har en golden, som snakker mye, høres ut som knurring, men bare gode kose lyder.

Er du sikker på at hunden flekker tenner?

Kanskje den smiler, det er det veldig mange hunder som gjør, så hele tanngarden syns. Han min smiler stadig. Særlig under lek og kos, og når han ligger på ryggen

Tenkte det samme.

Min hund lager brummelyder, for de som ikke kjenner henne og som ikke er hundekyndige kan det høres ut som knurring, men det er bare en måte for henne å kommunisere på. Hun kan også trekke opp leppene, eller "flekke tenner", uten at dette på noen måte betyr at hun ønsker å ta over rollen som sjef ( ), det er bare smil eller kos.

Du må se på det totale kroppsspråket til din samboers hund, hvordan hun ellers uttrykker seg når dette skjer. For meg høres det ikke ut som om hun er aggressiv, mer at hun kanskje har en litt spesiell måte å "snakke" på.

Lær å kjenn hunden, det fortjener den.