Tiltaksløse menn

[Gjest The motivator]

Hallo Kvinner,

Jeg vet ikke hvorvidt denne kan defineres som et problem, men jækla frustrerende i allefall!

Min samboer har me årene fått en "kosemage", noe som jeg synes er OK.

Men det jeg ikke synes OK, er at han lover bedre tider HVER uke, hver helg, hver mandag, men "problemet" ser bare ut til å bli værre.

Han sier fra mandag av skal jeg begynne på slankekuren, fra tirsdag av skal jeg trene, jeg må skal komme meg tidlig opp til jobb. osv

Og ut i fra planene hans, må jeg planlegge. Jeg prøver gi han motivasjon ved å oppmuntre han, lage sunne middager og planlegge våre aktiviteter etter hans "treningsplan". MEN HVA GJØR HAN?

Han starter med å stå opp kl. 10:00 på mandag, jobber sent de fleste ukedagene og bestiller takeaway. Og magen, ja den blir ikke akkurat mindre. I helgene vil han helst se TV fra han står opp til vi legger oss. Av og til går vi tur men det har blitt litt kjedelig..

Etter tid blir min utfordring det å klare å oppmuntre han. Jeg synes han er blitt en liten slask og må tvinge meg selv til å si "bra vennen - dette klarer du"

For en stund siden svarte jeg med "helt sikkert - tror ingenting før jeg ser det" og det endte med at jeg ikke var støttende og negativ.

Og hallo - det ga jo han ingen motivasjon, i følge han.....

Er det noen ærfarne jenter/kvinner som vet hvordan man gir menn motivasjon med effekt? Jeg kan det tydeligvis ikke.......

[Gjest The motivator]

Råd fra menn mottas med Takk de og

[I Grosny]

Råd fra menn mottas med Takk de og

Hva slags sportsbakgrunn har han?

Hva liker han? Hva synes han er morsomt?

[I Grosny]

Har han noen å trimme sammen med?

[Stillest vann]

Og hallo - det ga jo han ingen motivasjon, i følge han.....

Han har gitt deg ansvaret for å motivere ham. Det ansvaret får du gi tilbake med en gang. Klart du kan støtte ham eller gi ham noen tupp i baken, men det er IKKE ditt ansvar, og det kommer neppe til å skje noe før han skjønner det.

Skal jeg tippe, ER han faktisk tiltaksløs, men han slipper å gjøre noe med det så lenge han anser at du har ansvaret for å motivere ham.

Fortell ham hvor mye du misliker tiltaksløsheten hans. Hvor mye misliker du den? Nok til at det begynner å gnage på forholdet? Da er det på tide å si fra at det er det som skjer.

Han velger takeaway, han velger TV, han velger å forfalle. Han velger å være en dårlig partner for deg. Kanskje han/dere ikke ser det slik, men dette er faktisk aktive valg han tar. Han velger å ikke være den beste for seg selv og for deg. Det handler ikke om at han ikke klarer det, kanskje ikke heller om at han ikke gidder, men om at han neppe er bevisst nok til å innse at han aktivt gjør disse valgene.

Jeg ville ha brukt ordet VALG ofte når jeg snakket med ham - hamret det inn i hodet hans at alt handler om VALG.

[Suzy]

Hm.. Hadde det vært meg hadde jeg satt meg ned med ham og sagt følgende:

"Jeg er faktik ikke interessert i å høre om tiltakene dine før du mener det alvorlig.

Om du bare slenger ut av deg floskler om at det skal bli helskekost og trim fra mandag hver eneste uke, fordi du tror det er noe du må si, men egentlig ikke mener - ja da blir det samme virksing som i eventyret om guten som ropte ulv.

jeg tror rett og slett ikke på deg og jeg greier i allefall ikek å opparbeide nok entusiasme til å støtte eller hjelpe deg og det vil jeg gjerne gjøre.

At du tar tak i deg selv og gjør noe med kulemagen er defintivt noe jeg ønsker av flere grunner.

Først og fremst fordi jeg tror det er bra for DEG og ditt velvære, dernest fordi det er viktig for helsa di - jeg vil jo beholde deg så lenge jeg kan - og til slutt, men ikke minst, fordi du blir mer sexy og jeg får mer lyst på deg.

Og selvsagt kommer du til å få mer energi til å være med på det jeg har lyst på

Så jeg foreslår at du bruker litt tid på hva du ønsker å få til og å legge opp en plan for deg selv, også kan du komme tilbake og legge den frem for meg og jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe deg .- men bare om du faktisk mener det og gjør noe for det selv."

[Gjest The motivator]

Han liker egentlig all slags sport, men mest på TV vel og merke.

Trene kan han gjøre med kompiser og kollegaer!

Jeg har prøvd å gå frem på en strengere måte, men det har motsatt effekt.

Jeg forklarer jeg ønsker en sunnere mann og at jeg liker å se på han osv. Men da er han flink til å minne meg på at det er for han selv han skal gjøre dette, ikke for meg.

Men dere har et poeng, han er i grunn veldig tiltaksløs.

Hvis vi foreslår tur så blir det ingen tur før JEG reiser meg.

[I Grosny]

Tvapparatet er et problem, en tids og energityv. Spør mannen din hva dere kan gjøre med det?

Ellers må jeg si at jeg i hele 2009 planla å begynne å trene til uka. Jeg begynte i februar 2010, og stortrives i skiløypa med 75 km siste uke. Det er så små forskjeller på å ta skrittet ut i løypa eller å bli hjemme. Hvis han kjører bil til jobb, så er det veldig lett å gå ut i løypa på veien hjem, dersom han har med seg skiutstyr og skiklær i bilen.

[Stillest vann]

Jeg har prøvd å gå frem på en strengere måte, men det har motsatt effekt.

Strengt kan være så mangt. Det er stor forskjell på "Du er håpløs" og "Vær en Mann, for f..., jeg vil ha tilbake den Mannen du var før". Greit, han sier han gjør det for sin egen del, men det du er interessert i er at han gjør det for DERE.

Endret 8. mars 2010 av Stillest vann

[Suzy]

Men hva med å be ham la være å begynne på noe før han faktisk mener det?

[Gjest The motivator]

Strengt kan være så mangt. Det er stor forskjell på "Du er håpløs" og "Vær en Mann, for f..., jeg vil ha tilbake den Mannen du var før". Greit, han sier han gjør det for sin egen del, men det du er interessert i er at han gjør det for DERE.

Jeg trodde det var allmenvitenskap å ikke gå frem på denne måten? I starten ble jeg glad når han fortalte meg om tiltakene for å få et bedre liv, etterhvert ble jeg lei og det førte bare til krangling. "Da mistet han motivasjon og energi"

Nå gjør jeg ikke noe annet enn å være positivt innstilt og sier "så flott da, håper du klarer det denne uka"

Jeg føler det blir for dumt å si sånn i lengda, og når jeg i virkeligheten har lyst å si noe annet.... Som nevnt har han fått kosemage, og den har nådd sin max størrelse synes jeg (belten han sprakk )

Så what to do? Være streng eller bare overse? Eller finnes det en type motivsjon som er oppmuntrende som ikke er altfor krevende?

Men hva med å be ham la være å begynne på noe før han faktisk mener det?

Har prøvd, men han "mener" det hver søndag.... i et år..............

[Stillest vann]

Jeg trodde det var allmenvitenskap å ikke gå frem på denne måten? I starten ble jeg glad når han fortalte meg om tiltakene for å få et bedre liv, etterhvert ble jeg lei og det førte bare til krangling. "Da mistet han motivasjon og energi"

Nå gjør jeg ikke noe annet enn å være positivt innstilt og sier "så flott da, håper du klarer det denne uka"

Jeg føler det blir for dumt å si sånn i lengda, og når jeg i virkeligheten har lyst å si noe annet.... Som nevnt har han fått kosemage, og den har nådd sin max størrelse synes jeg (belten han sprakk )

Så what to do? Være streng eller bare overse? Eller finnes det en type motivsjon som er oppmuntrende som ikke er altfor krevende?

Allmenvitenskap å gå frem hvordan? Jeg tror han har dårlig samvittighet og at han ikke vet hvordan han skal få det til, så han har lagt ansvaret på deg. Han har ikke noen tro på oppmuntringen din, da forsterker ditt forsøk på oppmuntring bare hans dårlige samvittighet.

Jeg tror ikke du har tatt fra ham motivasjon eller energi, jeg tror den aldri har vært der. Jeg synes du har all rett til å bli sint på ham for å legge ansvaret på deg.

Først og fremst trenger han å innse at hele ansvaret ligger hos ham selv, og at han tar et VALG hver gang det blir sofaen med takeaway. Det er ikke noe han ikke har kontroll over, han tar det valget selv. Fortell ham det i klare ord. Det er verken strengt, overseende eller oppmuntrende, kun ærlig og rett på sak.

Krevende? På samme måte som det ikke finnes noen snarveier for ham til å bli komme seg ut av sofaen, finnes det ingen snarveier for deg til å få ham til å skjerpe seg.

[Gjest The motivator]

Allmenvitenskap å gå frem hvordan? Jeg tror han har dårlig samvittighet og at han ikke vet hvordan han skal få det til, så han har lagt ansvaret på deg. Han har ikke noen tro på oppmuntringen din, da forsterker ditt forsøk på oppmuntring bare hans dårlige samvittighet.

Jeg tror ikke du har tatt fra ham motivasjon eller energi, jeg tror den aldri har vært der. Jeg synes du har all rett til å bli sint på ham for å legge ansvaret på deg.

Først og fremst trenger han å innse at hele ansvaret ligger hos ham selv, og at han tar et VALG hver gang det blir sofaen med takeaway. Det er ikke noe han ikke har kontroll over, han tar det valget selv. Fortell ham det i klare ord. Det er verken strengt, overseende eller oppmuntrende, kun ærlig og rett på sak.

Krevende? På samme måte som det ikke finnes noen snarveier for ham til å bli komme seg ut av sofaen, finnes det ingen snarveier for deg til å få ham til å skjerpe seg.

Allemvitenskap å ikke gå frem slik du forklarte i forrige innlegg. "du er håpløs etc"

TUSEN TAKK, det var rett og slett DEILIG å høre deg si at det IKKE min feil. Og at jeg har RETT til å bli sint. Ikke at jeg nødvendigvis kommer til å bli, men at jeg ikke blir fremstilt som ei sutrekjerring som dreper motivasjon og energi!

Ps. Det nytter ikke begynne å diskutere med mannen på det området. Men uansett så er jeg fornøyd

[Stillest vann]

Allemvitenskap å ikke gå frem slik du forklarte i forrige innlegg. "du er håpløs etc"

Ja, enig i at "Du er håpløs" er helt galt. Men jeg har tro på å spille på at du vil ha en Mann, og at siden han har vært en Mann før (?), så kan han bli det igjen.

[Stillest vann]

Ikke at jeg nødvendigvis kommer til å bli, men at jeg ikke blir fremstilt som ei sutrekjerring som dreper motivasjon og energi!

Sutrekjerring har vel mer med hvordan man forteller enn med hva man prøver å oppnå. Det siste dere ønsker er å sitte igjen med følelsen at han har skjerpet seg for å please deg.

[Havbris]

Hei TS.

Det er ikke ditt ansvar å sørge for at mannen din spiser sunnere og trener mer , det hjelper neppe å bli sint, frustrert, lei deg etc. Så lenge du holder på med dette – så viser du at du mener det er ditt ansvar – og at han skal gjøre slik du mener er best. Du skal ikke se bort fra at han ikke vil gi deg det ansvaret – og at han tvilholder på stemmeretten sin. La han ta tilbake ansvaret for seg selv.

Jeg var lenge frustrert fordi jeg ikke synes mannen min tok ansvar for husarbeid (på min måte…) og jeg sørget for å minne ham på det så ofte jeg kunne. Da jeg bestemte meg for å slutte å minne ham på det – slutte å mase – begynte han å gjøre det på egen hånd, og på sin måte. Jeg tror han nektet å la seg diktere.

Er jo ikke sikkert det hjelper på mageomfanget - men det kan gi rom for bedre kommunikasjon om et betent emne...

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Han liker egentlig all slags sport, men mest på TV vel og merke.

Trene kan han gjøre med kompiser og kollegaer!

Jeg har prøvd å gå frem på en strengere måte, men det har motsatt effekt.

Jeg forklarer jeg ønsker en sunnere mann og at jeg liker å se på han osv. Men da er han flink til å minne meg på at det er for han selv han skal gjøre dette, ikke for meg.

Men dere har et poeng, han er i grunn veldig tiltaksløs.

Hvis vi foreslår tur så blir det ingen tur før JEG reiser meg.

Her synes jeg du gir svaret på din problemstilling.

Flytt fokuset på hva DU vil - lev/spis og kjøp mat etter det. Gjennomfør ditt prosjekt - så har han en "gavepakke" med å kun måtte "henge seg på". Ikke sett fokuset på han. Sett fokus på deg selv og gjennomfør det.

Jeg har det slik. Trener ikke jeg - så har han hundre unnskyldninger til ikke å trene. Men jeg vet at jeg er selvdrivende i det å trene/spise - men jeg takler ikke å gjøre avtaler med andre som trekker seg og har unnskyldninger. Så min formidlingsmåte i det er: Da og da skal jeg trene. Det og det lager jeg av mat.

Da kommer han som regel hengende på - men jeg gir ingen åpning for å høre unnskyldninger fordi det vil trekke meg ned Jeg gir bare informasjon - er ikke i dialog om hva jeg skal gjøre

[Gjest The motivator]

Hei TS.

Det er ikke ditt ansvar å sørge for at mannen din spiser sunnere og trener mer , det hjelper neppe å bli sint, frustrert, lei deg etc. Så lenge du holder på med dette – så viser du at du mener det er ditt ansvar – og at han skal gjøre slik du mener er best. Du skal ikke se bort fra at han ikke vil gi deg det ansvaret – og at han tvilholder på stemmeretten sin. La han ta tilbake ansvaret for seg selv.

Jeg var lenge frustrert fordi jeg ikke synes mannen min tok ansvar for husarbeid (på min måte…) og jeg sørget for å minne ham på det så ofte jeg kunne. Da jeg bestemte meg for å slutte å minne ham på det – slutte å mase – begynte han å gjøre det på egen hånd, og på sin måte. Jeg tror han nektet å la seg diktere.

Er jo ikke sikkert det hjelper på mageomfanget - men det kan gi rom for bedre kommunikasjon om et betent emne...

Jeg klager aldri på hva han spiser, kjøper, lager, OM han trener eller ei, at han er lat.

Kjøper han med pizza hjem, flott for jeg elsker pizza. Jeg TAR på ingen måte ansvaret, men når han sier "hvis vi skal spise middag sammen så må vi lage karbofri middag", ja så lager jeg karbofri middag. (kanskje noe karbo til meg selv hvis jeg absolutt vil ha)

For meg spiller det ingen trille om vi spiser, så lenge det er variert og jeg blitt mett.

Vil han spise flesk, spis flesk, vil han være lat, vær lat.

Hvis han gir faen i meg, så gir han faen i meg. Konsekvensene av det sier seg selv. Jeg kan ikke gå rundt å være barnevakt!

Irritasjon blir skapt når det er kun jeg som endrer meg i henhold til hans "nye livstil". Jeg blir ikke sint, men oppgitt.

F.eks jeg handler inn kun sunn mat for oss fordi han ønsker (jeg er sunn av meg så dette er bare flott) og når han handler blir det søppelmat. MEN allikavel blir han feitere og klager på at vi må spise sunnere....... "fra mandag av"

Eller at han fra om med søndag av skal trene en fast dag i uka. Da legger jeg opp planer (jeg går er opptatt 3 av 5 uke dager/kvelder)etter det. Hva skjer, han sitter å glor på tvn den dagen.

Jeg trodde en god kjæreste var en som støttet partnerens drømmer og ønsker, men i dette tilfellet går det vel ikke.

Her synes jeg du gir svaret på din problemstilling.

Flytt fokuset på hva DU vil - lev/spis og kjøp mat etter det. Gjennomfør ditt prosjekt - så har han en "gavepakke" med å kun måtte "henge seg på". Ikke sett fokuset på han. Sett fokus på deg selv og gjennomfør det.

Jeg har det slik. Trener ikke jeg - så har han hundre unnskyldninger til ikke å trene. Men jeg vet at jeg er selvdrivende i det å trene/spise - men jeg takler ikke å gjøre avtaler med andre som trekker seg og har unnskyldninger. Så min formidlingsmåte i det er: Da og da skal jeg trene. Det og det lager jeg av mat.

Da kommer han som regel hengende på - men jeg gir ingen åpning for å høre unnskyldninger fordi det vil trekke meg ned Jeg gir bare informasjon - er ikke i dialog om hva jeg skal gjøre

Dette var et godt råd

[Gjest Syrin_Ulven]

Finn fram pisken.

Nei, altså.. Neste gang han sier at "på mandag, da skal eg begynne med ditten og datten" ber du han bare klappe igjen, si du er lei av å høre om disse livsendringene han skal foreta seg som aldri blir noe av likevel. You've heard it all before. Han kan heller begynne å snakke om det den dagen han faktisk bestemmer seg for å få fingeren ut av ræva og begynne med det han sier han skal.

[Gjest Gjest]

Ikke planlegg, ikke støtt, ikke bland deg. Tenk på dere to som to individer. Når han sier: "Jeg skal starte på mandag" svarer du bare "Mmm." Hvis han spør hva det betyr sier du bare "Det er fint." Ikke spør om han skal være med og trene eller gå tur. Hvis du vil gå tur, gå ut i gangen og ta på deg sko. Si til ham at du skal gå en tur. Hvis han vil være med kommer han til å si at han også vil gå tur eller spørre om det er greit at han blir med. Gå og tren. Se deg i speilet og si at du er fornøyd med kroppen din, skryt av at du har blitt slankere eller fått større muskler av å trene. Du kan også slenge inn en og annen kommentar om deilige menn på TV, men vær veldig forsiktig med det. Lag din egen mat og spis sunt, la ham spise hva han vil.

Jeg har gjort disse tingene med min samboer og selv om han ikke er helt der han skal ennå har det faktisk hjulpet. Jeg fant ut at jeg ikke gadd å være hans mamma.