Barnefordeling hvordan fungerer det?

[Gjest går snart]

Hei, mann på 40+ som alt for sent har funnet ut at han må ut av ekteskapet. Problemet er de tre barna selvfølgelig. Jeg er redd at som vanlig får kvinnen hovedansvar, noe jeg mener hun ikke er skikket til.

Jeg skal forsøke å begrunne det, men det er selvfølgelig ikke lett å skrive nøytralt her. Hun har under flere krangler med barna (!) spurt dem om de ønsker hun skal flytte ut. Siste gangen svarte faktisk den eldste på 12 ja! Da forsvant hun ut døra, og etterlot seg tre hysteriske barn. Hun eldste angret selvfølgelig umiddelbart. Jeg forsøkte å roe dem, og fortalte dem at mamma kommer hjem når hun fryser. Det gjorde hun også (eller om hun angret, ikke vet jeg). Dette alene synes jeg er terror mot barna.

Vi har selvfølgelig våre problemer oss i mellom også, og her har sikkert jeg like mye skyld i problemene som henne. Under våre krangler er hun akurat på samme måte, truer med å flytte ut. Jeg prøver ikke på noen måte å stoppe henne, og sier at det nok er like greit vi skiller lag. I det siste har hun da sagt at hun ikke har noe liv om vi skilles og truer med selvmord. Hun er utvilsomt depressiv, men jeg vet ikke om hun er i stand til å ta sitt eget liv.

Jeg burde absolutt pakke kofferten og løpe, men kanskje barna vil få det enda værre med bare henne? Ideelt sett trenger barn både far og mor, men jeg ønsker hovedomsorg. Det kan jo hende hun fungerer bedre med barna om hun er alene?

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg løser skilsmissen på best mulig måte? Jeg kan ikke fortsette slik, det tapper meg for krefter og sender nok også meg inn i en depresjon.

[Gjest Gjest]

Time hos familiekontoret er obligatorisk om du skal skilles, begynn der.

[Gjest Gjest_mann_*]

Timen hos familiekontoret har ingen verdi, der sitter det bare en kvinnelig konsulent som prøver så godt hun kan å skjule at hun støtter din kone.

Mitt råd er: ikke flytt ut. Da stiller du med en gang svakere i "kampen" om hovedomsorg. Dessuten så høres det ut som om at dine barn trenger deg mer enn noen gang.

[Gjest Gjest]

Timen hos familiekontoret har ingen verdi, der sitter det bare en kvinnelig konsulent som prøver så godt hun kan å skjule at hun støtter din kone.

Mitt råd er: ikke flytt ut. Da stiller du med en gang svakere i "kampen" om hovedomsorg. Dessuten så høres det ut som om at dine barn trenger deg mer enn noen gang.

Idiot. *rister på hodet*

[Gjest Gjest]

Hei, mann på 40+ som alt for sent har funnet ut at han må ut av ekteskapet. Problemet er de tre barna selvfølgelig. Jeg er redd at som vanlig får kvinnen hovedansvar, noe jeg mener hun ikke er skikket til.

Jeg skal forsøke å begrunne det, men det er selvfølgelig ikke lett å skrive nøytralt her. Hun har under flere krangler med barna (!) spurt dem om de ønsker hun skal flytte ut. Siste gangen svarte faktisk den eldste på 12 ja! Da forsvant hun ut døra, og etterlot seg tre hysteriske barn. Hun eldste angret selvfølgelig umiddelbart. Jeg forsøkte å roe dem, og fortalte dem at mamma kommer hjem når hun fryser. Det gjorde hun også (eller om hun angret, ikke vet jeg). Dette alene synes jeg er terror mot barna.

Vi har selvfølgelig våre problemer oss i mellom også, og her har sikkert jeg like mye skyld i problemene som henne. Under våre krangler er hun akurat på samme måte, truer med å flytte ut. Jeg prøver ikke på noen måte å stoppe henne, og sier at det nok er like greit vi skiller lag. I det siste har hun da sagt at hun ikke har noe liv om vi skilles og truer med selvmord. Hun er utvilsomt depressiv, men jeg vet ikke om hun er i stand til å ta sitt eget liv.

Jeg burde absolutt pakke kofferten og løpe, men kanskje barna vil få det enda værre med bare henne? Ideelt sett trenger barn både far og mor, men jeg ønsker hovedomsorg. Det kan jo hende hun fungerer bedre med barna om hun er alene?

Er det noen som har noen tips til hvordan jeg løser skilsmissen på best mulig måte? Jeg kan ikke fortsette slik, det tapper meg for krefter og sender nok også meg inn i en depresjon.

For det aller først, så bør du ta truslene om at hun kommer til å ta eget liv med aller høyeste alvor. Her er det en person som trenger hjelp. Og den bør Dere uten tvil skaffe utenfra.

Om vi ser vekk fra det forholdet (om mulig), og ser på det å rent teknisk gå fra hverandre. Så bør Dere sette dere ned og snakke om fordeling og om hva som er best for barna.

At Dere begge kan ha barna i f.eks 1 uker hver, eller bedre (etter egen erfaring) 2 uker på hver plass.

Det å flytte ut eller ikke flytte ut når Dere går fra hverandre har som oftest en økonomisk faktor over seg. Hvem kan betale ut hvem av boligen og slike ting. Har du mulighet til det, og sr for deg at du kan klare deg økonomisk etterpå. Så er det muligens det beste for deg. Men dette vet ikke jeg, ettersom det ikke er mulig å spekulere i den økonomiske biten Deres da du ikke nevner dette.

Uansett, så må du igjenom familievernkontoret som nevnt over.

Har selv vært der, og har møtt begge deler der. Både den kvinnelige som dårlig skjult holdt med exen. (Det var faktisk så gale at selv min eks syntes det var litt for mye).

Til å møte en person som var både nøktern, forståelsesfull og kom med konkrete forslag som var veldig nyttige.

Som personen der nevnte. "Husk at før nå, så har Dere vært som ett land, som har snakket sammen med felles mål, til nå bli mere som 2 land som må bruke diplomati for å komme frem til de samme målene"

Noe som etter all egen erfaring stemmer veldig godt.

[Satyr]

...

Jeg skal forsøke å begrunne det, men det er selvfølgelig ikke lett å skrive nøytralt her. Hun har under flere krangler med barna (!) spurt dem om de ønsker hun skal flytte ut. Siste gangen svarte faktisk den eldste på 12 ja! Da forsvant hun ut døra, og etterlot seg tre hysteriske barn. Hun eldste angret selvfølgelig umiddelbart. Jeg forsøkte å roe dem, og fortalte dem at mamma kommer hjem når hun fryser. Det gjorde hun også (eller om hun angret, ikke vet jeg). Dette alene synes jeg er terror mot barna.

...

I det siste har hun da sagt at hun ikke har noe liv om vi skilles og truer med selvmord.

Her er jeg veldig uenig med den andre som skrev at hun nok kan ta selvmord. Dette kan like gjerne være manipulasjon.

Jeg tenker at det er viktig at du dokumenterer alt det hun sier og gjør. Skriv det ned. "Heldigvis" er eldstebarnet også et vitne. Alt dette vil bidra til at du kan vinne en barnefordelingssak, dersom du selv er skikket da.

S.

[Gjest Gjest]

Her er jeg veldig uenig med den andre som skrev at hun nok kan ta selvmord. Dette kan like gjerne være manipulasjon.

Jeg tenker at det er viktig at du dokumenterer alt det hun sier og gjør. Skriv det ned. "Heldigvis" er eldstebarnet også et vitne. Alt dette vil bidra til at du kan vinne en barnefordelingssak, dersom du selv er skikket da.

S.

Kan godt være manipulasjon, men om det ikke er det?

Er du villig til å ta risikoen og stå til ansvar etterpå og si at det skulle jeg ha sett?

Problemet da er selvfølgelig at det er for sent.

Når det gjelder slike ting så må det skaffes ekstern hjelp. Her kan man ikke synse på ting. Konsekvensen er alt for stor om du tar feil.

[Satyr]

Kan godt være manipulasjon, men om det ikke er det?

Er du villig til å ta risikoen og stå til ansvar etterpå og si at det skulle jeg ha sett?

Problemet da er selvfølgelig at det er for sent.

Når det gjelder slike ting så må det skaffes ekstern hjelp. Her kan man ikke synse på ting. Konsekvensen er alt for stor om du tar feil.

Enig med deg i at en medisinsk vurdering er på sin plass da. Dersom en som pårørende mener at vedkommende vil begå selvmord kan en

a) Si at ved selvmordstrussel FORLANGER en at vedkommende skal gå til fastlegen for en vurdering (en må selv forlange å være med)

b) Ved nekting av punkt a kan en så i samarbeid med fastlegge be om innlegging i psykiatrien på tvang (observasjonstid)

S

[Gjest navnelapp]

Eg vil tru at ein time hos familievernkontoret kan vere veldig nyttig. Du kan be om å få time hos ein mann viss du trur det vil gjere samtalen meir balansert. Mi erfaring frå vår samtale der er at den kvinnelege kuratoren var veldig oppteken av å markere balanse og løysingsstyrt dialog. Vi kom ut derfrå i betre humør enn då vi kom, og med ein avtale om samvær i handa.

Utfordringa her er dei psykiske problema som kona di kanskje har. Det er mogeleg at dei heller burde løysast i helsevesenet, men eg trur familievernkontoret er ein meir "nøytral" plass å byrje. Dei har lang erfaring, og vil kunne gje råd om vegen vidare. Det er også mogeleg for ein av foreldra å kome dit på eiga hand seinare om ein har behov for det. Lykke til!

[Gjest Fermina]

Her er vi blitt feilinformert igjen, og damens intensjion mot barna blir behandlet på en negativ måte, og dette er noe han fremmer..Dette kommer du IKKE langt med. Når man krangler og blir frustrert kan mange ende opp med å si ting i frustrasjon og sinne som man ikke mener.Det kan være frustrasjon over situasjonene DERE BEGGE er skyld i! Ingen gjør seg selv godt ved å dokumentere utsagn den andre parten gjør. Dette er rett og slett "inntregning av personens privatliv" og vil oppleves som svært negativ i en eventuell rettsak..

Jeg skjønner ikke hvorfor far på død og liv skal overta hovedomsorgen for barna etter et samlivsbrudd?

Hvis du mente hun ikke var skikket til å være mor, hvorfor har du da giftet deg med henne?

Dette utsagnet ditt er kommet som et resultat av at dere har det dårlig sammen , IKKE at hun er en dårlig mor..

Jeg syns du burde skamme deg som oppfører deg slik.En mor har all rett til hovedomsosrgen så fremt hun ikke mishandler barna sine og det tror jeg ikke er tilfellet her!

Samværsretten kan ingen ta fra deg uansett så lenge de ikke kan fremvise bevis på at du er uegnet som far. Når barna er 12 år bestemmer de selv hvor de vil bo.Så for din egen del så vil jeg anbefale å flytte ut men la damen få ha omsorgen for barna. det gavner ingen å rive dem ut av sitt nærmiljø hvor de har venner og skole.

Med mindre dere blir enige å bo i samme område og har 50% samvær hver,..

[Gjest Gjest_damen_*]

Jeg er kvinne og har sett "samme situasjonen" før.

Jeg vil på det aller sterkeste råde deg til å bli hos barna dine og evt få henne til å flytte ut. Alternativt tar du barna med deg når du flytter. Det er ingen automatikk i at hun skal ha hovedomsorgen, og når du nå i tillegg uttrykker den bekymringen du gjør så synes jeg at du skal følge intuisjonen din.

Om hun allerede nå, før noen har flyttet, bruker barna i spillet sitt så kan jeg love deg at det bare blir værre. Hun vil utvilsomt dra de ned sammen med seg, og har du først "gitt de fra deg" så starter du i oppoverbakke om du vil ha de tilbake.

Mekling må du på uansett, og det vil kanskje hjelpe deg å sortere tankene dine. I tillegg kan det kanskje være greit å kontakte en advokat og høre litt om dine rettigheter og hvordan du skal gå frem.

Paradokset her er at en kvinne uten problem pakker sine og barnas ting og flytter ut, men om en mann gjør det samme så er det nærmest uhørt!

Kjemp for barna dine. Det er det viktigste du noen ganger kommer til å gjøre.

Lykke til.

[Gjest Gjest_mann_*]

Idiot. *rister på hodet*

Du kan kalle meg idiot eller hva du vil, jeg bryr meg ikke. (Trodde at forum var til for å diskutere, ikke å sjikanere)

MEN jeg har erfaring fra dette og vet hva jeg prater om.

Hvis du vil ha hovedomsorg så IKKE flytt ut uten barna.

Ikke bare stiller du svakt når du ikke lenger bor i huset der barna har sitt nærmiljø, men du kan også risikere at moren klarer å snu barna mot deg. Barn er lett å manipulere i den alderen.

Kjemp for dine barn, det er nå det gjelder, senere vil det være forsent.

[Gjest Gjest_bergensjenta_*]

Her er jeg veldig uenig med den andre som skrev at hun nok kan ta selvmord. Dette kan like gjerne være manipulasjon.

Jeg tenker at det er viktig at du dokumenterer alt det hun sier og gjør. Skriv det ned. "Heldigvis" er eldstebarnet også et vitne. Alt dette vil bidra til at du kan vinne en barnefordelingssak, dersom du selv er skikket da.

S.

Det trodde jeg også når eksen min truet med å ta selvmord.

Dagen etterpå fikk jeg telefon fra foreldrene hans om at han var død..

Det er nå 3år siden,men klandrer forsatt meg selv for at jeg ikke tok truslene hans seriøst!