Hvordan er det å være "ung mor"?

[Gjest Gjest_Emilie_*]

Hvordan går det med utdannelse?

fordeler?

ulemper?

Nysgjerrig!

[Eliisa]

Hva regner du som ung? Jeg var 23 når småen kom

Utdannelse: Jeg er i fødselspermisjon nå, men når jeg drar tilbake på skolen så har jeg et år igjen på masteren min. Tror det kommer til å gå helt fint. Siden jeg har litt fleksible dager, fører det til at småen slipper de aller lengste dagene i barnehagen og vi kan kose oss litt ekstra hjemme. Har jobbet meg opp til å få foreldrepenger fra NAV og får støtte fra lånekassen, så jeg har mer enn nok å rutte med. Sliter ikke økonomisk, for å si det slik.

Fordeler:

- Jeg har masse ekstra energi og synes ikke det er så slitsomt med en liten gutt på 7 mnd.

- Besteforeldrene er unge og sitter gjerne barnevakt en hel helg, noe alle synes er en flott ordning. Småen får et godt forhold til dem og vi får en helg til å pleie oss selv og forholdet vårt. Til og med oldeforeldrene er unge nok til å nyte han.

- Man kommer seg veldig raskt etter fødsler som regel. Kroppen er skapt for å få barn når man er rundt 20-25 år.

- Man er ikke så gammel når barna får sine egne barn og flytter ut.

- Det gikk også opp et lys for meg når jeg fikk barn, jeg ble ordentlig voksen. Kuttet ut alt drama og venner som ikke var gode osv. Fått et generelt mye bedre og mer innholdsrikt liv.

Ulemper:

- Man møter endel fordommer rundt omkring og alle tror de vet bedre enn deg, siden du ikke er 30+ og har hytte på fjellet.

- Det er ikke en selv som prioriteres lengre..

Ellers må jeg bare si at jeg gjør ca det samme sosialt som jeg gjorde før jeg fikk barn. Jeg er ute på kafeer med venninner (med og uten barn), vi drar på hytteturer, reiser på ferier osv. Planlegger til og med en 10 dager tur til Kenya uten unge (når han blir 2 år!). Mange som tror livet stopper opp når man er unge, men det er jeg veldig uenig i. Det blir det man gjør det til selv

[Gjest Gjest]

Jeg lurer også på hva du mener med "ung mor"?

Jeg var tobarnsmor da jeg var ferdig med studiene (26 år) ett år forsinket.

Jeg ser hverken store fordeler eller ulemper med å ha blitt mor så tidlig, eller under studier.

[~white lady~]

Hvordan det går med utdannelsen når man er ung mor?

Vel, jeg var ferdig utdannet og hadde jobbet et år da jeg fikk barn, men var likevel ung, 22 år. Snuser nå på videreutdannelse, og ser ikke noen ulemper ved å studere når man har barn.

Da er det verre for de som ikke fullfører (eller får begynt) på vgs, de ender ofte opp i ufaglærte, dårlig betalte jobber. En del av de kommer seg aldri ut i jobb, men lever på sosiale stønader, noe som jeg ser på som veldig uheldig.

Er man gravid student og har lån ifra lånekassen er man ganske heldig stilt. Lånekassen tilbyr både permisjon, fødselspenger og forsørgerpenger, i tillegg til at en god del av lånet blir omgjort til stipend.

Det kan derfor ofte lønne seg å få barn som student, i tilegg til at man har kortere dager og større fleksibilitet. (Og mange studiesteder tilbyr også barnehageplass.)

Er du i jobb når du får barn får du foreldrepenger om du har jobbet i minst 6 mnd før fødsel, hvis ikke får du engangsstønaden på 35 tusen.

[Gjest Dhanu]

Må vel kvalifisere til ung mor, var 18, nesten 19, da gullet ble født. Vært helt alene om henne helt til hun var 8 år. Rakk akkurat å fullføre vgs før hun kom.

Studier: Kjempetungt. Tok tunge studier så jeg kan vel takke meg selv, men jeg prioriterte det fordi det ga meg muligheten til å jobbe med det jeg ønsket etterpå.

Økonomi: Det gikk akkurat rundt, med stram økonomistyring.

Fordel: Unge besteforeldre på begge sider. Jeg var ung og energisk og hadde masse å gi.

Ulempe: Var konstant sliten av å være alene om alle bekymringer og alt ansvar.

Det tyngste var alle fordommene. Det er utrolig tungt å få fordommer slengt etter seg av fremmede når man vet med seg selv at man faktisk er en god mor. Og at "alle" glefset om at jeg vasset i statlige støtteordninger når det faktisk var et konstant mareritt å få endene til å møtes.

[Kosteskaft]

Var 23, om det er ungt da.

Fordeler:

- masse energi, besteforeldre passet barnet, barnet overnattet hos venner. Så vi har hatt mye fritid vi foreldre. (festivaler, konserter, etc)

- reist til storbyer, gjort mange ting sammen med barnet. Ting som vi ville gjort hvis vi ikke hadde hatt barn.

- nå er jeg fremdeles ung, mens barnet er 11 år og klarer seg selv mer og mer.

- fikk såpass struktur på livet, at jeg tok utdannelse ETTER at barnet var født. Gikk veldig fint det.

Ulemper:

- var nok vedlig usikker og redd. Så førte til at jeg ble veldig opptatt av at alt skulle gjøres på min måte og slapp ikke pappan til nok, spesielt i begynnelsen.

- fødselen er et kaptitel for seg selv.. men tror det også hang sammen med usikkerhet og redsel for ikke strekke til.

Følte ikke at jeg ble sett ned på eller noe. Men det var en liten baby-bølge på den tiden så det har nok en sammenheng.

Økonomi gikk helt fint, brukte jo ikke penger på fyll og fanteri lengere! Små barn er ikke dyre, de koster først skikkelig når de er eldre, hehe!

[Nigo-san]

En morsom "fordel" ved å være ung mor er når ungene blir litt større, og forskjellen i alder på foreldremøtedeltakerne blir veeeeldig tydelig

Økonomisk og utdannelsesmessig var det tøft. Men det var nok tøffest for meg, barna hadde det veldig bra med en mor som hadde bedre tid og ikke så mye stress som med jobb.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt denne påstanden om å "ha energi". Tror faktisk jeg har mye mer energi nå som 30 åring enn jeg hadde da jeg var 20.

[Minnimusepus]

Utdannelse

Jeg var 20 da vi fikk gutten vår og var ferdig med vgs samt 1 1/2 år av lærlingtiden min. Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til jobb for å bli ferdig med utdanningen. Har ca et halvt år igjen. Etter dette vil jeg muligens finne meg en ny jobb med litt mer ansvar samt jobb fra 08-16. (jobber skiftarbeid nå)

Fordeler

- jeg er ung og har masse energi og tid til ungen(e)

- tror unge mødre også er litt mer "frigjorte" enn eldre mødre.

- når ungene blir store og får egne barn får de masse glede av oss

som er unge besteforeldre (har selv "unge" foreldre og er veldig

glad for det

Ulemper

Den eneste ulempen er vel de eldre mødrene som ser ned på en å tror de er såmye bedre. Det lærer en seg å takle etterhvert, men kan være sårende helt i starten.

[Gjest Gjest]

Fordeler

- jeg er ung og har masse energi og tid til ungen(e)

- tror unge mødre også er litt mer "frigjorte" enn eldre mødre.

- når ungene blir store og får egne barn får de masse glede av oss

som er unge besteforeldre (har selv "unge" foreldre og er veldig

glad for det

1. Hvor lite energi regner du med å ha om ti år? Jeg har i alle fall ikke merket noen nedgang i hvor mye energi jeg har til ungene. Mulig jeg har litt mer nå siden jeg ikke er så inne i "finne meg selv og ta utdannelse"-løpet-

2. Min erfaring er faktisk at det er de eldste som er mest "frigjorte". De yngre jeg har møtt er overraskede tradisjonelle. Og gjerne litt for utsikre til å ta "uventede" valg.

3. Jeg har svært unge foreldre, men de er ikke tilgjengelige besteforeldre likevel, da de er alvorlig syke. Så det punktet kan man desverre ikke planlegge seg til. Venner med minst 15 år eldre foreldre har mye mer hjelp enn oss, siden deres foreldre er frisk. Så tilfeldigheter (ang helse ol) teller mer enn alder.

[Minnimusepus]

1. Hvor lite energi regner du med å ha om ti år? Jeg har i alle fall ikke merket noen nedgang i hvor mye energi jeg har til ungene. Mulig jeg har litt mer nå siden jeg ikke er så inne i "finne meg selv og ta utdannelse"-løpet-

Regner ikke med jeg kommer til å ha like mye energi som jeg har nå, det gjør jeg faktisk ikke. Jeg ser bare på flere eldre mødre som er mer slitne enn det mange av oss unge er.

2. Min erfaring er faktisk at det er de eldste som er mest "frigjorte". De yngre jeg har møtt er overraskede tradisjonelle. Og gjerne litt for utsikre til å ta "uventede" valg.

Da har vi forskjellig syn på dette punktet, it's as simple as that Kjenner du mange unge mødre? Må bare spørre, for jeg hører flere av de eldre som faktisk sier det samme som meg.

3. Jeg har svært unge foreldre, men de er ikke tilgjengelige besteforeldre likevel, da de er alvorlig syke. Så det punktet kan man desverre ikke planlegge seg til. Venner med minst 15 år eldre foreldre har mye mer hjelp enn oss, siden deres foreldre er frisk. Så tilfeldigheter (ang helse ol) teller mer enn alder.

Tatt i betraktning sykdom etc, så har iallefall jeg mer glede av mine foreldre, samt at ungene har mer glede av besteforeldre, når de er yngre. Man kan aldri forutsi om noen blir syke etc, så det er ikke noe vi tar høyde for nå. Det får vi ta når den tid kommer.

[~white lady~]

1. Hvor lite energi regner du med å ha om ti år? Jeg har i alle fall ikke merket noen nedgang i hvor mye energi jeg har til ungene. Mulig jeg har litt mer nå siden jeg ikke er så inne i "finne meg selv og ta utdannelse"-løpet-

2. Min erfaring er faktisk at det er de eldste som er mest "frigjorte". De yngre jeg har møtt er overraskede tradisjonelle. Og gjerne litt for utsikre til å ta "uventede" valg.

3. Jeg har svært unge foreldre, men de er ikke tilgjengelige besteforeldre likevel, da de er alvorlig syke. Så det punktet kan man desverre ikke planlegge seg til. Venner med minst 15 år eldre foreldre har mye mer hjelp enn oss, siden deres foreldre er frisk. Så tilfeldigheter (ang helse ol) teller mer enn alder.

Jeg tror også at man kan ha like mye energi i 30 årene som i 20 årene. Man er jo ikke gammel og grå som 35 åring, akkurat.

Det er vel heller når man kommer opp i slutten av 40, begynnelsen av 50 årene at det merkes, da har jeg hørt flere som sier at de er så glad småbarnstida er over og at de aldri hadde orket det om igjen.

[Minnimusepus]

Enig med deg nigo-san. Nå spørs det jo hvor grensa går mellom unge og litt eldre mødre, men jeg hadde et par stykker i klassen min med eldre foreldre. Hun unnlot faktisk å gi beskjed om foreldremøter etc fordi hun var flau for å ha dem med. Nå var nok de over gjennomsnittet gamle da, men alikevel.

[Gjest Gjest]

Jeg ble selv mor som 28 åring, noe jeg synes er helt perfekt.

Hun som var 22 og hadde både samboer og nesten fullført udannelse ser jeg mer på som samme kategori som meg selv. Fra 23 synes jeg man har kommet i mer "normal alder".

Har vært på barselgruppe med en del i alderen 18-21 og de må jeg si at jeg synes ulidelig synd på. Uten utdannelse, erfaringer fra voksenlivet, stabil barnefar osv.

Kjenner at jeg er langt mer tolerant og fleksibel enn disse. Rett og slett fordi jeg har et erfaringsgrunnlag litt ut over "livet hjemme". Merker også at jeg har en større kapasitet -noe jeg tror skyldes erfaring fra studier og arbeidsliv.

[Minnimusepus]

Jeg ble selv mor som 28 åring, noe jeg synes er helt perfekt.

Hun som var 22 og hadde både samboer og nesten fullført udannelse ser jeg mer på som samme kategori som meg selv. Fra 23 synes jeg man har kommet i mer "normal alder".

Har vært på barselgruppe med en del i alderen 18-21 og de må jeg si at jeg synes ulidelig synd på. Uten utdannelse, erfaringer fra voksenlivet, stabil barnefar osv.

Kjenner at jeg er langt mer tolerant og fleksibel enn disse. Rett og slett fordi jeg har et erfaringsgrunnlag litt ut over "livet hjemme". Merker også at jeg har en større kapasitet -noe jeg tror skyldes erfaring fra studier og arbeidsliv.

På vår barsengruppe er vi 5 stykker og vi er alle jevngamle. Den eldste er 26,23,22,21 og 21. Kun en av oss er alenemamma med såkalt "ustabil" far

Vi har alle et stabilt forhold og har vært sammen med barnefar mange år. Selv er jeg 21, har vært sammen med barnefar i snart 5 år, er gift og vi kjøpte oss hus i sommer. Har kun et halvt år igjen av utdanningen, så jeg føler jeg har like mye erfaring som den eldste på 26. Igjen er det jo store forskjeller. Jeg er kanskje ikke en typisk 21-åring og ikke føler jeg meg som en heller.

De fleste av mine venninner har fått barn tidlig og er i akkurat samme situasjon som meg, med mann og stabilt forhold. Nå blir det vel gjerne sånn at man finner de som er mest lik en selv når en kommer ut i voksenlivet. Jeg gidder ikke og har heller ikke gjort det på flere år å rave rundt fra fest til fest. Det livet passer ikke meg rett og slett.

[Gjest Gjest]

Jeg ble selv mor som 28 åring, noe jeg synes er helt perfekt.

Hun som var 22 og hadde både samboer og nesten fullført udannelse ser jeg mer på som samme kategori som meg selv. Fra 23 synes jeg man har kommet i mer "normal alder".

Har vært på barselgruppe med en del i alderen 18-21 og de må jeg si at jeg synes ulidelig synd på. Uten utdannelse, erfaringer fra voksenlivet, stabil barnefar osv.

Kjenner at jeg er langt mer tolerant og fleksibel enn disse. Rett og slett fordi jeg har et erfaringsgrunnlag litt ut over "livet hjemme". Merker også at jeg har en større kapasitet -noe jeg tror skyldes erfaring fra studier og arbeidsliv.

Synes du er utrolig negativ angående unge mødre.

Jeg er selv 20år og gravid, samboeren min blir 24 snart. Vi har vært sammen i 2,5år. Vi har selv tatt valget om å bli foreldre, så det er ikke noe "uhell".

Samboeren min har ett år igjen av bachelorgraden sin, og om jeg kommer inn der jeg vil har jeg bare ett år igjen før jeg er autorisert helsesekretær(der har man ikke lærlingtid heller).

Jeg raste fra meg med festing og slik før jeg ble 18år og flyttet på kristen folkehøgskole og sambo er ikke helt drikke seg full på fest typen, så tviler på at dette kommer til å bli noe savn.

Bare fordi vi ikke er helt ferdig utdannet, stabil jobb, eier egen leilghet eller hus, har stasjonsvogn og hund føler jeg ikke akkurat at det er "ulidelig" synd på oss.

[Gjest Gjest]

Litt off topic, men i en artikkel i Aftenposten om "unge mødre" som velger å være hjemme med barna, var moren i eksempelet 35 år (og fikk vel den første sånn anslagsvis da hun var 29) . Jeg tenker ikke på det som "gammelt" eller sent, men heller ikke spesielt ungt i denne sammenhengen. De fleste er jo ferdig med utdanning og har noen års arbeidserfaring i den alderen.

Ellers er det ikke så mye jeg kan bidra med i tråden, da jeg er over 30 og ikke har barn Men en ting jeg kan si, er at det er jo ikke sikkert man er i en så veldig mye bedre situasjon når man er eldre, f eks kjenner jeg relativt mange på min alder som er single eller i ferd med å ta utdanning nr to fordi det forrige yrket av en eller annen grunn ikke er aktuelt lengre. Så lenge en er fornuftig av seg, kan ta ansvar, klarer å passe økonomien ved å leve etter evne og ønsker seg barn, så har i hvert fall ikke jeg noe negativt å si... å fullføre utdanning klarer de fleste som vil det, også mens de har små barn, eller når barna begynner å bli større.

[Gjest Gjest_Berit_*]

Ble alenemor før jeg var 18. Var mange ganger fortvilet til magen vokste, da var jeg bare lykkelig gravid. Ble harde år med skolegang, men det er vel harde tide å jobbe også når en har små barn? Fikk senere mann og 2 barn til. Har aldri angret på å bli ung mor.

[Gjest yojo]

Jeg fikk også barn før jeg var 18. Jeg tok 10 mnd permisjon fra videregående, og har gått på skole hele tiden. Nå leverer jeg bachelor oppgaven min om 2 uker

Det blir hva man gjør det til selv.. Jeg har ikke angret på at jeg ble tidlig mamma.

[Gjest Gjest_Aurora_*]

Jeg har ikke barn selv, men har hatt en ung mor.

Mamma ble 22 4 dager før jeg ble født. Og har vært en kjempe mamma! Hun var da gift, og ferdig utdannet. De hadde vel prøvd serisøst i ca 1 år da jeg ble født. Og tror ikke mamma hadde vært noen dårligere mor om jeg ble født da hun var 21.

Jeg har 3 søsken. 2 brødre som er 2 år yngre enn meg. Og en søster som en nesten 5 år yngret. Mamma var da 27 da hun fikk den siste.

Hun var hjemme med oss en del år år før hun valgte å skaffe seg studiekompetanse og deretter studere på universitetet. Så absolutt alt er mulig!